Denne artikkelen er produsert og finansiert av NIBIO - les mer.

– Vi er en ganske liten gjeng av godt voksne, litt nerdete forskere, sier Torstein Kvamme.
– Vi er en ganske liten gjeng av godt voksne, litt nerdete forskere, sier Torstein Kvamme.

Barkbilleekspert: – Det er faktisk ikke så mange taksonomer igjen

Torstein Kvamme har viet mye av sitt liv til å samle, studere og klassifisere maur, barkbiller og andre skogsinsekter. – Nå er det på tide å sette den tradisjonelle taksonomien på dagsordenen, mener han.

Spesialrådgiver Torstein Kvamme i NIBIO er en del av et lite europeisk nettverk av barkbilleforskere som er opptatt av klassifikasjon – taksonomi, faunistikk og nomenklatur – de gamle basisfagene innen zoologien.

Taksonomi er anvendelsen av og læren om klassifisering.

– Det er faktisk ikke så mange taksonomer igjen. Innenfor barkbiller er vi en ganske liten gjeng av godt voksne, litt nerdete forskere, som sammen og hver for seg, har studert og beskrevet flere nye arter for vitenskapen, forteller han.

Denne gjengen treffes ikke like ofte som forskerne som jobber med den anvendte delen. Det vil si bekjempelse, populasjonsmodeller og slike ting.

Tradisjonell taksonomi og moderne DNA-studier må gå hånd i hånd

– Noen tror at man kan droppe de tradisjonelle fagene og bare satse på molekylærbiologi og DNA-studier. Det er ikke sant. Vi trenger begge deler, understreker Kvamme.

– For det første er det veldig mange ting man ikke kan svare på kun ved hjelp av DNA. For eksempel kan man ikke si noe om et individs atferd eller detaljerte utseende. Man må alltid ha noe å sammenligne med, fortsetter han.

Kvamme forklarer at hvis man for eksempel skal kunne knytte en DNA-sekvens til en bestemt art eller underart, må noen ha beskrevet denne arten først. Bruken av vitenskapelige navn er eksempelvis regulert av internasjonale regler. Navnene knytter seg til den klassiske taksonomien og ikke DNA-sekvensene.

Torstein Kvamme studerer barkbiller fra NIBIOs samlinger.
Torstein Kvamme studerer barkbiller fra NIBIOs samlinger.

Derfor mener han den klassiske taksonomien viktig.

– Det magiske er imidlertid at vi nå faktisk har to uavhengige metoder som kan supplere hverandre. Disse er helt uavhengige og kan brukes til å teste hverandre.

Han forteller at dette allerede har ført til store endringer i systematikken. Videre vil det føre til flere store endringer i fremtiden. Ikke minst for systematikk på slekts-, familie- og ordensnivå har DNA-studier spilt en vesentlig rolle for å reorganisere systemene.

Er taksonomer en utdøende rase?

Den moderne taksonomien startet med Carl Linnaeus i 1758. Han klargjorde artsbegrepet og laget et system for navnsetting og klassifikasjon av arter.

– Å jobbe med taksonomi er mye mer enn bare å kunne klassifisere, forteller Kvamme.

Det vil omfatte fagbegrepene morfologi, disseksjon og forståelse av regler for såkalt nomenklatur. Morfologi er læren om ytre form, disseksjon er å skjære opp, mens nomenklatur er systematisk navngiving.

– Man må tilbringe mye tid i samlinger. Og i tillegg må man like å være en del i felt.

Europeiske barkbilleeksperter samlet på Ås. Fra venstre: Lawrence Richard Kirkendall (Universitetet i Bergen, Norge/USA), Mathias Just Justesen (Københavns Universitet, Danmark), Massimo Faccoli (Universitetet i Padova, Italia), Åke Lindelöw (Sveriges Lantbruksuniversitet/Sverige), Boris Hrasovec (Universitetet i Zagreb/Kroatia), Torstein Kvamme (NIBIO/Norge) og Miloš Knížek (Forestry and Game Management Research Institute/Tsjekkia).
Europeiske barkbilleeksperter samlet på Ås. Fra venstre: Lawrence Richard Kirkendall (Universitetet i Bergen, Norge/USA), Mathias Just Justesen (Københavns Universitet, Danmark), Massimo Faccoli (Universitetet i Padova, Italia), Åke Lindelöw (Sveriges Lantbruksuniversitet/Sverige), Boris Hrasovec (Universitetet i Zagreb/Kroatia), Torstein Kvamme (NIBIO/Norge) og Miloš Knížek (Forestry and Game Management Research Institute/Tsjekkia).

Kvamme forteller at å jobbe i naturhistoriske samlinger kan fort være en litt introvert, langsom ting. Taksonomi er ikke kunnskap du kan lese deg til. For å bli god til å bestemme dyr må du jobbe med materialet over tid.

– Dette er en type erfaringslæring som du må drive med lenge før du blir ordentlig god. Derfor tar det nok litt tid før det blir ordentlig gøy også, sier han.

Kanskje det er derfor det ikke så lett å rekruttere nye folk til dette faget?

Nye arter å finne – også i Skandinavia

Kvamme mener at det fortsatt finnes nye arter som ennå ikke er beskrevet – også her i Skandinavia.

– Vi har jo allerede funnet flere.

For eksempel en ny «arktisk» art barkbille. Merkelig nok også i grupper som tidligere har vært veldig godt studert. Kvamme sier mange nok tenker at det ikke er så mye nytt å finne siden de fleste grupper er godt undersøkt i vår del av verden.

Et utvalg individer av arten tolvtannet barkbille (Ips sexdentatus) i NIBIOs samlinger.
Et utvalg individer av arten tolvtannet barkbille (Ips sexdentatus) i NIBIOs samlinger.

– I tropiske og subtropiske strøk er det mange arter som ennå ikke er beskrevet. Nesten uendelig mange. I tillegg er det fortsatt mulig å finne fram til nye arter ved å finkjemme de naturhistoriske samlingene rundt omkring i verden, sier barkbilleeksperten.

Han mener det er massevis av jobb å gjøre for fremtidens taksonomer. Han har iallfall ikke tenkt å kaste inn årene riktig ennå.

Systematikk i biologi

Systematikk i biologi er inndelingen av alle livsformene på jorda i grupper som arter, slekter, familier og ordener. Dette er et hierarkisk system der en eller flere arter hører til en slekt, en eller flere slekter hører til en familie, og så videre. For eksempel hører arten stor granbarkbille (Ips typographus) til slekten Ips som igjen tilhører underfamilien barkbiller i familien snutebiller, Curculionidae.

Fagfeltet systematikk omfatter også metodene som brukes for å sortere jordas biologiske mangfold i ulike grupper. Målet med systematikk i biologien er å systematisere kunnskapen om organismene som finnes på jorda. En felles systematikk gjør det mulig å kommunisere presist om:

  • nye arter som oppdages for vitenskapen
  • hvilke arter som er utrydningstruet
  • hvilke arter som er funnet på et geografisk område
  • hvilke arter som er i nær slekt med hverandre

Klassifikasjon og taksonomi står sentralt i arbeidet med å systematisere livet på jorda.


Kilde: www.snl.no

Powered by Labrador CMS