Ifølge foreløpige tall fra Statens vegvesen mistet 118 personer livet på norske veier i 2023. En tredjedel skyldes uoppmerksomhet.

Berøringsskjermen er ikke den verste distraksjonen i bilen, ifølge studie. Så hva er det som forstyrrer mest?

En ny norsk studie viser at det er helt andre ting som tar oppmerksomheten vår bak rattet.

I nye elbiler er det ikke bare å trykke på en knapp eller vri på et håndtak hvis du vil sette på setevarmeren.

For å få på varmen i de digitale elbilene, må du trykke på en berøringsskjerm – opptil flere ganger. Det gjør deg uoppmerksom.

Ifølge Statens vegvesen skyldes en stor andel av ulykkene i 2023 at sjåføren har vært distrahert, blant annet av den integrerte skjermen i bilen.

– Nye og moderne biler har i utgangspunktet høyere innebygget sikkerhet enn eldre biler, men de har også flere digitale systemer. En del av de funksjonene som er flyttet til en berøringsskjerm, gjør at man flytter blikket bort fra veien. Og det er ikke ønskelig, sier Guro Ranes i Statens vegvesen til NRK.

Men er det egentlig berøringsskjermen som skaper den største uoppmerksomheten?

Observerte sjåfører på E-18

Forskere ved Transportøkonomisk institutt (TØI) har nylig sett på akkurat dette.

De har spurt sjåførene selv, analysert dødsulykker og til og med spionert på folk i trafikken. Det siste kalles adferdsobservasjoner, som ble gjennomført langs en strekning på E18 med fartsgrense på 100 kilometer i timen. Forskerne kjørte i en observasjonsbil i høyre felt, litt saktere enn fartsgrensa, og observerte biler som kjørte forbi i venstre felt.

Deres konklusjoner er at det er andre ting enn elbilenes berøringsskjermer som distraherer sjåførene.

Like uoppmerksomme nå

Da Statens vegvesen startet en kampanje om uoppmerksomhet i trafikken i 2018, ba de samtidig forskere fra TØI om å se på effekten av den.

Ville kampanjen gjøre norske sjåfører mer oppmerksomme? Eller i hvert fall oppmerksomme på sin egen uoppmerksomhet?

Rapporten viser at vi like uoppmerksomme i trafikken nå som for fem år siden. Vi er verken mer eller mindre distraherte.

– Det er påfallende hvor like tallene var i undersøkelsene vi gjorde i 2018 og 2022. Det betyr at uoppmerksomhet har vært så å si stabilt over denne perioden, sier Ole Aasvik, en av forskerne bak den nye rapporten, til forskning.no.

Problemet kan øke

– Vår konklusjon er at teknologi i biler både kan gjøre skade og nytte. Det er altså grunnlag for å være oppmerksom på problemet, men ikke for å si at berøringsskjerm i bil bidrar betydelig til dødsulykker i Norge, sier Aasvik.

Han forteller at omtrent hver tredje dødsulykke i Norge skyldes uoppmerksomhet.

– Dette er et problem som kan øke i fremtiden, ettersom mer teknologi kan gjøre oss til mer passive sjåfører, sier han.

Ole Aasvik er forsker ved Transportøkonomisk institutt.

Hvilke andre ting distraherer?

Forskningen viser at berøringsskjermen ikke er den viktigste distraksjonen i bilen.

– Det forekommer naturligvis, men ikke som den farligste eller hyppigste faktoren, sier Aasvik.

– Dette kan skyldes at folk tilpasser atferden sin til trafikkbildet og for eksempel utsetter å stille varmen i kupeen til de ikke er i en krevende trafikksituasjon, forklarer han.

Det er heller mobilbruk, andre passasjerer og såkalt kognitiv uoppmerksomhet som er større distraksjoner.

Kognitiv uoppmerksomhet er et faglig begrep som egentlig betyr dagdrømming eller rett og slett det å tenke på andre ting.

– Man kan for eksempel «våkne opp» etter å ha kjørt et stykke, sier han. 

Uten egentlig huske at man har kjørt der.

Hvor ærlige er folk om kjøringen sin?

Som nevnt gjorde Aasvik og kollegaene flere ulike typer undersøkelser.

De sendte ut spørreskjemaer til tilfeldige folk med førerkort der de spurte om holdninger, normer, kunnskap og hvilke strategier de hadde for å unngå uoppmerksomhet i trafikken. 

Men i mange tilfeller vil såkalt selvrapportering ikke være helt nøyaktig fordi den baserer seg på folks hukommelse og ærlighet.

Derfor gjorde de også såkalte atferdsobservasjoner, der de observerte sjåfører på veien. Da kunne de fange opp fysiske synlige distraksjoner og koble dette med svarene fra spørreundersøkelsen. De gjorde også veikantundersøkelser, der de sto på samme veikro og intervjuet folk som stoppet for å få seg en matbit, lade eller fylle bensin på bilen.

I tillegg har de brukt analyser av dødsulykker i 2018 og 2022.

Sjåfører mener de er mer oppmerksomme

Det viste seg at cirka 14 prosent av førerne var engasjert i såkalt sekundæraktivitet mens de kjørte, altså at de var distrahert med andre ting enn selve kjøringen. Dette var likt både i 2018 og 2022.

Fra spørreundersøkelsen kom det fram at holdningene til uoppmerksomhet hadde forbedret seg litt, og forskerne så en svak nedgang i selvrapportert uoppmerksomhet. Det betyr at sjåfører selv opplever at de har blitt litt mer oppmerksomme i trafikken.

Samtidig viser observasjonene og analysene av dødsulykkene at det er en liten økning i uoppmerksomhet.

Forskerne skriver selv at det er vanskelig å konkludere, men at det uansett er snakk om små endringer mellom 2018 og 2022 relativt sett.

– Selv om skjermer og styringssystemer i bilene ikke bidrar til å svekke trafikksikkerheten og oppmerksomheten hos norske sjåfører, er uoppmerksomhet generelt en viktig medvirkende årsak i dødsulykker, skriver forskerne i en pressemelding.

Tasting og teksting på mobil

Det har vært forsket mye på bruk av mobiltelefon i bil. En studie fra 2016 viser at tasting eller teksting på telefon er forbundet med ekstremt høy risiko for ulykker.

Det skjer likevel ikke mange ulykker på grunn av dette, fordi tasting og teksting forekommer relativt sjelden. Det er mange andre distraksjoner som skjer oftere.

Det gjelder for eksempel samtale med passasjerer, barn i baksetet, dagdrømming, lese veivisningsskilt, spise eller drikke, justere utstyr i bilen, betjene musikkanlegg, stille inn radio, lete etter husnummer eller gatenavn, gjenstand som faller ned i bilen, lese kart, reklame langs veien og insekt i bilen.

Likevel viser veikantundersøkelsene til Aasvik og co. at det er mobiltelefoner, i tillegg til musikk og passasjerer, som er de største årsakene til at sjåfører blir distrahert.

– Her fant vi ut at om lag 40 prosent av førere har gjort dette de siste 30 kjøreminuttene, sier Aasvik.

Han og kollegaene fant også en liten endring i hvordan sjåfører bruker mobiltelefon. Før snakket man i mobiltelefonen, nå brukes den til teksting, navigasjon og musikk.

———

Denne saken kan du også lese på engelsk på sciencenorway.no

Referanse:

Ole Aasvik og Fridulv Sagberg: Evaluering av den nasjonale oppmerksomhetskampanjen «Takk for oppmerksomheten». En undersøkelse med fire ulike datainnsamlingsmetoder i perioden 2018 – 2022. Transportøkonomisk Institutt. 2023.

Powered by Labrador CMS