- Aldri før har en bedrift gått inn med så store summer til skolen, skriver Naturfagsenteret i en pressemelding.

Senteret vil disponere pengene gjennom et 5-årig program kalt Geoprogrammet.

- Det har lenge vært etterlyst at næringslivet må være sitt ansvar bevisst når det gjelder rekruttering. Her har vi et godt eksempel på en bedrift som tar ansvar, skriver Naturfagsenteret.

- For StatoilHydro er etablering av geofag som programfag i videregående skole en stor begivenhet, sier Bård Krokan, direktør for leteteknologi i StatoilHydro.

- Dette er kjernekompetanse hos oss, og et svært viktig tiltak for langsiktig rekruttering til vår bransje. Vi vil gjerne samarbeide med Kunnskapsdepartementet for å gjøre lærerne komfortable med læreplan og kunnskapsmål, sier han i pressemeldingen.

- Skape godt rykte

- Målet er å skape et godt rykte rundt geofaget både hos lærere og elever, slik at lærere tør tilby faget, og slik at mange elever velger faget, skriver Naturfagssenteret.

Forsknings- og høyere utdanningsminister Tora Aasland lanserer nyheten i dag på Bjønndalen Bruk i Nittedal i Akershus, på randen av en 300 millioner år gammel supervulkan.

Ifølge Naturfagsenteret har det nye geofaget et naturfaglig innhold der både globale og lokale, samfunnsaktuelle problemstillinger blir trukket inn.

- Samfunnsvinklingen gjør at ungdommer som vanligvis ikke velger realfag, vil kunne finne dette faget interessant.

To av hovedområdene i faget er naturkatastrofer og georessurser. Her skal elevene få innsikt i geofaglige prosesser og diskutere medienes dekning av naturkatastrofer og samfunnets håndtering av miljøutfordringene som er knyttet til utnyttingen av georessurser.

- Ikke lang tradisjon

Gjennom den nye læreplanen Kunnskapsløftet har videregående skole altså fått et nytt naturfag. Med fem timer i uka i to år, har geofaget nå fått samme status som kjemi, fysikk og biologi.

Dermed har geofag gått fra å være et universitetsfag, til også å være et skolefag.

- Geofag som skolefag har ikke lang tradisjon verken i Norge eller internasjonalt. Lærerne er svært usikre på hvordan de skal tolke læreplanen, og hvordan de skal vurdere elevene i faget, skriver Naturfagsenteret.

- Utfordringen er å definere en skoletradisjon for geofaget.

Det skal Geoprogrammet være med på.

- I arbeidet med å få til en vellykket innføring av geofaget anser Naturfagsenteret geodidaktisk forskning som et svært viktig bidrag. Naturfagsenteret ønsker derfor å sette i gang et eget forskningsprogram innen geodidaktikk.

I Geoprogrammet settes det av midler til en halv forskerstilling, én stipendiatstilling og fem masteroppgaver.

- Varierende bakgrunn

Programmet skal også tilby kurs for lærerne.

- Den faglige bakgrunnen til lærerne som underviser i geofag er varierende. De fleste er geografer, og noen er kulturgeografer. Et mindre antall er geofysikere, og de færreste er geologer, skriver Naturfagsenteret.

I tillegg vil Naturfagsenteret etablere regionale lærernettverk hvor lærerne i hver sin region kan få skreddersydde kurspakker med særlig fokus på lokale forhold, og anledning til å utveksle erfaringer.

Dessuten vil Naturfagssenteret ta på seg oppgaven med å kvalitetssikre informasjon som finnes innenfor geofag på nettet. Dette skal gjøres tilgjengelig på nettstedet naturfag.no.

StatoilHydro gir også en steinsamling til alle de rundt 80 videregående skolene som i dag tilbyr geofag. Denne samlingen vil bli sendt til skolene før jul i år, som en ekstra hilsen i forbindelse med FN-året Planeten Jorden 2007-2008.

Lenker:

Naturfagsenteret

naturfag.no