Denne artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Stavanger - les mer.
Mer og mer forskning på barnehage i Norden
En ny rapport viser at antall vitenskapelige publikasjoner om barnehageforskning i Skandinavia fortsetter å øke.
I en fersk rapport har forskere kartlagt skandinavisk forskning på barnehager publisert i 2021.
Kartleggingen viser blant annet at antall publikasjoner på dette området fortsetter å øke:
- I 2021 er det inkludert 255 studier. 187 av disse er vurdert til å holde middels eller høy kvalitet.
- I 2020 var det 219 inkluderte studier. Av disse hadde 169 høy eller middels kvalitet.
Resultat av tellekantsystem?
– Trenden fortsetter: Ett av hovedfunnene de siste årene er at antallet studier som handler om skandinavisk barnehageforskning øker og øker, år for år, sier prosjektleder Astrid Guldbrandsen ved Kunnskapssenter for utdanning på Universitetet i Stavanger.
– Hva er årsaken til denne økningen, og hva betyr dette for forskningen og praksisfeltet?
– Det er nok et resultat av større krav om at forskere må dokumentere sin kompetanse. Dette gjør man ofte ved å levere publikasjoner i tidsskrifter. Dette kreves ved opprykk og nye stillinger. Det er vel et resultat av et slags kompetansejag. Noen kaller det et tellekantsystem. Jeg tror det er den viktigste årsaken her, sier forsker Lars Gulbrandsen.
Han er tilknyttet Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring (NOVA).
Økonomi og politikk
Hanna Palmér, professor i matematikkdidaktikk ved Linnéuniversitetet, anerkjenner at slike strukturelle endringer innen akademia kan være en årsak.
Hun peker i tillegg på et annet, viktig poeng: Endringer i holdninger overfor barns tidlige leveår, med påfølgende prioritering innen forskning.
– Det har skjedd en utvikling der disse tidlige årene i barns liv har blitt viktige på en annen måte enn før. Man satser penger – forskerskoler, studier på doktorgradsnivå og lignende – for å studere disse tidlige årene. Det fører jo til flere publikasjoner, sier Palmér.
Hun tilføyer at denne økningen også høyner statusen til utdanningen for de tidlige barneårene.
– Slik sett er det positivt med flere studier.
– Men er mer forskning på barnehage positivt i seg selv eller kan det rett og slett bli nok, til og med for mye?
Forsker Jan Thorhauge Frederiksen ved Københavns Universitet mener det kommer an på hvordan man spør.
– Økningen trenger ikke nødvendigvis være positiv i seg selv. Det har mer med hvilke felt det fokuseres på. Vi ser mye sterkere fokus på utprøving av bestemte metoder, særlig innen effektstudier, i alle fall i Danmark. I tillegg ser vi politisk oppmerksomhet på bestemte felt. Det blir gitt økonomisk støtte til bestemte typer studier. Jeg synes ikke det er entydig positivt dersom det er politiske ønsker som sørger for at det blir gjort konkrete studier, sier Frederiksen.
Om man spør generelt om det er for mye forskning, synes han ikke det. Tvert imot.
Frederiksen tror det er mange flere studier som kunne vært inkludert i det som heter NB-ECEC-databasen, men som av ulike årsaker ikke blir det. I alle fall ikke for øyeblikket.
Flere studier på engelsk
Kartleggingen viser også at andelen studier publisert på engelsk, har økt fra 2020. Disse blir i større grad vurdert til høyere kvalitet sammenliknet med studier publisert på svensk, norsk og dansk, ifølge rapporten.
Den viser ellers at tallet på inkluderte studier i 2021 fra Sverige er 122. Tallet fra Norge er 97, mens det fra Danmark er 46.
Det har vært en sterk økning de siste årene i studier innenfor temaet metodologi. Andelen studier på dette har seksdoblet seg fra 2019 til 2021. Forskerne tror dette har å gjøre med en økende oppmerksomhet på metodologi i barnehage.
Fremdeles er det flest studier med temaet undervisning og læring og det som kalles pedagogiske praksiser. Sistnevnte har hatt en stor nedgang siden 2019.
Nyttig for flere grupper
– Hvem er NB-ECEC-databasen og rapportene mest nyttige for?
Lars Gulbrandsen poengterer at det er mye å finne for flere grupper.
– Praktikere, studenter og politikere er potensielle og viktige brukere av databasen. Politikere må ta hensyn til forskningen når de utformer politikken. Da kan databasen være en viktig informasjonskilde.
Han tror den ellers er veldig viktig i utdanningssammenheng.
– For studenter som skal skrive bachelor- og masteroppgaver er databasen et veldig godt verktøy for å se hva som allerede er produsert. Slik kan de forholde seg til hva som allerede eksisterer, sier Gulbrandsen.
Hvordan brukes kunnskapen?
Hans danske kollega Frederiksen er opptatt av hvordan databasen blir tatt i bruk.
– Det hadde vært interessant å intervjue eller på andre måter finne ut mer om hvordan de som jobber på barnehagefeltet bruker databasen. Videre kunne det vært interessant å vite hva de savner og hva de kunne ønske seg var annerledes, sier han.
Palmér nevner formidling som noe som kan utforskes og utvikles videre på forskningsfeltet barnehage.
– Å spre informasjon om forskning kan være utfordrende. Da må vi kanskje også tenke målgrupper. Man må kanskje ikke spre denne informasjonen på samme måte til praktikere som vi gjør til politikere eller forskere. Vi må tilpasse til de ulike målgruppene, sier hun.
Hør hele episoden her:
Les også disse sakene fra Universitetet i Stavanger:
-
Kan hjernevennlige skoler senke barns stressnivå?
-
Ny nordisk studie viser hvordan det gikk med elever som fikk utsatt skolestart
-
– Hvis tilbakemeldinger bare handler om rett og galt, risikerer vi at elevene forblir passive mottakere av læring
-
Gjennombrudd i nyfødtmedisin: Mange flere nyfødte overlever
-
Korleis skape betre relasjonar i klasserommet?
-
Personer med alvorlig psykisk sykdom lever ofte kortere enn andre
forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER
Click to add text
