De små barna ble raskere avhengige av dataspill
– Kanskje er det lurt å vente litt med å la barnet få sin egen spillkonsoll, sier forsker.
Publisert
Det er ikke så mange år siden spilleavhengighet ble klassifisert som en egen diagnose av Verdens helseorganisasjon. Dette er spilling som blir så intens og omfattende at det går utover liv og fungering.
I en norsk omfangsstudie blant folk i alderen 16-74 år fant forskerne at 0,7 prosent av deltakerne var dataspillavhengige, mens 5 prosent var problemspillere.
I en annen norsk studie møtte 1,7 prosent av 10-åringene kriteriene for dataspillavhengighet. Fordelt på kjønn gjaldt det 3 prosent av guttene og 0,5 prosent av jentene.
Forskere ved Göteborgs universitet i Sverige har nå sett nærmere på hvilken rolle alder spiller i utviklingen av spilleavhengighet.
Studien ble nylig publisert i tidsskriftet Frontiers in Psychiatry.
Mest lest
De yngre ble raskere avhengige
69 pasienter klassifisert som spilleavhengige ble delt i to grupper. Bare tre av deltakerne var kvinner.
Den ene gruppen var voksne i alderen 26 år eller eldre.
Disse hadde begynt å spille spill i 10-års alderen og utviklet problemer i snitt da de var 21 år gamle.
Den andre gruppen var i alderen 15-25.
Disse hadde begynt å spille da de var 6-7 år gamle og utviklet problemer i snitt rundt 14-års alderen.
Disse resultatene er på linje med tidligere forskning som har antydet at tidlig dataspilldebut er en risikofaktor for å utvikle problematisk spillavhengighet, skriver forskerne i en pressemelding.
Flere avhengighetsskapende spill?
– Vi kan ikke slå fast at tidlig spilledebut fører til raskere utvikling av avhengighet, men det kan ha en betydning, sier Annika Hofstedt.
Hun er doktogradsstipendiat ved Göteborgs Universitet, og jobber også som psykolog ved Sahlgrenska universitetssykehus på mottak for spilleavhengighet og skjermhelse.
– At de som begynte å spille i yngre alder raskere utviklet problemer kan også være en konsekvens av at dagens unge har tilgang til andre spill som raskere fører til avhengighet, sier hun.
– Våre resultater understreker behovet for forebyggende tiltak.
Anna Söderpalm Gordh, som også var med og utførte studien, påpeker at dataspill i seg selv ikke er en dårlig ting. Men at det er behov for mer kunnskap om hvordan problematisk spilling kan utvikles i ulike faser av livet.
– Våre resultater reiser viktige spørsmål for samfunnet, men også for foreldre. Kanskje er det en god idé å vente noen år før barnet får sin første spillkonsoll, sier hun.
Mindre evne til selvregulering
Turi Reiten Finserås forsker på sosiale medier og gaming ved FHI og har skrevet doktorgrad om spillavhengighet.
Der fant hun blant annet at noen av diagnosekriteriene slo ulikt ut på gutter og jenter.
Finserås påpeker at den svenske studien sammenligner to grupper som har hatt ulike muligheter til tilgang på spill da de var på samme alder. Men funnet er interessant, synes hun.
– Jo yngre man er, jo mindre evne har man til selvregulering, og er mer avhengig av ekstern regulering fra omsorgspersoner, sier hun.
– Ved manglende eller inkonsekvent regulering kan dette være en risikofaktor for utvikling av spilleproblemer.
Foreldre må følge med
I egne studier har Finserås sett at foreldre som etablerer regler for databruk, og som snakker med barna om spillingen har en positiv effekt.
– Men det har vært en stor utvikling i spillverden, noe som kan gjøre det utfordrende for foreldre å følge med og regulere på en god måte, enn det er å regulere andre aktiviteter som man er mer kjent med, sier hun.
Foreldre bør ikke nekte barna å holde på med noe som er en helt fin aktivitet, understreker hun – men de bør følge med på og være interesserte i barnas spilling.
– De alle fleste utvikler ikke problemer med dataspilling, som kan være en gøy og sosial aktivitet. Men studien støtter opp om at vi må være særlig oppmerksomme på unge som utvikler problemer med spill.
LES OGSÅ
Opptatt av helse, psykologi og kropp?
Mat hjernen med nyheter fra forskning.no om sykdommer, psykologi, kosthold, sex, trening og andre av kroppens mysterier.
