Seminarfest for Darwin

I dag feires Darwin Day; en feiring av vitenskap og fornuft som markeres over hele verden på fødselsdagen til evolusjonsbiologen Charles Darwin.

Siden vi i år feirer 200-årsjubileum for Darwins fødsel og 150 år siden publiseringen av hovedverket ”On the Origin of Species” tyvstartet man i går på Universitetet i Oslo med en åpen foredragsrekke om Darwin.

Foredragsrekken som startet i går og fortsetter til og med i morgen, omfatter ikke bare Darwin og hans påvirkning på vår tid, men også hvilke av hans samtidige som påvirket ham – blant annet forskere som Jean–Baptiste de Lamarck og Alfred Russel Wallace.

I tillegg finner man på menyen nye problemstillinger innen biologien, samt eksempler på evolusjonsteoriens påvirkning på andre vitenskaper som økonomisk spillteori og robotikk, og skepsisen til evolusjonslæren og vitenskapen som finnes i dag.

Skepsis

Etter innledning, en liten hilsen fra Darwins hjemland ved Englands ambassadør David Powell, og en liten ”snikreklame” ved professor Nils Chr. Stenseth for den nye boken ”Darwin: verden ble aldri den samme”, var det denne skepsisen som ble satt under lupen av Professor John D. Miller fra Michigan State University.

Miller har i tredve år forsket på folks holdninger til vitenskap, og har siden 1985 gjennomført undersøkelser av amerikanere og europeeres holdninger til vitenskap og evolusjonslæren.

Funnene Miller presenterte kan kanskje nettopp derfor virke en smule nedslående for mange.

Siden 1985 har nasjonale utvalg av amerikanere blitt spurt hvorvidt påstanden om at mennesker har utviklet seg fra dyr er riktig eller feil, og hvorvidt respondenten er ”sikker” eller ”ikke vet”.

Flere land

Resultatene fra disse spørreundersøkelsene har så blitt sammenlignet med data fra ni Europeiske land i 2002, og 32 europeiske land i 2005, samt en nasjonal undersøkelse i japan fra 2001.

Funnene viser at antallet amerikanere som aksepterer ideen om evolusjon har gått tilbake fra 45 prosent til 40 prosent i løpet av tyve år. I samme periode har også antallet som fornekter tanken om evolusjon gått ned, fra 48 prosent til 39 prosent.

Tallet som derimot stiger, er de som ikke vet hva de skal mene, som har gått fra 7 prosent i 1985 til 21 prosent i 2005.

I løpet av denne perioden har man endret spørsmålsstilling fra sant/usant til flere valgmuligheter. I 1993 og 2001 kunne respondentene si at utsagnet var ”definitivt sant”, ”trolig sant”, ”trolig usant” eller ”definitivt usant”, eller at de ikke visste eller var usikre.

Omtrent en tredjedel avslo ideen om evolusjon, mens bare 14 prosent hevdet at teorien var ”definitivt sann”, noe som plasserer omtrent 55 prosent i en mellomkategori av tvilere.

I Japan og Europa ser bildet annerledes ut. Stilt ovenfor den enkle sant/usant valgmuligheten, svarer betydelig flere europeere at de tror på evolusjonsteorien.

På Island, og i Danmark, Sverige og Frankrike, sier over 80 prosent at de aksepterer tanken om evolusjon. Det eneste europeiske landet som i sammenligning plasserer seg under USA på skalaen, er Tyrkia.

Bokstavelige amerikanere

Miller grunngir den amerikanske skepsisen med signifikante forskjeller, både mellom en mer bokstavelig bibeltolkning i USA kontra en metaforisk i Europa, og igjen den viktige rollen evolusjonsspørsmålet har fått som et kjernespørsmål på den republikanske høyresiden i amerikansk politikk. Det er med på å opprettholde et negativt fokus i befolkningen på evolusjonsteorien.

Basert på dataene har Miller og hans team også sett etter sammenfall mellom en negativ holdning til evolusjon og en negativ holdning til vitenskap, men konkluderer med at det ikke er det.

Forskerne stilte også opp en rekke alternative utsagn om vitenskap, som for eksempel: ”Vitenskap og teknologi gjør livet sunnere, lettere og mer komfortabelt” , ”Vitenskap får levemåten vår til å forandre seg for raskt”, ” og ”Selv om den ikke medfører noen umiddelbare fordeler, bør vitenskapelige undersøkelser som gir ny kunnskap støttes av myndighetene”.

Her viste amerikanerene seg tvert imot meget positive til vitenskap, mens mange europeere  plasserte seg i tviler-kategorien, uavhengig av ståsted i forhold til evolusjon.

Opplysning viktig

- Om forrige århundre var fysikkens århundre, er vi nå inne i biologiens, sa Miller avslutningsvis.

For nettopp biologiske problemstillinger knyttet til temaer som for eksempel stamcelleforskning vil være stadige temaer for debatt i tiden fremover. Derfor er folks kunnskap og holdninger knyttet til dette svært viktig for den offentlige debatten rundt slike temaer.

- Gitt rollen bioforskning vil ha i det 21. århundre, vil enhver utbredt tvil eller forvirring rundt evolusjon være urovekkende. Det er viktig å gjenkjenne årsakene til denne tvilen, og å imøtegå og påpeke den gjennom både formell skolering og i alternative diskurser som print, media og internett, oppfordret Miller til slutt.

Les mer om rapporten “Public acceptance of Evolution” i Science.