Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) og Statens vegvesen går grundig til verks når de holder helsetilstanden til vassdragene ved Sollihøgda-prosjektet under kontinuerlig oppsikt i hele anleggsperioden.

Sju automatiske målestasjoner

– Vi overvåker miljøtilstanden i alle bekkene som mottar avrenning fra anlegget. Det gjøres ved automatisk måling av vannkvalitet, samt uttak av vannprøver og undersøkelser av biologien i elvene.

Med biologien menes bunndyr, begroingsalger og fisk, mens det i Holsfjorden er plankton.

Det forteller prosjektleder for miljøovervåkingen av E16 Bjørum-Skaret, Johanna Skrutvold fra NIBIO. Det er de som gjennomfører overvåkningen på vegne av prosjektet.

– Vi i prosjektet ser også at det er positivt å ha med en tredjepart inn i miljøovervåkningen og spesielt et så faglig dyktig team som i NIBIO, sier ytre miljørådgiver i Statens vegvesen, Ida Viddal Vartdal.

Foruten Statens vegvesen og NIBIO er også entreprenøren Skanska med i arbeidet.

Sender sms-varsel

– Vi har til sammen sju automatiske målestasjoner i bekkene som måler surhetsgrad, ledningsevne, vanntemperatur, vannhøyde og partikkelmengde, forteller Skrutvold.

På tre av disse målestasjonene har de også kontinuerlige målinger av nitrat.

Målestasjonene sender ut en sms til mottakere hos entreprenøren Skanska, Statens vegvesen og NIBIO dersom en av parameterne overskrider en satt grenseverdi.

Det tas også månedlige vannprøver som analyseres for blant annet næringsstoffer, tungmetaller, olje og såkalte polysykliske aromatiske hydrokarboner (PAH).

– Vi gjennomfører også årlige undersøkelser av biologien i vassdragene. Hver vår og høst gjennomføres det bunndyrundersøkelser og hver sommer tas det prøver av begroingsalger. I august og september gjøres fiskeundersøkelser, sier hun.

Fem nøkkelområder for prøver

Det er fem nøkkelområder som overvåkes på ulike måter:

Rustanbekken: Tre automatiske målestasjoner hvor en er utstyrt med nitratsensor som ble satt ut i høst, månedlige vannprøver ved tre stasjoner, bunndyrprøver vår og høst og begroingsalger på sommeren ved to stasjoner, samt fiskeundersøkelser ved en stasjon.

Isielva: To automatiske målestasjoner, månedlige vannprøver, bunndyrprøver, begroingsalger og fisk.

Nordlandsbekken: Automatisk målestasjon med nitratmålinger, månedlige vannprøver ved et til to punkter, bunndyr og begroingsalger ved en stasjon.

Ved renseanlegget i Nordlandsdalen har de også tre automatiske målestasjoner samt at de tar ut ukentlige vannprøver. Her forskes det også på nitrogenrensing.

Damtjernbekken: Automatisk målestasjon med nitratmålinger, månedlige vannprøver ved et til to punkter, bunndyr, begroingsalger og fisk.

Holsfjorden: Månedlige vannprøver i perioden mai-oktober ved to stasjoner: en utenfor Nordlandsbekken og en innerst i Holsfjorden ved Toverud, prøver av planteplankton og dyreplankton ved to stasjoner.

– Her ser vi på artssammensetning og tetthet for å klassifisere økologisk tilstand, forteller Johanna Skrutvold.

Ikke vesentlig biologisk påvirkning

Den mest synlige påvirkningen i bekkene er økt partikkeltransport som følger episoder med nedbør eller arbeider rett ved bekkene.

– Vi ser også at bekkene mottar større mengder nitrogenforbindelser enn det de har gjort tidligere, spesielt Damtjernbekken. Dette gir en midlertidig forverring av tilstanden frem til avrenningen fra fyllingene avtar. Så langt ser det ikke ut til at biologien i vassdragene er vesentlig påvirket av dette, sier Skrutvold.

Den økologiske tilstanden basert på de biologiske undersøkelsene viser foreløpig ingen endring, så her er det konsentrasjonene av nitrogen som trekker tilstanden ned.

– Vi ser at fisken i Rustanbekken klarer seg fint og har hatt en stabil rekruttering gjennom de snart to årene med anleggsaktivitet. Vi ser også en liten økning i fiskebestanden i Isielva i år sammenlignet med tidligere år, fortsetter hun.

Lave konsentrasjoner av tungmetaller

Konsentrasjonene av tungmetaller har stort sett vært lave selv med konsentrasjoner som tilsvarer tilstandsklasse I og II. Det vil si svært god eller god tilstand.

– Vi har en prøve i Damtjernbekken med forhøyet konsentrasjon av krom og seksverdig krom. Videre har vi påvist PAH og olje i en prøve fra Holsfjorden og i en prøve i Rustanbekken i 2022.

Referanser:

Johanna Skrutvold mfl.: E16 Bjørum-Skaret – Vannkjemiske og biologiske undersøkelser gjennom anleggsfasen 2021. Rapport fra NIBIO, 2022. Sammendrag.

Johanna Skrutvold mfl.: E16 Bjørum-Skaret - Forundersøkelser av vannkvalitet og biologi 2018-2020. Rapport fra NIBIO, 2021. Sammendrag.

Artikkelen er produsert og finansiert av Statens vegvesen

Statens vegvesen er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff. Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse sakene fra Statens vegvesen:

• 

  Avviser stor brannrisiko: Snart kan vi bygge tunneler med elektriske maskiner

• 

  Ny metode for rensing av tunnelvaskevann

• 

  Dette skal gjøre veibyggingen i Norge mer miljøvennlig

• 

  Rensing av vann fra fyllinger av sprengstein reduserer utslipp av nitrogen

• 

  Nå kan du se selvlysende brøytestikker – men kun langs E6 på Saltfjellet i Nordland

• 

  Statens vegvesen tester droner for å overvåke skredfare

Les flere saker laget av Statens vegvesen her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER