Elleve barn på 3.–10. trinn som har bodd på krisesenter har fortalt hvordan de opplever skolehverdagen under og etter krisesenteroppholdet. 

– Skolen betyr langt mer for barna enn bare undervisning. I en tid preget av stress, endringer og usikkerhet, beskriver barna skolen som et sted der trygghet skapes gjennom det som gjentas hver dag: faste rutiner, forutsigbare rammer og stabile relasjoner, sier Linda Holen Moen.

Hun har gjort disse dybdeintervjuene i arbeidet med sin doktorgrad. 

Arbeidet er gjort i samarbeid med Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS), Universitetet i Oslo (UiO) og Utdanningsetaten i Oslo kommune.

Skole betyr trygghet

Forskeren forteller at barna sier skole gir trygghet. Kontinuitet skaper ro og gjør det lettere å holde fast i en vanlig hverdag. 

– Skolen blir et sted som holder hverdagen sammen, sier Moen.

Flere av barna forteller at de ønsker å være på skolen også under oppholdet på krisesenter. 

Dette kommer frem i beskrivelser av perioder der de var forhindret fra å være på skolen. 

For barna var dette belastende, i en situasjon som allerede var preget av endringer og brudd.

Trygge voksne gjør en forskjell

Barna fortalte at relasjonen til læreren er avgjørende for stabilitet og tilhørighet.

Men dette avhenger av at læreren er til å stole på, lytter og anerkjenner situasjonen de står i.

Studien viser også at muligheten for medvirkning står høyt på listen. Barna ønsker å bli informert. De vil tas med i beslutninger som angår deres egen skolehverdag. De vil ha tilgang til informasjon som gjelder dem selv.

Barna uttrykker også at de forutsigbare rammene skolen naturlig tilbyr gjennom sin struktur og organisering gir mye i seg selv. 

Det handler også om et fortsatt faglig fokus og ambisjoner på deres vegne.

Små feil kan få store følger

Samtidig peker de på et behov for individuell tilrettelegging.

– Det handler om voksne som ser barnets situasjon og observerer hvordan barnet forsøker å mestre hverdagen. De ønsker voksne som anerkjenner barnets strategier og handlekraft samt tilpasser krav, støtte og forventninger deretter, forklarer Moen.

Godt samarbeid mellom skole, krisesenter, foresatte og andre tjenester har også stor betydning. Når informasjon deles på en trygg og gjennomtenkt måte, og de voksne trekker i samme retning, kan barna oppleve større trygghet og bedre oppfølging.

– Små feil kan derimot få store følger. Brudd på konfidensialitet eller manglende informasjon kan raskt svekke tilliten, understreker hun.

Venner blir et holdepunkt

Medelever spiller en viktig rolle. For noen barn blir venner et viktig holdepunkt i en ellers urolig periode. 

De gir både støtte, tilhørighet og motivasjon til å møte på skolen. Å ha noen å være sammen med kan gjøre skoledagen lettere.

Andre barn trekker seg mer tilbake. Sosial tilbaketrekning kan da forstås som en måte å beskytte seg selv på og regulere en hverdag preget av høy belastning og mange bekymringer.

– Begge strategier handler om å håndtere en krevende situasjon, sier Moen.

Barna har egne mestringsstrategier

Studien viser at barn er aktive aktører i egen skolehverdag og deltar i prosessen rundt den på sine unike måter. 

Flere av barna beskriver hvordan de tenker strategisk fremover og bruker handlingsrommet de har. De utvikler kreative strategier tilpasset skolehverdagen i møte med voldens konsekvenser, ofte uavhengig av voksne.

– Noen tar korte pauser alene. Andre lager sikkerhetsplaner sammen med trygge voksne eller venner. Noen søker fellesskap, andre distanserer seg sosialt, mens andre igjen lager små «mentale pauser» for å finne ro og klare å konsentrere seg, sier Moen.

Noen av strategiene kan ved første øyekast virke uvanlige eller lite hensiktsmessige. Sett i lys av barnas erfaringer med vold og utrygghet, framstår de som meningsfulle forsøk på å skape kontroll, ro og sikkerhet.

– Mange av strategiene er usynlige for voksne. Det viser behovet for mer kunnskap i skolen om hvordan vold, utrygghet og belastning kan påvirke barns fungering i skolehverdagen, og hvordan dette kommer til uttrykk, påpeker hun.

Skolen kan være en arena for motstandskraft

Studien er forankret i teorier om resiliens og barns rettigheter. 

Den viser at skolen kan være en viktig arena for å bygge motstandskraft når barn møtes med trygghet, medvirkning og tilpasset støtte. 

Her kan barn få støtte til å håndtere og komme seg gjennom vonde erfaringer.

– Det krever lyttende voksne, trygge relasjoner og gode rutiner. Det krever også tidlig og langsiktig oppfølging, systematisk samarbeid og tilrettelegging som tar utgangspunkt i barnas egne stemmer og erfaringer. Når dette er på plass, kan skolen bli et sted for både mestring, utvikling og håp, sier hun.

Referanse:

Linda Holen Moen: Children’s Perceptions of School Responses to Abuse and Neglect During and After Staying at Domestic Violence Shelters: Pathways to Resilience. I:  Children in Domestic Violence Shelters, 2025. (Sammendrag)

Artikkelen er produsert og finansiert av NKVTS

Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Fikk du med deg disse artiklene fra NKVTS?

• 

  Hva hvis? Tanker om hva som kunne ha skjedd under et seksuelt overgrep henger sammen med posttraumatiske stressreaksjoner

• 

  Ny studie: Én av tre overgrepsofre har blitt fortalt at de var uansvarlige

• 

  Enslige mindreårige flyktninger savner trygghet: «Tankene var bare på oppholds­tillatelsen»

• 

  Ny rapport om vold og overgrep i samiske samfunn: – Vold blir ofte fortiet, unngått og bagatellisert

• 

  Hvordan opplever foreldre å ta ansvar for behandling av egne barns traumer?

• 

  Ny rapport om seksuell vold blant unge: Grensene for hva som er ok og hva som er et overgrep, blir mer uklare i nære relasjoner

Les flere saker fra NKVTS her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER