Denne artikkelen er produsert og finansiert av OsloMet – storbyuniversitetet - les mer.

– Barna ønsker god dialog og vil være involvert. De vil være med å bestemme, siden det faktisk handler om dem.
– Barna ønsker god dialog og vil være involvert. De vil være med å bestemme, siden det faktisk handler om dem.

Barn har særlig ett godt råd til foreldre som vil dele bilder på nett

Barn er skeptiske til å få hele barndommen brettet ut på sosiale medier. 

Foreldre synes gjerne barna sine er det fineste i hele verden, og mange vil vise dem fram til venner og familie. Da er det lett å dele bilder på sosiale medier – både fra høytider og mer hverdagslige situasjoner med familien. 

Noen barn vokser til og med opp i «influenser-familier» der foreldrenes levebrød er basert på å dele bilder av barna.

Men er denne bildedelingen egentlig helt grei, og hva synes de unge selv?

– Spør om lov før du deler! Det er barnas klare budskap til foreldrene, sier SIFO-forsker Clara Julia Reich.

Moren min er veldig glad i å oppdatere om livet mitt til vennene sine på Facebook og Instagram.

Matilde, 17 år

Sammen med kollegaene Kamilla Knutsen Steinnes, Live Standal Bøyum og Helene Fiane Teigen har hun gjort en studie for å få mer kunnskap om det som kalles «sharenting», at foreldre deler bilder og informasjon om barna sine i sosiale medier. 

Det finnes lite forskning om dette fra før, og nesten ingenting gjort i Norge. Sammen forteller de om funnene i rapporten.

– Barna ønsker god dialog og vil være involvert. De vil være med å bestemme, siden det faktisk handler om dem, sier Reich .

Barnas perspektiv

Vi er nemlig i europatoppen på bildedeling på sosiale medier, og både barn og voksne i Norge deler mye. 

I gjennomsnitt får barn delt 1.165 bilder av seg før de fyller 12 år. Derfor er det viktig med mer kunnskap, mener forskerne.

For å få perspektiver både fra voksne og barn samlet forskerne én gruppe voksne og to grupper barn, 9–12 år og 13–18 år, i det som kalles fokusgrupper. Dette er grupper med vanligvis seks til ti deltakere, som blir ledet gjennom en strukturert diskusjon av en forsker. I gruppa deler de meninger, holdninger, opplevelser og synspunkter på det aktuelle tema.

De voksne ble rekruttert fordi de deler bilder av barna sine. Gjennom samtaler og rollespill skulle de sette seg inn i hvordan det er å være ungdom.

– I vår undersøkelse har vi tatt barnas perspektiv. Det er interessant å se forskjellene mellom barn og voksne, sier Reich.

Forskerne Clara Julia Reich, Helene Fiane Teigen, Live Standal Bøyum og Kamilla Knutsen Steinnes står bak «sharenting»-studien.
Forskerne Clara Julia Reich, Helene Fiane Teigen, Live Standal Bøyum og Kamilla Knutsen Steinnes står bak «sharenting»-studien.

Ubekymrete voksne

De voksne deler bilder fra høytider og spesielle øyeblikk for å holde kontakt med familie og ta vare på gode minner. 

De deler gjerne ufiltrerte bilder fra hverdagslige situasjoner og synes barna sine er fine uansett. 

De voksne ser ikke på dette som noen spesielt stor risiko. De er mer bekymret for hva barna og deres venner deler om hverandre.

De yngste barna er mest kritiske

– Barna er mer kritiske til hva som er et fint bilde. De ønsker ikke å bli fremstilt i sårbare situasjoner som lettkledd, syk eller i situasjoner som de oppfattet som uheldige. Det kan for eksempel være som usminket ved frokostbordet på hytta.

De yngste i fokusgruppene hadde minst kunnskap. De var også mest negative til at foreldrene delte bilder av dem. 

Som noen sa før, så er det veldig kjekt å få sånne minner som kommer tilbake på Facebook fordi det blir jo litt sånn på en måte album for oss en sånn lagringsplass for oss da fra de var små, men det stoppet i en viss alder og så er det ingenting oppover da.

Dunja, 45 år

De eldre ungdommene hadde større forståelse for at foreldrene delte bilder og hadde også mer medbestemmelse. De fleste syntes det var greit at foreldrene delte fra bursdager og begivenheter. Da forventer de at det blir tatt bilder.

– Det handler om kontroll over egen digital identitet. Barna ønsker å være med å bestemme hva som skal ligge ute, sier hun.

Kanskje de er stolte av barna sine eller noe sånt. Det kan jo være at de bare deler for kjærlighet, for bilder de synes er fine.

Olivia, 12 år

Konflikter i familien

Barna i undersøkelsen var bekymret for å bli mobbet på bakgrunn av det foreldrene hadde delt. De var generelt bekymret for om bildedelingen kunne få konsekvenser for fremtiden på noen måter. 

De voksne syntes derimot at barna var altfor kritiske og altfor opptatt av å være perfekte.

– Foreldre forventer at barna sier fra hvis de ikke vil ha delt innhold om dem. Foreldrene var usikre på når de skulle spørre barna om samtykke. Barna syntes de skulle spørre uansett, forteller hun.

ID-tyveri og kunstig intelligens bekymrer

Bildedeling kan skape konflikt i familier, og det kan få verre konsekvenser enn som så. 

De pleide ikke å gjøre det før [spørre om samtykke]. Men nå har de begynt å spørre litt mer fordi jeg har sagt ifra ikke legg ut det bilde av meg eller noe sånt. Så nå spør de.

Jenny, 17 år

Bilder kan bli stjålet og misbrukt og manipulert på måter som er krenkende for barna. Kunstig intelligens kan for eksempel seksualiserer bildene, gjerne kalt «deepfakes». 

Dessuten brytes barnas personvern når opplysninger om dem ligger ute på nettet.

– Både foreldrene og ungdommene var bekymret for ID-tyveri, pedofili og deepfakes.

Er dette noe folk fortsatt holder på med?

I de senere årene har bildedeling fått stadig større oppmerksomhet. Det har de voksne i undersøkelsen fått med seg.

Nå må jeg si at jeg har jo fått tydelig beskjed nå, etter at de har blitt eldre, at alt som ble lagt, ut må godkjennes. Så det skal det jo etter lov og regler. Så det har blitt mindre deling enn før. Da gikk jo alt på Facebook i starten da man begynte. I hvert fall da så jeg ikke noe gærent med det, så da visste vi ikke bedre, men nå har vi fått klar tilbakemelding av både fra folk fra politiet og ungene selv at alt skal godkjennes.

Sigrid, 52 år

De foresatte i studien har blitt mer bevisste på at de burde spørre om samtykke før de delte om barna sine. 

De mente at de hadde lært mer om konsekvenser av «sharenting» gjennom barna selv, men også fra media, skolen og andre informasjonskanaler.

– Foreldre delte mye mer før. Nå tenker de mer over hva de deler, og alle reflekterte mer over dette, sier Clara Julia Reich.

Opplegg for foreldremøter

På bakgrunn av forskningsprosjektet et det utviklet et digitalt opplegg på nettsiden faktisk.no for foreldremøter i skolen. Her er det blant annet quiz og en sjekkliste for bildedeling: Foreldremøte om bildedeling på sosiale medier.

Referanse:

Clara Julia Reich mfl.: «Sharenting» – til barnets beste? Personvern og kritisk medieforståelse knyttet til foreldres deling av egne barn i sosiale medier. SIFO-rapport nr. 9-2023.

Om rapporten

For å få perspektiver både fra voksne og barn samlet forskerne én gruppe voksne og to grupper barn i fokusgrupper. De voksne ble rekruttert fordi de deler bilder av barna sine. Barna var i alderen 9–12 og 13–18. Deretter hadde de en workshop med foreldre som hadde med et av barna sine for å fremme en dialog.

Studien er finansiert av Medietilsynet.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER

Powered by Labrador CMS