En ny studie av Lena Magnussen Turner og John Östh, forskere fra henholdsvis OsloMet og Uppsala universitet, viser at påvirkning fra andre familier i nabolaget har mye å si når foreldre skal velge mellom barnehage eller kontantstøtte.

– Vi forventet at nabolagseffekten ville være sterkest i områder med stor innvandrertetthet, men slik var det ikke. Nabolagseffekten er også sterk i distriktene og i Sør-Norge, sier Turner.

Via et datasett fra Statistisk sentralbyrå fulgte forskerne alle norske mødre som fikk sitt første barn i 2009 gjennom barnets første to leveår.

Venter på barnehagestart

Ifølge Turner utgjorde familier som mottok kontantstøtte mens de ventet på barnehageplass en stor andel av mottakerne.

En NAV-analyse fra oktober 2019 støtter dette funnet og viser at over 70 prosent av foreldre til barn født om våren tok ut kontantstøtte i 2017.

– Familier som fikk kontantstøtte mens de ventet på barnehagestart var ikke interessante i vår studie. Vi har valgt å se på familier som fikk kontantstøtte utover denne perioden, sier Turner.

Ifølge forskeren påvirkes bruken av kontantstøtte av både sosioøkonomiske faktorer som inntekt, utdannelse og innvandringsbakgrunn og av geografiske faktorer – som nabofamilienes valg.

Behov for lokale tiltak

Da ordningen med kontantstøtte ble innført i 1998, var målet å gi foreldre flere muligheter til å ivareta barnet. Familier som ikke ønsket å ha barnet i barnehage, kunne motta et tilsvarende beløp som barnehagene mottok i støtte per barn, for å være hjemmeværende.

– Vi ser at 95 prosent av mottakerne av kontantstøtte er kvinner. Med denne stønaden kan kvinner bidra til å forsørge familien i forbindelse med barnefødsel, men kontantstøtte kan også føre til at flere kvinner havner utenfor arbeidsmarkedet, sier Turner.

I og med at dette er en kvantitativ studie er det vanskelig å vite hvem av disse mottakerkvinnene som faktisk var hjemme med barna, men forskerne tror det er sannsynlig at mottakerne av kontantstøtte også er de som er hjemmeværende.

Forskerne fant at kontantstøtte er vanligst blant kvinner med lav utdanning og lave inntekter, og at individets valg ble påvirket av nabolaget.

Dette kalles nabolagseffekten. Ifølge Turner tyder den på den at det er et behov for lokale tiltak for å gjøre barnehagene mer attraktive og tilgjengelige dersom målet er å få ned kontantstøttebruken.

Studien viser at kvinner med en svak stilling på arbeidsmarkedet er de som oftest mottar kontantstøtte. Derfor tenker forskerne at det kan være bekymringsfullt å legge til rette for at disse tar ytterligere steg bort fra arbeid og lønn ved bruk av økonomiske midler.

– Vi kan ikke uttale oss om hvorfor noen tar ut kontantstøtte, men flere av disse kvinnene har begrensede muligheter i arbeidslivet. Mange er lavt utdannet, har innvandrerbakgrunn og lave inntekter, sier Turner.

Store etniske forskjeller

Forskerne fant at norske kvinner fra mer landlige områder og innvandrerkvinner fra urbane strøk er gruppene som mottar mest kontantstøtte.

I studien er kvinnene delt i store grupper etter nasjonalitet, og nabolagseffekten viste seg å være sterkest blant kvinner fra Afrika, Asia og Latin-Amerika.

– Denne studien mangler kvinnenes perspektiv på hvorfor de ønsker å motta kontantstøtte, men det er tydelig at kvinner med lav utdannelse og innvandrerbakgrunn påvirkes mest av nabolagseffektene, sier Turner.

Resultatene viste at dersom 90 prosent i kvinnens individualiserte nabolag mottok kontantstøtte, var sannsynligheten for at hun selv valgte kontantstøtte 60 prosent dersom hun hadde bakgrunn fra Afrika, Asia eller Latin-Amerika, mot 20 prosent dersom hun hadde norsk bakgrunn.

Et individualisert nabolag er definert som en mors 100 nærmeste kvinner som var førstegangsfødende det samme året.

Referanser:

Lena Magnusson og John Östh: Trap or opportunity—What role does geography play in the use of cash for childcare? Population, Place and Space, 2020. (Sammendrag). Doi.org/10.1002/psp.2296

Lone Arntsen, Ivar Lima og Loyd Rudlende: Hvem mottar kontantstøtte og hvordan bruker de den? Rapport fra NAV, 2019.

Artikkelen er produsert og finansiert av OsloMet – storbyuniversitetet

OsloMet – storbyuniversitetet er én av 77 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Fikk du med deg disse artiklene fra OsloMet – storbyuniversitetet?

Stadig flere nordmenn har trygg og stabil inntekt

Ungdomslivet på bygda og i byene er overraskende likt

Hvorfor velger mange jenter bort matematikk?