Kvinner i USA fødte i fjor i gjennomsnitt under 1,6 barn, og det er historisk lavt, viser fersk statistikk.

USA var en gang ett av få industriland der hver generasjon fikk nok barn til å erstatte seg selv – i gjennomsnitt rundt 2,1 barn per kvinne.

I snart to tiår har fruktbarhetsraten falt jevnt, og stadig flere kvinner venter nå enten lenger med å få barn, eller de får ikke barn i det hele tatt.

Utviklingen i USA er ikke enestående. Ifølge Verdensbanken har fruktbarhetsraten også falt i Vest-Europa. I Norge fødte kvinner i 2024 i gjennomsnitt 1,4 barn, viser statistikken.

Fødselsstatistikken bekymrer Trump

Utviklingen bekymrer imidlertid president Donald Trump, som blant annet har utstedt en presidentordre som skal gjøre prøverørsbefruktning enklere og billigere.

Trump har også uttrykt støtte til ideen om å tilby «babybonus» for å oppmuntre par til å få flere barn.

Leslie Root ved University of Colorado forsker på fruktbarhet og befolkningspolitikk og ser ingen grunn til bekymring.

– Vi ser dette som ledd i en pågående prosess med utsatt fruktbarhet. Vi vet at USAs befolkning fortsatt vokser, og vi har fortsatt en naturlig økning, det vil si flere fødsler enn dødsfall, sier hun.

Mer enn halvert

I begynnelsen av 1960-årene lå USAs fruktbarhetsrate på rundt 3,5 barn per kvinne, men etter at babyboomen tok slutt falt den til 1,7 i 1976.

De neste 30 årene steg den igjen gradvis til 2,1 i 2007, før den begynte å falle igjen.

I 2023 fødte amerikanske kvinner i gjennomsnitt 1,621 barn, mens fruktbarhetsraten i fjor falt til 1,599, ifølge USAs senter for sykdomskontroll og forebygging (CDC).

Ifølge foreløpige tall fra CDC ble det i fjor født litt over 3,6 millioner barn i USA, en økning på omtrent 33.000 barn fra året før.

Bekymret for økonomien

Fødselsratene synker for kvinner i de fleste aldersgrupper i USA, og dette ser ikke ut til å endre seg i nær fremtid, sier Karen Guzzo. Hun leder Carolina Population Center ved University of North Carolina.

Folk gifter seg senere og er også bekymret for om de har god nok økonomi, helseforsikring og nok av andre ressurser som trengs for å oppdra barn i et stabilt miljø.

– Bekymring er ikke et godt utgangspunkt for å få barn, og det er derfor fødselsratene i de fleste aldersgrupper ikke forbedrer seg, sier Guzzo.

Hun tviler på om tiltakene Trump har satt i verk vil få særlig effekt og tror bedre foreldrepermisjonsordninger og rimelig barnepass ville ha hatt større virkning.

– Det de gjør, er egentlig symbolsk og vil neppe endre noe for vanlige amerikanere, sier Guzzo.

Opptatt av hva som
skjer i samfunnet?

Utdanning, familie, økonomi, politikk og ledelse er bare noe av det du blir oppdatert på i nyhetsbrev fra forskning.no.

Meld meg på