Som ung er det vanlig å oppleve perioder i livet med økt stress. Det er også vanlig at det kan resultere i uro, angst, sinne eller andre psykiske reaksjoner. 

Psykiske utfordringer har ofte en negativ innvirkning på hvordan eleven fungerer på skolen.

For en lærer er det hverdagskost å møte elever som er engstelige, stresset eller sinte. Hvis læreren har kunnskap om hvorfor eleven føler det slik, er det lettere å sammen finne strategier som gjør hverdagen bedre for alle.

Læreren kan utgjøre en forskjell

– Møter læreren elevene med forståelse om at all atferd er kommunikasjon, blir dagen annerledes, sier Elisabeth Øverland.

Øverland er forsker ved Institutt for spesialpedagogikk på Universitetet i Oslo. Hun er spesialist i klinisk pedagogikk, og forsker på livskvalitet blant unge voksne med autisme.

Hun er medforfatter av en ny bok som inneholder en rekke verktøy. De kan brukes av lærere, og gir mange, gode eksempler på hvordan det læreren gjør i klasserommet, kan utgjøre en forskjell. Både for engstelige elever og elever med atferd som utfordrer.

Det ligger noe bak reaksjonene

Øverland forklarer nærmere hvorfor det er så viktig å ha kunnskap om psykisk helse for å møte elever som reagerer voldsomt eller uforklarlig:

– Ofte ligger det noe bak elevens reaksjoner. Hvis læreren har kunnskap om psykisk helse, vil dermed læreren kunne gjøre en forskjell for elever som har utfordringer.

Det kan være vanskelig for en elev å konsentrere seg om skolen og innfri alle forventninger i klasserommet hvis hen er i krise. 

En elev som pleier å arbeide selvstendig, komme godt overens med medelever og holde orden, greier kanskje ikke det like godt i belastende perioder. Da er det naturlig å ikke strekke til i klasserommet.

Hvis læreren legger merke til at Fredrik ser litt trøtt ut om morgenen, kan læreren hjelpe han å komme i gang. Da blir starten på dagen bedre for alle. 

Blir læreren derimot irritert på Fredrik fordi han er så passiv, kan ting fort eskalere.

– Det er som en vulkan av følelser.

Selvregulering handler om å kunne kontrollere og tilpasse sine tanker, følelser og handlinger i møte med andre. Noen elever trenger støtte fra læreren i å regulere dette. 

Det er derfor viktig at lærere har kunnskap om hva selvregulering innebærer.

– Elever med svak selvregulering kan gå fra ro, til svak uro, svak buldring, buldrende røykskyer og utbrudd på kort tid. Det er som en vulkan av følelser. For å unngå utbrudd er det mange ting en lærer kan gjøre.

Forskerne bak boka bruker vulkanen som en illustrasjon på hvordan følelsene går fra ro til utbrudd, og hva både eleven og læreren kan gjøre på hvert trinn. 

Vulkanen er en modell som kan være til hjelp. Den kan både hjelpe med å forstå elever med utfordrende atferd og å sette inn tiltak. Ofte er det ikke så store tiltak som trengs å settes inn heller.

Fire tips til hva lærere kan gjøre

1) Når eleven er i ro, er positiv oppmerksomhet viktig.

2) Når eleven viser svak uro, kan læreren anerkjenne denne følelsen og gjøre eleven oppmerksom på hva som skjer. Læreren kan også oppmuntre eleven til å si noe fint om seg selv: Positivt selvsnakk.

3) Når læreren ser svak buldring – er det å rose selvregulering, rolig pust og positivt selvsnakk viktig. Eleven kan lære strategier for å roe seg selv. Det kan for eksempel være ved å bruke pusteteknikker eller telle baklengs fra ti. Det kan også fungere med avledning eller bytting av aktivitet.

4) Hvis det nærmer seg utbrudd, er det greit å la eleven fjerne seg fra situasjonen og gå til et trygt sted.

Hvis utbruddet allikevel kommer, er det viktig hvordan læreren håndterer det. Læreres kunnskap om egen selvregulering, eget kroppsspråk og blikkontakt kan ha stor betydning.

Psykisk helse bør få større plass i lærerutdanningen

– Kunnskap om skoletilpasninger for engstelige elever, elever med nevroutviklingsforstyrrelser og elever med atferd som utfordrer er viktig for alle lærere.

Det er også nyttig å vite at under stress er det vanskeligere å planlegge, organisere og ta gode beslutninger. Med en slik innsikt er det lettere å møte elever med uventede reaksjoner på en hjelpsom måte, istedenfor dømmende.

– Det er vanlig at elever har perioder med ekstra belastninger. Det er også vanlig at de viser utfordrende atferd, uro, engstelse eller andre psykiske reaksjoner. Psykiske vansker påvirker skolegangen til mange barn og unge.

Øverland synes det er uheldig at psykisk helse ikke har en større plass i lærerutdanningen.

– Alle vet at utdanning og danning er skolens oppdrag. Likevel bør og kan skolen også være en helsefremmende arena. Når livsmestring nå er en del av læreplanen, er det naturlig at lærerutdanningen også dekker dette i større grad, sier Øverland. 

Referanse:

Belinda Ekornås, Elisabeth Øverland, Anette Brunovskis: Læreren som ressurs for elevers psykiske helse. Universitetsforlaget, 2025. Sammendrag.

Artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Oslo

Universitetet i Oslo er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse sakene fra Universitetet i Oslo:

• 

  Dette kan gi språk til dem uten tale

• 

  Denne pesten har vært fullstendig oversett i historien. Inntil nå

• 

  Forskere trener KI med feilaktige eksempler

• 

  Levertransplantasjon: Noen pasienter trenger ekstra oppfølging

• 

  Barn startar å mobbe allereie i barnehagen

• 

  Hva fant egentlig NASA på Mars?

Les flere saker laget av Universitetet i Oslo her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!

Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER