For mange er eksamen ensbetydende med stress, søvnvansker og vondt i magen.

Unge elever og studenter kjenner på frykt og uro for å dumme seg ut, for å stryke eller ikke mestre situasjonen, ifølge denne saken på forskning.no.

Nå viser en ny studie fra Folkehelseinstituttet (FHI) at det å stryke på eksamen siste året på videregående, kan få alvorlige konsekvenser for ungdommene.

De som strøk, hadde 21 prosent større sannsynlighet for å oppsøke fastlege på grunn av psykiske plager enn dem som fikk karakter 2.

Studien ble nylig publisert i det vitenskapelige tidsskriftet Child Development.

les også

Unge er mindre tilfredse med livet

Psykiske plager

– Dette kan skyldes at studentene som stryker det siste året, ofte faller bak medstudenter med minst ett år. Dette kan bidra til en økt belastning på deres mentale helse, sier forsker Kathryn Christine Beck i en pressemelding fra FHI.

Hun er en av forskerne bak den nye studien.

Hun og kollegaene så på elever som hadde oppsøkt fastlegen etter at de strøk på norskeksamen på videregående. Det gjaldt psykiske plager som for eksempel stress, angst, depresjon og søvnproblemer, men også misbruk av stoffer som alkohol, narkotika og medisiner.

Tok sjeldnere høyere utdanning

Forskerne fant også en sammenheng mellom det å stryke og det å ikke fullføre videregående skole.

Ungdommer som strøk, hadde 57 prosent redusert sannsynlighet for å fullføre videregående skole selv fem år etter eksamen, sammenlignet med dem som fikk karakteren 2. Dette til tross for at alle fikk muligheten til å ta eksamen på nytt.

Det var også mindre sannsynlig at de tok høyere utdanning innen fem år etter eksamen.

– Konsekvensene for frafall og videre utdanning er spesielt bekymringsfulle ettersom disse ungdommene kan ha færre muligheter når de skal ut i arbeidsmarkedet uten å ha fullført videregående skole, sier Beck i pressemeldingen.

Stryker oftere på skriftlig eksamen

Det er ikke likegyldig hva slags eksamen elevene kommer opp i, ifølge forskere ved Statistisk sentralbyrå (SSB).

I 2019 undersøkte de konsekvensene av å bli trukket ut til skriftlig eksamen i forhold til muntlig eksamen i andreklasse på videregående skole.

Det viser seg at de som måtte opp i skriftlig eksamen, hadde mer enn 2,5 ganger så stor risiko for å stryke.

– Å stå på eksamen er obligatorisk for å fullføre videregående, og derfor har denne «uflaksen» med eksamenstrekningen langsiktige konsekvenser for en gruppe svake elever, konkluderte forskerne Martin Eckhoff Andresen og Sturla A. Løkken i SSB i denne saken på forskning.no.

– Blant dem som stryker fordi de kom opp i skriftlig eksamen, er det omtrent halvparten som fortsatt ikke har vitnemål fra videregående skole når de er 25 år, sa Løkken den gangen.

Mulig å sammenlikne

Det er en grunn til at forskerne ved FHI sammenlignet elever som strøk med elever som fikk karakteren 2. Det er nemlig viktig at de som var med i studien, presterte relativt likt på skolen. Da handlet ikke forskjellene om andre ting, som for eksempel evner i skolearbeid.

De fleste elevene hadde i tillegg lik familiebakgrunn, noe som betyr at foreldrene hadde likt utdanningsnivå og innvandringsbakgrunn.

I observasjonsstudier slik som denne, er det ikke alltid lett å si noe om årsakssammenheng. Kan det for eksempel hende at elevene hadde dårlig psykisk helse fra før, og at dette var en av grunne til at de strøk på eksamen?

For å kontrollere for dette, så forskerne om det var noen forskjeller mellom eleven som strøk og de som fikk karakter 2 allerede tre årene FØR de gjennomgikk eksamen. 

– Vi fant ingen signifikante forskjeller mellom gruppene når det gjaldt sannsynligheten for å få en psykiatrisk diagnose fra lege før eksamen, men observert en signifikant forskjell kun ett år etter eksamen, skriver Beck i en epost til forskning.no.

De som vanligvis fikk gode karakterer

Beck og kollegaene undersøkte også elever som til vanlig hadde gode karakterer i eksamensfag.

Når disse elevene først strøk på avsluttende eksamen, fikk de enda større utfordringer med mental helse.

Blant elevene med standpunktkarakterer mellom 4 og 6, hadde de som strøk, 81 prosent økt sannsynlighet for å besøke fastlege for psykiske plager.

– Disse studentene kan ha hatt høyere forventninger til å prestere godt på eksamen, og det å stryke kan være et sjokk som fører til økte psykiske plager, sier Beck i pressemeldingen.

18.052 elever

Forskerne brukte såkalt registerdata da de undersøkte sammenhengen mellom ungdom som enten strøk på eksamen eller fikk 2 i karakter og besøk hos fastlege for psykiske plager.

Til sammen var 18.052 elever inkludert i studien. Nesten alle gikk opp til eksamen siste året på videregående mellom 2006 og 2018.

 Av alle elevene inkludert i studien, fikk nøyaktig 6,82 prosent en psykisk diagnose – uavhengig av karakter.

Forskerne sammenliknet dermed elevene som fikk karakter 2 og 1, og som hadde svært lik familiebakgrunn og tidligere skoleprestasjon.

21 prosent økning

Av de som fikk karakter 2, fikk 7,8 prosent en psykisk diagnose. Og av de som strøk, fikk 9,4 diagnose.

Forskjellen på disse to tallene, er 1,6 prosentpoeng. Etter å ha tatt høyde for familiebakgrunn og tidligere skole prestasjon, tilsvarer dette omtrent 21 prosent økning i sannsynlighet for en psykisk diagnose.

Det er dette tallet forskerne bruker når de skal beskrive hvor mye høyere sannsynligheten er for å få en psykisk diagnose ved styrk på eksamen.

– Beslutningstakere som ønsker å forbedre ungdommenes mentale helse og redusere frafallstallene bør utforske alternativer til bruk av eksamen som eneste avgjørende vurdering, ifølge Beck.

—————

Denne saken kan du også lese på engelsk på sciencenorway.no

Referanse:

Kathryn Christine Beck m.fl: Distressing testing: A propensity score analysis of high-stakes exam failure and mental health. Child Development. August 2023. DOI: https://doi.org/10.1111/cdev.13985

les også

Flere unge har psykiske problemer: Kan det hjelpe å tenke mindre på det?

les også

Unge som verken går på skole eller jobber: Hvem er de?