Denne artikkelen er produsert og finansiert av OsloMet – storbyuniversitetet - les mer.
Selv om de fleste barn er fornøyd med livet sitt, trekker forskerne fram flere områder som vi bør være ekstra oppmerksomme på i undersøkelsen Ungdata junior.(Illustrasjonsfoto: Maskot / NTB)
Mange barn gruer seg til å gå på skolen
– At så mange som en av fire sier de ofte gruer seg til å gå på skolen, er bekymringsfullt, sier forsker Frøydis Enstad.
De aller fleste 10 – 12-åringer i Norge sier de har det veldig bra, viser den første Ungdata junior-rapporten som er gitt ut på nasjonalt nivå.
For første gang har mange nok kommuner i Norge gjennomført spørreundersøkelser blant barn på 5. – 7. trinn på barneskolen til at NOVA kan lage en nasjonalt representativ rapport.
– Ungdata junior gir oss nå et godt bilde av hvordan 10-12-åringer i Norge har det, og hovedbildet er at de aller fleste har det bra og er fornøyd med livet de lever, sier forsker Frøydis Enstad ved NOVA, OsloMet. Hun har skrevet rapporten sammen med Anders Bakken.
92 prosent av barna var enten helt eller litt enig i at livet deres var bra. 76 prosent opplevde at de har alt de ønsker seg i livet, mens 85 prosent var veldig godt fornøyd med hvordan de er.
Selv om de fleste barn er fornøyd med livet sitt, trekker forskerne fram flere områder som vi bør være ekstra oppmerksomme på.
Prosentandel gutter og jenter om hvordan de har det på skolen.(Illustrasjon: Ungdata junior 2020–2022
Sju av ti kjeder seg på skolen
Skolen ikke bare er et sted for læring, fag og disiplin, men også en viktig arena for sosialt samvær.
Det er derfor et viktig funn at 91 prosent av barna på mellomtrinnet i Norge trives på skolen.
Selv om de aller fleste sier at de trives, forteller også sju av ti at de kjeder seg i skoletimene, og en av fire gruer seg ofte til å gå på skolen.
– Hva som ligger bak disse tallene, og hvilke konsekvenser det får, er det viktig å undersøke videre, understreker Enstad.
Enstad forteller at det er det små kjønnsforskjeller i skoletrivsel.
– Der vi ser kjønnsforskjeller, er på spørsmålene som handler om det å grue seg til å ha prøve, eller det å føle seg redde når de skal snakke foran klassen. Flere jenter enn gutter forteller om dette.
Andelen jenter som synes dette er utfordrende, øker også fra 5. til 7. trinn. Blant guttene finner vi ingen tilsvarende økning. Kjønnsforskjellene ser med andre ord ut til å øke med alderen.
På ungdomstrinnet har økningen i antall ungdommer som har negative opplevelser knyttet til skolen foregått siden 2015.
– Om dette er en trend som har pågått også på mellomtrinnet, har vi ikke grunnlag for å si noe om, sier Enstad, men det er område som det er grunn til å vie ekstra oppmerksomhet framover.
En av fire bruker smertestillende
De fleste barna forteller at de er veldig eller ganske fornøyd med egen helse, men så mange som 24 prosent har brukt smertestillende tabletter i løpet av siste uke.
Det er flere av de eldre barna som bruker smertestillende hyppig: på 7. trinn har 29 prosent av jentene brukt smertestillende og 21 prosent av guttene.
Annonse
– Det er på spørsmålene om helse vi ser noen av de største kjønnsforskjellene i undersøkelsen, sier Enstad.
Det langt flere jenter enn gutter som rapporterer at de daglig opplever kvalme, smerter i hodet, mage, nakke eller skuldre. Det er også flere jenter som forteller at de ofte har søvnproblemer og opplevelser av nedstemthet.
Jentene skårer i gjennomsnitt dårligere enn guttene på alle helseindikatorene som ble kartlagt.
Små forskjeller etter sosioøkonomisk bakgrunn og mellom kommuner
I Ungdata junior er det flere spørsmål barna svarer på som forskerne bruker til å vurdere hvilke ressurser de har tilgang til gjennom sine foresatte. Svarene blir brukt i analysene for å undersøke om status har noe å si for barnas oppvekstvilkår, helse og trivsel.
På de fleste områdene som rapporten dekker, finner de bare små forskjeller.
– Dette er positive funn, sier Enstad.
Forskerne har også undersøkt om det er forskjeller etter hvor barn bor i landet. Men heller ikke når de sammenlikner barn som vokser opp i kommuner med ulik grad av sentralitet, som for eksempel bykommuner og kommuner i Distrikts-Norge, finner de spesielt store forskjeller i hvordan barna har det.
– Det tyder på at de aller fleste barn opplever å ha det bra, har gode relasjoner til de rundt seg og lever aktive liv, uavhengig av sosial bakgrunn eller hvor de bor i landet.
Unntaket: store forskjeller på deltakelse i fritidsaktiviteter
Det er imidlertid ett viktig område som skiller seg ut. Når det gjelder deltakelse i idrett og andre organiserte aktiviteter, er det tydelige sosiale forskjeller.
Barn som vokser opp med færrest ressurser hjemme, deltar i langt mindre grad (67 prosent) i idrett og andre organiserte aktiviteter enn barn med mer ressurssterke foreldre (84 prosent).
Annonse
At det er sosiale forskjeller på fritidsarenaen, er et ikke et nytt funn fra Ungdata og særlig ikke blant ungdom. Årets rapport, som ser landet under ett, viser at kimen til ulikheter i ungdomsalderen kan observeres allerede på mellomtrinnet.
– Barn har rett til fritid og skal gis like muligheter til deltakelse. At det er så tydelige sosiale forskjeller på dette området, er foruroligende, sier Enstad.
Se www.ungdata.no for mer informasjon om Ungdata-undersøkelsene.
Ungdata er et gratistilbud til kommuner og fylkeskommuner. Resultatene gir beslutningstakere et kunnskapsgrunnlag for lokal, regional og nasjonal politikkutforming innen oppvekst- og folkehelseområdene.
Ungdata junior er et samarbeid mellom de regionale kompetansesentrene på rusfeltet (KORUS) og Velferdsforskningsinstituttet NOVA ved OsloMet – storbyuniversitetet og finansieres av Helsedirektoratet.
Rapporten baserer seg på undersøkelser gjennomført i 199 kommuner og Svalbard i 2020, 2021 og 2022. Kommunene er spredt over hele landet, og dataene er nasjonalt representative for denne aldersgruppen.
Rapporten baserer seg svar fra til sammen 102.851 barn. Den samlede svarprosenten er 83 prosent.
