I et stort forskningsprosjekt har forskere evaluert endringene i lærerplanene de siste årene.

Noen av resultatene gir grunn til bekymring:

• lite motiverte elever 
• grupper av elever som ikke fungerer sosialt i klassene sine 
• og elever som opplever klassemiljøet sitt som utrygt.

Hva har skjedd med læreplanene? Og hva tenker lærerne selv?

Lærere strever med å forstå hva dybdelæring er

Ideen om å legge til rette for elevers dybdelæring sto sentralt i arbeidet som ledet opp mot fagfornyelsen.

– I læreplanverket derimot, ser vi at dybdelæring er relativt vagt beskrevet. Mange lærere formidler at de strever med å forstå hva dybdelæring er, sier professor Anniken Furberg. 

Hun ledet EVA2020-studien de siste årene av prosjektet.

Forskerne stiller derfor spørsmål ved om dagens læreplaner er gode nok verktøy for lærere når de skal planlegge og gjennomføre undervisning.

Forskerne har også gjennomført en nasjonal spørreundersøkelse blant elever i 9. klasse og lærere i ungdomsskolen.

Den viser at mange elever opplever at de har et godt og støttende læringsmiljø rundt seg. 

– Undersøkelsen viser at lærerne vektlegger det å legge til rette for et godt og støttende læringsmiljø. De legger vekt på mestring og utvikling, sier professor Furberg.

Forskerne finner flere grunner til bekymring

Samtidig er det funn som gir grunn til bekymring.

1. For det første rapporterer lærerne at det blir stadig flere elever som ikke fungerer sosialt tilfredsstillende i klassen. 

2. For det andre er det fortsatt en gruppe elever som opplever klassemiljøet som utrygt. De unngår sannsynligvis viktige læringssituasjoner, ofte fordi de frykter å dumme seg ut.

3. For det tredje svarer elevene at de relativt sjelden opplever lærestoffet som interessant og engasjerende. 

Mange elever er også relativt strategiske når det gjelder hva de bruker tiden sin til. Dette kan innebære at de først og fremst prioriterer det stoffet som de blir testet i.

Sist, men ikke minst: 

23 prosent av elevene har lav motivasjon for skolearbeidet, en overfladisk tilnærming til læring og lav trivsel. Det er flest jenter i denne gruppen, og disse tallene øker.

Sterke felleskap = god læring

Skolen må legge til rette for en skolehverdag med varierte former for undervisning og vurdering. Da kan vi lykkes med å utvikle elevers nysgjerrighet, skaperglede og mestringsopplevelse, mener Furberg.

Slik får vi også med de som ikke har en sterk motivasjon for abstrakt tenkning og problemløsning, legger hun til.

Forskerne anbefaler derfor mer praktisk undervisning. 

Her kan de tverrfaglige temaene folkehelse og livsmestring, bærekraftig utvikling og demokrati og medborgerskap være til nytte. 

Temaene har synliggjort betydningen av felleskap i elevenes læringsarbeid. Det mener forskerne har en overføringsverdi.

– Studiene våre viser at lærere legger stor vekt på relasjonsbygging i arbeidet med de tverrfaglige temaene. Lærerne brukte for eksempel aktiviteter og klasseromssamtaler til å bygge «vi-følelse», sier Furberg.

– Vi ser også at lærerne legger opp til at elevene får lage praktiske, varierte og sammensatte produkter, som elevene har stor frihet til å utforme. Dette engasjerer, sier Furberg.

– Tverrfaglige temaer bør videreutvikles

Elevprodukter ble altså helt sentrale når lærere og elever gikk i gang med å fylle store samfunnsutfordringer med innhold. 

De laget videosnutter, plakater, kunst, intervjuer med relevante personer, feltarbeid og annet praktisk arbeid. Ofte er det elevene som velger form og innhold.

Med de tverrfaglige temaene ble skolehverdagen enda mer variert. Variasjon er for mange nøkkelen til læring, trivsel og deltakelse.

– Valgfriheten og variasjonen er også en mulighet for inkludering av elevene. Deres forskjellige interesser, kompetanser og faglige styrker blir sett av lærer og medelever, sier Furberg.

Det er viktig i en situasjon der nesten en fjerdedel av elevene opplever lav motivasjon for skolearbeidet og har en overfladisk tilnærming til læring.

Forskerne konkluderer likevel med at de tverrfaglige temaene bør utvikles videre.

– Vi ser at elevenes trenger hjelp av lærere til å bygge bro mellom deres hverdagserfaringer og fagkunnskapen de møter i skolen.

Hun legger til at det er viktig at lærere tør å ta opp konfliktfylte temaer og vanskelige spørsmål.

Skolen er en arena hvor elevene kan lære å delta i et uenighetsfellesskap – både i og utenfor klasserommet.

Én ting er politiske beslutninger om nye læreplaner

Professor Berit Karseth, tidligere leder av EVA2020, understreker at læreplanendringer er kompliserte prosesser.

Det speiler også prosjektets sammensetning av delstudier. 

Én ting er politiske beslutninger om nye læreplaner. Noe annet er hvordan læreplanene forstås og tas videre av lokale skolemyndigheter, skoleledere og lærere.

De 23 forskerne i prosjektet har sett på følgende:

• Det politiske arbeidet med å utvikle læreplanverket.
• Læreplanverkets form og innhold.
• Styring og ledelse i forholdet mellom lokale skolemyndigheter, skolens ledelse og profesjonsfelleskap.
• Fagfornyelsens møte med læreres undervisning og elevers læring.

Opplever at de ble inkludert, spesielt i oppstarten

Et av målene med fagfornyelsen var at flere parter skulle få spille inn og utforme de nye planene. 

Forskerne gjennomførte derfor flere nasjonale spørreundersøkelser. De intervjuet også en rekke nøkkelpersoner fra nasjonale og lokale skolemyndigheter, fagforeninger og Kommunenes sentralforbund. 

I tillegg intervjuet de representanter fra ulike grupper som jobbet med læreplanene for enkeltfagene.

– Analysene våre viser at deltakerne i stor grad opplever at de ble inkludert i utviklingen og iverksettingen av de reviderte læreplanene. Slik sett har LK20 hatt en tydelig forankring i skolen, spesielt i oppstarten, sier Karseth.

– Det vi har gjort gjennom vårt prosjekt, er unikt: Vi har skaffet kunnskap på ulike nivåer og av hele prosessen, sier Furberg.

Styringen kompliserte arbeidet

– Involvering og tett samarbeid var målet. Allikevel spilte myndighetene en sentral rolle gjennom en mer indirekte styring. Dette kompliserte arbeidet for læreplangruppene, sier Karseth.

Hyppige runder for tilbakemelding gjorde at noen av gruppene opplevde at de ikke fikk kontinuitet i arbeidet, forklarer hun.

Gruppene leverte inn foreløpige utkast. Samtidig kom det stadig nye maler og retningslinjer for læreplanenes form og innhold.

– Dermed ble det vanskelig å opprettholde helhet og sammenheng, sier Karseth.

Evalueringen viser at fagfornyelsen startet som et prosjekt preget av stor politisk enighet, ifølge professoren.

Etter de første årene skjedde det imidlertid et politisk stemningsskifte om hvor godt det norske samfunnet lyktes med skolen, mener hun.

– Det var særlig tall fra ulike elevundersøkelser og prøver nasjonalt og internasjonalt som skapte de politiske overskriftene. Debatten rundt skjermbruk i skolen påvirket også dette stemningsskiftet, sier Karseth.

Hun mener dette førte til en endring av hva som fikk oppmerksomhet.

Har ikke styrket det faglige innholdet

Forskerne har også analysert selve læreplanverket. Et sentralt funn her er at læreplanen har blitt godt mottatt av både skoleledere og lærere.

– De som jobber i skolene uttrykker dessuten at de er fornøyde med å få en overordnet del som er bedre tilpasset læreplanene for de ulike fagene, sier Karseth.

Mange skoleledere opplever at de tre tverrfaglige temaene har bidratt til å styrke læreplanen.

– De sier at dette gir dem en mulighet for å bringe samfunnets store utfordringer inn i skolen og klasserommet. Samtidig er disse temaene med på å gjøre skolen mer relevant for elevene, legger Furberg til.

Mer utfordrende er det at læreplanen sier for lite om skolens og fagenes innhold. 

LK20 er en såkalt kompetansebasert læreplan. Det innebærer at beskrivelser av kompetansemål har en framtredende posisjon. 

Planen sier lite om hva elevene skal kunne på de ulike trinnene

Disse beskrivelsene sier hva det forventes at elevene skal kunne gjøre. De sier derimot lite om det skolefaglige innholdet de skal være kjent med på de ulike trinnene.

– Læreplanen baseres på en målstyring. Det er utformet en rekke kompetansemål i fagene. Vi lurer på om dette er en god modell. Mye tyder på at både tilretteleggingen for progresjon i undervisningen og elevenes læring er for vag, sier Furberg.

Karseth fortsetter:

– Læreplaner i fagene har ikke ført til en tydeliggjøring av innholdet slik meningen var, sier hun.

Dette betyr at læreplanen ikke gir lærerne tydelig nok støtte til å velge hva som skal prioriteres i undervisningen.

– Beskrivelsen av det faglige innholdet er vag. Det utfordrer også tanken om at læreplanen på en bedre måte skulle støtte opp om dybdelæring, sier Furberg.

Referanse:

Anniken Furberg mfl.: EVA2020: Evaluering av fagfornyelsen — Intensjoner, prosesser og praksiser. Sluttrapport fra prosjektet EVA2020. Rapport 12, Universitetet i Oslo, 2026.

Artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Oslo

Universitetet i Oslo er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse sakene fra Universitetet i Oslo:

• 

  Språkvansker gir også matteutfordringer

• 

  – Jeg vil bare være Jimmy igjen

• 

  Slik kan skolen løfte elevene som starter med færrest muligheter

• 

  En studie på epilepsimedisinen valproat fikk alarmen til å gå

• 

  Å amme kan være positivt for vekta di senere i livet

• 

  ‒ Å gjøre feil i matematikk er en mulighet til å lære

Les flere saker laget av Universitetet i Oslo her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!

Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER