Folkeforskning, eller citizen science, går ut på at folk flest samler inn informasjon eller på andre måter bidrar til forskning. Dette kan gi profesjonelle forskere mye materiale å jobbe videre med.

Men hvordan får forskerne mest mulig ut av all informasjonen?

– Vi jobber med såkalt citizen science innen biodiversitet. Vi ser på hva vi som forskere kan gjøre med observasjoner som entusiaster rapporterer inn, sier doktorgradskandidat Wouter Koch ved Fakultet for naturvitenskap på NTNU.

Koch er med i ett av ni forskningsprosjekter som har med såkalt digital transformasjon å gjøre. Det betyr mer eller mindre at du skal gjøre verden enda mer digital enn den allerede er. Kochs prosjekt tar for seg biodiversitet eller artsmangfold.

– Jeg har selv hatt citizen science som hobby i mange år, så det er nok ikke helt tilfeldig at jeg endte opp med dette prosjektet, mener Koch.

Folkeforskning gir massivt materiale

Den store hagefugltellingen er blant de største folkeforskningsprosjektene.

Over 10 000 fugleinteresserte deltar hvert år. Den siste helga i januar teller entusiaster fra hele landet fugler som de ser i hagen sin.

Denne tellingen har pågått helt siden 2008. Brukt riktig kan den gi mye nyttig informasjon om hvordan det står til med fuglebestandene våre.

– Hagefugletellingen er et kjempebra eksempel i denne sammenhengen og ikke bare fordi det er folkeforskning, der alle kan bidra. Men fordi hagefugltellingen bruker en fast metode og gjennomfører prosjektet i samme perioden hvert år i mange land. Dette åpner det for sammenligninger slik at vi kan få viktig informasjon om status og trender, sier Koch.

Du kan for eksempel lese om en art øker eller minker i antall, men også om arter sprer seg eller holder seg til andre områder enn før.

– Vi har alt fra biologer til statistikere som ser på dette fra sitt fagfelt. Selv jobber jeg med identifisering av arter ved hjelp av kunstig intelligens, sier Koch.

Det første resultatet av arbeidet hans er en side hos Artsdatabanken som kan hjelpe til med å identifisere bilder av viltlevende arter som du finner i Norge.

Store mengder data

– Masse data kommer fra citizen science, mye mer enn forskningen har produsert, så det er en enorm ressurs. Men noen ganger kan det være utfordrende å jobbe med fordi dokumentasjon, spredning og så videre varierer mer, sier Koch.

Alt dette blir for mye å behandle manuelt. Forskerne ved NTNU skal altså bidra til at materialet blir brukt best mulig.

Professor Bob O’Hara ved Institutt for matematiske fag på NTNU koordinerer forskningsprosjektet innenfor digital transformasjon.

Han sier folkeforskere samler inn store mengder data fra naturen. Det gjelder ikke bare undersøkelser som Hagefuglprosjektet, men også andre observasjoner.

– Mange fuglekikkere vil for eksempel føre en liste over hvilke arter de har sett. I den digitale verdenen finnes det flere verktøy for å hjelpe dem med å dele disse listene med resten av verden, sier O’Hara.

Må dokumentere for å forstå

Økologer, folk som studerer levende veseners forhold til miljøet, vet godt om de store mengdene med data som samles inn. Det gjelder ikke bare av fugler, men også pattedyr, planter, insekter og andre arter.

– Økologene er så klart bekymret for nedgangen i artsmangfoldet. En grunnleggende del for å forstå det som skjer, er simpelthen å dokumentere det. Dette krever mye arbeid, og verden er så stor at profesjonelle folk ikke kan rekke over mye av det. Så folkeforskning ser ut til å være en verdifull ressurs, sier professor O’Hara.

Smarte metoder

Prosjektet til Wouter Koch skal altså se på hvordan vi kan bruke data fra folkeforskning sånn at vi kan få fornuftig informasjon av det.

– Dataene er ofte ikke perfekte, men vi jobber med smarte metoder for å ta oss av den delen av saken og ser på hva slags informasjon vi kan få ut og deretter presentere for publikum, sier O’Hara.

Om prosjektet

NTNU finansierer prosjektet, men jobber sammen med Artsdatabanken og Norsk institutt for naturforskning (NINA), siden begge disse organisasjonene er interessert i både å samle inn og bruke data fra folkeforskning.

Artikkelen er produsert og finansiert av NTNU

NTNU er én av 77 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Fikk du med deg disse sakene fra NTNU?

• 

  Styresammensetning: Dette er avgjørende for om bedrifter tar samfunnsansvar

• 

  Lønner det seg for kommunen å kjøpe private tjenester?

• 

  Slik finner forskere ut hva som gjør mennesker syke, over hele verden

• 

  Slik kan du redusere strømregningen

• 

  1.000 dager med krig i Ukraina – hva nå?

• 

  – Kvinner som har mistet et barn, fortsetter å få reklame og påminnelser om barnet som skulle vært der

Les flere saker fra NTNU her.