Denne artikkelen er produsert og finansiert av Nord universitet - les mer.
Hva skal til for at Italia og andre land skal komme etter elbillandet Norge?
De mange fordelene ved å kjøre elektrisk i starten satte fortgang i utviklingen i Norge.
Forskere fra Nord Universitet har i samarbeid med italienske forskere analysert hva som ligger til grunn for bilvalg i Norge og Italia.
Norge og Italia ligger på hvert sitt ytterpunkt av skalaen i bruk av elbiler. Norge ligger på topp. Statistisk sentralbyrå skrev tidligere i år at 21 prosent av alle personbiler i Norge er helelektriske. Elbiler utgjorde minimum tre fjerdedeler av nybilsalget i markedet for personbiler i nesten alle landets kommuner.
Forskerne ville finne sammenhenger som viser i hvor stor grad ulike politiske virkemidler har innvirkning på om vi velger å kjøre utslippsfritt eller ikke.
Deres undersøkelser viser at holdninger og erfaringer er viktige, men incentivene som ligger i politiske virkemidler har nesten alt å si.
Pris,
drivstoff og kjørelengde
Forskerne har sett på alle typer biler og fokuserer på utsalgspris, energikostnader og kjørelengde.
I studien konkluderer de med at den enorme forskjellen mellom Norge og Italia i antall elektriske biler på veiene, i hovedsak skyldes bilpolitikk.
Forskjellen er så stor at forskerne anbefaler politiske endringer. Dette for at Italia og andre land skal kunne følge etter og gå over til mer miljøvennlig teknologi.
Økonomi veier tungt
I Norge har hadde elektriske biler en markedsandel på 86,2 prosent da tallene i undersøkelsen ble hentet inn i 2021.
Det tilsvarende tallet i Italia var på kun 4,6 prosent. I dag er markedsandelen på nye elektriske biler i Norge enda høyere.
– Det er ingen tvil om at Norge er det ledende landet i verden for andelen av førere som har valgt å ta i bruk elbiler. I forhold til andre land gir dette spennende muligheter hos oss for å undersøke holdningen til eiere med brukserfaring og ikke bare intensjoner, sier Terje Mathisen.
Forskeren mener undersøkelsen understreker at det er viktig med videre forskning og utvikling av politikk. Dette for å fremme overgangen til lavutslippsmobilitet. Det vil redusere utslipp av klimagasser fra transportsektoren.
– Denne studien gir verdifull innsikt i hvordan økonomiske insentiver som skattelettelser, infrastruktur for ladning, gratis parkering, bruk av kollektivfelt og kulturelle normer henger sammen, og påvirker valg av kjøretøy, sier han.
Referanse:
Mariangela Scorrano mfl.: Car choice determinants in Italy and Norway: A comparison based on revealed and stated choices. Research in Transportation Business & Management, 2023. Doi.org/10.1016/j.rtbm.2023.101041
Les også disse sakene fra Nord universitet:
-
Butikker drevet av innvandrere tilbyr ikke bare etnisk mat
-
Er menn mer risikovillige i trafikken enn kvinner?
-
Sørsamisk i skulen: Korleis kan vi blåse liv i eit språk som mange har gløymt?
-
Regnskapsbransjen sliter med innovasjon
-
Nå skal forskerne finne ut hva hvalene snakker om
-
Disse algene har tilpasset seg i flere hundre millioner år
