I Norge begynner barna på skolen det kalenderåret de fyller seks år. Det betyr at det kan være nesten et helt år i aldersforskjell mellom to elever i samme klasse.

Denne forskjellen påvirker resultatene på skolen, viser ny forskning fra Universitetet i Oslo.

– Effekten av alder på prestasjon er tydelig fra 4. klasse og holder seg som en faktor gjennom hele skoletiden, sier professor Rolf Vegar Olsen ved Centre for Educational Measurement ved UiO.

Sammen med forsker Julius Kristjan Björnsson ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning, har han sett på de norske resultatene fra de internasjonale målingene TIMSS (Trends in International Mathematics and Science Study) og PISA (Programme for International Student Assessment) de siste 20 årene.

Samtidig som studien bekrefter tidligere funn om hvor mye alder påvirker resultatene på skolen, forteller de to at de har gått grundigere til verks enn mye tidligere forskning på området.

– Ved å analysere data på tvers av studier, kull, fag og undersøkelser, gir vi et mer komplett bilde av hvordan aldersforskjeller innen et klassetrinn også er knyttet til ulikheter i skoleprestasjoner hos norske barn, sier Olsen.

Påvist effekt selv for 16-åringer

Betydningen av aldersforskjellene blir noe mindre etter hvert som barna blir eldre, men en viss alderseffekt er til stede gjennom hele skoleløpet.

Les også denne saken fra Universitetet i Oslo:

– Evnerike elever er ikke alltid skoleflinke

Det er kjent gjennom tidligere forskning at de eldste elevene i klassen har noe større sannsynlighet for å begynne på høyere utdanning. I tillegg skårer de eldste guttene i klassen høyere på IQ-testene på sesjon til Forsvaret.

Det kan være vanskelig å bruke de internasjonale undersøkelsene til å studere alderseffekter på tvers av land, men i de nordiske landene ser forskerne likevel en felles tendens:

– I alle nordiske land ser vi en tydelig alderseffekt for elever på slutten av skoleløpet, forteller Björnsson.

Forskningen deres viser at jo eldre elevene i en klasse er, desto bedre presterer de på de internasjonale undersøkelsene. Resultatene er spesielt tydelige i 4. klasse, som har blitt testet i matematikk og naturfag i TIMSS siden 1995. Men også i 8. og 10. klasse er effekten tydelig.

Jentene betydelig bedre i lesing

Studien handler om naturfag og matematikk, og her er det ingen kjønnsforskjeller gjennom skoleløpet. I lesing, derimot, framkommer det kjønnsforskjeller som er store også i et internasjonalt perspektiv:

– I lesing er forskjellene i jentenes fordel, og disse forskjellene er store også i en internasjonal målestokk, sier Olsen.

Ett skoletrinn tilsvarer omtrent 50 poeng på de internasjonale undersøkelsene, og forskjellene mellom jenter og gutter i lesing ligger på 15-20 poeng på 4.trinn og 40-50 poeng på 10.trinn i jentenes fordel.

Bør «umodne gutter» starte senere på skolen?

At gutter gjør det relativt dårligere enn jenter i de fleste fag, har skapt en debatt om mer fleksible ordninger for skolestart.

Les også denne saken fra NUBU:

Gode prestasjoner i barneskolen kan gi bedre psykisk helse

Den såkalte «modningshypotesen» tar til orde for at gutter med fordel kan starte senere på skolen enn jenter.

Forskningen til Olsen og Björnsson gir ikke støtte til dette synet.

De to viser til at dersom ulik modningstakt skulle være viktig for å forstå forskjeller mellom gutter og jenter i skolen, burde vi sett kjønnsforskjeller i både gjennomsnittlige prestasjoner og i alderseffekt for de yngste elevene.

Ifølge forskernes undersøkelser, er det ingen forskjeller i alderseffekten mellom gutter og jenter.

Forskningen på alderseffekt i skolen inngår i boka «Tjue år med TIMSS og PISA i Norge. Trender og nye analyser», som nettopp er gitt ut. Björnsson og Olsen er redaktører for boka, som tar utgangspunkt i helhetlige problemstillinger knyttet til de største internasjonale undersøkelsene der norske elever har deltatt.

Referanse:

Björnsson, J.K. & Olsen, R.V. (red): Tjue år med TIMSS og PISA i Norge. Trender og nye analyser. Oslo: Universitetsforlaget. 2018