Denne artikkelen er produsert og finansiert av NORSØK - Norsk senter for økologisk landbruk - les mer.

Forsker Atle Wibe samler inn jordprøver på et forsøksfelt der det dyrkes bringebær i Møre og Romsdal.
Forsker Atle Wibe samler inn jordprøver på et forsøksfelt der det dyrkes bringebær i Møre og Romsdal.

Sopp, meitemark og spretthaler har det bedre i økologisk dyrket jord

En mindre studie viser at det er flere organismer og et mer aktivt liv i jorda på et økologisk bringebærfelt sammenlignet med et vanlig felt.

Under føttene våre lever det et univers av levende organismer som er viktige for jordas fruktbarhet. Dette jordlivet hjelper bonden med å få bedre avlinger og gjør at jorda blir mer robust i møte med ekstremvær og sykdom.

Nå har forskere ved Norsk senter for økologisk landbruk (NORSØK) forsøkt å finne ut av om vi tar bedre vare på disse organismene ved å dyrke jorda økologisk, uten kunstgjødsel og syntetiske sprøytemiddel.

Testet ulike analysemetoder

Jordliv er et fellesnavn på småkryp og mikroorganismer som meitemark, sopp og bakterier som lever under bakken.

– Et artsrikt og aktivt jordliv gir raskere nedbryting av planterester og frigjøring av næringsstoffer til plantene. Det kan også bidra til at presset av plantesykdommer blir mindre siden dødt organisk materiale raskt omdannes til jord, sier forsker Reidun Pommeresche ved NORSØK.

I en studie har hun og kollega Atle Wibe sammenliknet den biologiske aktiviteten til organismene i jorda ved henholdsvis økologiske og konvensjonelle bringebærfelt i Møre og Romsdal.

Målet med studien var å teste ulike analysemetoder for å måle biologisk mangfold og aktivitet i jord.

En viktig forskjell ved driftsformene er at det ikke brukes mineralgjødsel og syntetiske plantevernmiddel i økologisk dyrking.

Spretthaler er en del av jordlivet som bidrar til å omdanne dødt organisk materiale til jord og plantenæring.
Spretthaler er en del av jordlivet som bidrar til å omdanne dødt organisk materiale til jord og plantenæring.

Jordlivet en viktig alliert for bonden

– En sunn jord inneholder ofte mye jordliv som bakterier, sopp, nedbrytermidd, spretthaler og meitemark. Disse spiser kompost, husdyrgjødsel og planterester og frigir underveis næringsstoffer i jorda som plantene ellers ikke ville kunne ta opp, sier Pommeresche.

I jord med god biologisk aktivitet gjør soppens røtter og slim- og limstoffer fra jordlivet at partiklene i jorda bindes sammen til runde jordklumper som kalles aggregater. Slik klumpete jord fungerer som en slags levende svamp. 

En jord med store og små jordaggregater drenerer bort overflødig vann mer effektivt.

På samme tid gjør de porøse aggregatene at jorda klarer å holde på mer av vannet plantene trenger når det ikke regner eller vannes.

– Dette gjør jorda mer robust i både ekstremvær og tørke, noe vi trolig kommer til å få mer av i årene fremover, sier forskeren.

Erosjon som følge av dårlig jordstruktur, utgjør en stor trussel mot verdens matjordlag, og tiltak for å opparbeide og beholde god jordstruktur står høyt oppe på listen over tiltak i blant annet FN for å sikre en bærekraftig matproduksjon. 

På planterester kan man også finne skadelige organismer og soppsporer som fører til plantesykdommer. Når jordlivet er mer aktivt, brytes det døde organiske materialet ned raskere og risikoen for å overføre mange plantesykdommer fra et år til et annet blir redusert.

Organismene i jorda binder sammen jordpartikler til klumper kalt aggregater som gjør at jorda holder bedre på næringsstoffer og vann.
Organismene i jorda binder sammen jordpartikler til klumper kalt aggregater som gjør at jorda holder bedre på næringsstoffer og vann.

Metoder for å måle jordlivet

For å måle jordhelsa målte forskerne blant annet hvor mye CO2 organismene pustet ut og hvor lang tid de brukte på å konsumere næringsstoffer i jorda.

Disse testene sier noe om hvor aktivt jordlivet er ved å måle hvor mye mat organismene spiser og hvor fort næringsstoffene konsumeres.

En viktig indikator for å forklare jordhelsa er hvor mye sopp og bakterier som finnes i jorda og mengdeforholdet mellom dem.

En mikrobiometertest løser opp jorda i en væske som dryppes på et testkort og leses av med en mobilapp.

I tillegg til å måle det mikroskopiske livet ble det også talt opp hvor mange jordlevende insekter som midd og spretthaler som levde i jordprøvene. Dette er små dyr som kan sees med det blotte øye, og som i likhet med sopp og bakterier lever av å spise dødt organisk materiale.

Fant flere organismer i økologisk jord

Forskerne fant flere organismer og et mer aktivt jordliv på det økologiske bringebærfeltet sammenlignet med det konvensjonelle.

Det var flere midd og spretthaler i det økologiske feltet. I snitt var det 13 midd og 29 spretthaler per desiliter jord i det økologiske feltet og fire midd og to spretthaler i det konvensjonelle.

Midd og spretthaler mindre enn en centimeter er små leddyr som lever i vegetasjon og i jorda. De fleste jordlevende artene spiser planterester, bakterier, sopp og annet organisk materiale.

Flere arter midd og noen arter spretthaler er også rovdyr som jakter på andre dyr i jorda.

– Disse små dyra utgjør en viktig del av næringsnettverket i jorda ved at de beiter på bakterier, sopp mikroorganisme og organisk materiale og frigjør næringsstoffer i jorda, sier Pommeresche.

Nesten dobbelt så mye utpusting av CO2

Målinger av hvor mye CO2 livet i jorda «puster» ut, sier noe om hvor mye biologisk aktivitet det er i jorda.

I snitt ble det ifølge studien daglig skilt ut nesten dobbelt så mye CO2 fra det økologiske feltet sammenliknet med det konvensjonelle feltet.

- Resultatene viser at det var et mer aktivt jordliv i det økologiske feltet, noe som bidrar til raskere nedbryting av organisk materiale, forteller Pommeresche.

Det bidrar igjen til økt frigjøring av næringsstoffer som gjør at plantene ikke blir like avhengig av å få tilført gjødsel.

Matpinner fylt med næringsstoffer stikkes ned i jorda for å måle hvor fort det organiske materialet brytes ned av jordlivet.
Matpinner fylt med næringsstoffer stikkes ned i jorda for å måle hvor fort det organiske materialet brytes ned av jordlivet.

Raskere nedbrytning på økologisk areal

Pinner med små hull fylt med organisk materiale bestående av kornskall og halm ble brukt for å måle hvor fort jordlivet spiser opp organisk materiale i jord.

- På det økologiske arealet brøt jordlivet ned gjennomsnittlig 42,5 prosent av det organiske materialet. Mens organismene i den konvensjonelle jorda brøt i snitt ned 9,8 prosent av det organiske materialet i matpinnene, forteller Pommeresche.

Hun forteller videre at det også var forskjeller mellom bringebærfeltene i hvor mye som ble brutt ned på ulike dyp i jorda.

Det ble fortært mer på alle dyp i det økologiske feltet sammenliknet med det konvensjonelle. Mellom 17 og 67 prosent av næringsmateriale i hullene ble brutt ned i ulike dyp i det økologiske feltet. Mot mellom tre og 17 prosent i det konvensjonelle feltet.

- Det er i hovedsak mellomstore dyr i jorda som spretthaler og midd, i tillegg til meitemark som spiser på disse pinnene. Men sopp og bakterier som ligger nært til, vil også medvirke til nedbrytingen, sier forskeren.

Nesten like mye sopp som bakterier

Analyser av jordprøver med microbiometertester viste at den samla biomassen av sopp og bakterier var omtrent 30 prosent større i jorda fra det økologiske feltet sammenlignet med jorda fra det konvensjonelle feltet.

- Andelen sopp i forhold til bakterier i de to driftsformene var ganske like, men med litt mer sopp i det økologiske feltet, forteller Pommeresche.

Det var 39 prosent sopp i den mikrobielle biomassen i det konvensjonelle bringebærfeltet og 49 prosent sopp i det økologiske. Det gir igjen 61 prosent og 51 prosent bakterier.

– Høy bakterieandel i forhold til sopp forekommer ofte der det brukes plantevernmidler, og det er lett tilgang på nitrogen slik det ofte er i konvensjonell dyrking, forklarer Pommeresche.

Hun forteller at det er første året at de bruker microbiometertestene, så de må samle inn en mer data fra norsk jord og ulike produksjoner for å kunne konkludere med hva de ulike mengdene med sopp og bakterier betyr.

I økologisk bringebærdyrking er det ikke er tillatt å bruke syntetisk nitrogengjødsel eller kjemiske sprøytemidler.
I økologisk bringebærdyrking er det ikke er tillatt å bruke syntetisk nitrogengjødsel eller kjemiske sprøytemidler.

Flere data trengs

Studien er for liten til å kunne gi bastante konklusjoner om økologisk dyrking er bedre for jordlivet en konvensjonell metode. Allikevel mener forskerne at det er såpass markante forskjeller i forsøket at det bør forskes mer på.

– Vi trenger mer data for å lære mer om hvordan de jordbiologiske testene bør brukes i arbeidet med vurdering av jordhelse fremover, sier Reidun Pommeresche.

Det videre arbeidet vil kunne gi forskerne svar på hvordan de kan ta bedre vare på det viktige jordlivet i framtida.

Pommeresche forklarer at det i økologisk bringebærdyrking ikke er tillatt å bruke syntetisk nitrogengjødsel eller kjemiske sprøytemidler.

For å redusere angrep av sopp på planter og bær må det derfor tenkes forebyggende, hekken må holdes åpen og luftig med god planteavstand, god oppbinding av plantene, slått av graset mellom radene, og man må være nøye med å fjerne både bær og plantemateriale som har sykdom.

Referanser:

Atle Wibe mfl.: Jordliv i bringebær- og jordbærfelt. Effekter av driftsform innen bringebærproduksjon og ozonbehandling av jordbærplanter. NORSØK RAPPORT, 2021.

Reidun Pommeresche og Berit Swensen: Matjordas økosystem. NORSØK Faginfo, 2016.

Damian Carrington: Global soils underpin life but future looks ‘bleak’, warns UN report. Artikkel i The Guardian, 2020.

Powered by Labrador CMS