Han er ikke alene. Omtrent åtte prosent av barn og unge sliter psykisk.

Mikkel Sibe (26) gikk gjennom hele skolegangen uten å vite at han hadde ADHD og nonverbale lærevansker.

Han hadde en lavere forståelse av hvordan ting fungerte, hvordan han skulle komme inn i lek og hvordan han skulle være med på aktiviteter. Ingen visste hvorfor.

– Jeg hadde det veldig tøft. Jeg var redd og lei meg hele tiden, sier han.

– Jeg var som en usynlig person i bakgrunnen

Mikkel gikk rundt med en konstant følelse av å være på utsiden.

– Jeg var som en usynlig person i bakgrunnen som egentlig bare var der for å fylle et tomrom. Det var mange tårer og mørke tanker som aldri fikk komme ut, forteller han.

Tankene vokste seg etter hvert farlige: «Er jeg bra nok? Er det verdt det? Skal jeg bare avslutte det nå? Det er jo ingen som hadde brydd seg uansett.»

 – Jeg husker jeg tenkte: «Hvorfor skal jeg gidde å fortsette dette livet?», sier Mikkel.

Han følte seg på utstilling

I tillegg til både angst og depresjon, ble Mikkel også hengende etter med skolearbeidet. Spesialundervisning og ekstra oppfølging forsterket følelsen av utenforskap enda mer.

– Da jeg ble hentet ut av klassen, føltes det som å være på utstilling. Alle så på meg mens jeg måtte gå gjennom det jeg liker å kalle «skammens korridor». Jeg følte at alle visste at det var noe galt med meg. At jeg ikke fikk til det de andre klarte. Det var forferdelig, forteller han.

Mikkels historie er dessverre ikke unik. Bak fasader og glansbilder i norsk skole skjuler det seg barn og unge som sliter.

Men hva betyr egentlig psykisk helse i skolesammenheng, og hvorfor ser vi så mange elever som sliter?

Det sitter noen  i hvert klasserom som har det vanskelig

Psykisk helse i skolen handler om hvordan barn og unge har det med seg selv, med andre og med læring. Det handler ikke bare om fravær av psykisk sykdom, men også om å trives, å mestre og å ha gode relasjoner.

Det sier Mari Vaage Wang, forsker ved Institutt for pedagogikk på Universitetet i Oslo.

Med andre ord: Psykisk helse handler både om å ha det bra og om å ha det vanskelig.

Vaage Wang anslår at rundt åtte prosent av barn og unge har såpass alvorlige psykiske vansker at de trenger oppfølging. Angst, depresjon og atferdsforstyrrelser er de vanligste.

– I praksis betyr det at det sitter noen i nesten hvert eneste klasserom som strever psykisk. Hos gutter ser vi ofte nevroutviklingsforstyrrelser som ADHD og språkforstyrrelser tidlig. Hos jenter er det mer vanlig at problemene viser seg i ungdomsårene, ofte i form av angst og depresjon, sier Wang.

Utenforskap kan være en utløsende faktor

 Årsakene til at noen barn strever psykisk kan ifølge forskeren aldri reduseres til kun én ting. Hun beskriver det som et komplisert bilde, der mange faktorer spiller inn.

– Det er alltid et samspill mellom arv, personlighet og miljø. Hvem du er, og hvordan du er bygd opp, kan påvirke hvordan du møter utfordringer. For eksempel kan følelsen av utenforskap, slik Mikkel beskriver, være en utløsende faktor. Men det er heller ikke bare én ting. Det bygger ofte på mange små episoder og hendelser over tid, sier Vaage Wang.

Hun legger til at psykiske vansker ofte endrer form gjennom oppveksten.

– Et barn som for eksempel viser språkvansker eller sosiale tilpasningsvansker tidlig i livet, kan senere utvikle angst eller depresjon. Derfor er det utrolig viktig å fange opp tidlige signaler.

Fagfolk rekker ikke alltid å hjelpe i tide

Annette Brørby Bergsrud er avdelingsleder i Elevtjenesten ved Hadeland videregående skole.

Tjenesten fungerer som et sikkerhetsnett der helsesykepleier, rådgivere, miljøarbeidere og en egen dysleksikoordinator samarbeider for å støtte elevene. Likevel er utfordringene store, og mange rekker å gå med problemene i årevis før de får hjelp.

– Vi ser det ofte gjennom fravær. Elever som synes det er for krevende å møte opp, eller som trekker seg unna fellesskapet. Det kan handle om angst, depresjon eller følelsen av å ikke mestre faglig, sier Bergsrud.

Har de det verre enn før?

Det er registrert en økning i psykiske helseplager blant unge. Vaage Wang understreker at årsakene er sammensatte, og at det er usikkert om økningen gjenspeiler en reell forverring, eller om den også skyldes økt åpenhet og endrede måter å måle og definere psykiske plager på.

– Unge i dag lever også i et mer prestasjonsorientert miljø enn tidligere. Det stilles krav på flere arenaer samtidig, og synlighet i sosiale medier og raske tilbakemeldinger kan være med å øke presset, sier Vaage Wang.

Dette, kombinert med en større åpenhet rundt psykisk helse, kan kanskje gjøre det lettere å se sine egne utfordringer. 

– Men om de faktisk har det verre nå enn før, er nesten helt umulig å måle. Så det vet vi egentlig veldig lite om.

Hun presiserer at det viktigste er at de som strever får hjelp, uansett hva vi kaller det eller hvor stor forskjell det er mellom barn.

– Mange elever opplever at det ikke stilles krav

Og da handler det ikke bare om å få hjelp når ting går galt, men også om forebygging og å bygge trygge, inkluderende miljøer.

– Relasjonen mellom lærer og elev er helt avgjørende for trivsel, læring og mestring. Hvis eleven føler seg sett og trygg, kan læreren legge til rette på en måte som gir mestringsfølelse, sier Bergsrud.

Hun understreker at skolens støtteapparat, med helsesykepleier, miljøarbeidere og PP-tjeneste, kan spille en viktig rolle, men at alle tiltak må utformes i samarbeid med eleven.

– Hvis ikke eleven får være med på å bestemme, vil tiltakene ofte miste effekten.

Vaage Wang legger til at balansen mellom mestring og utfordring er viktig.

– Mange elever opplever at det ikke stilles krav til dem, og det kan svekke motivasjonen, forklarer hun.

Foreldre må ta barnas følelser på alvor, tidlig nok

Foreldre har også nøkkelrolle, påpeker Vaage Wang.

– Som forelder må du lytte til barnet og ta følelsene på alvor. Ingen følelser er feil, men vi må prøve å forstå hva de handler om og hvordan vi kan hjelpe barnet videre.

Hun legger til at det er bedre å starte et tiltak tidlig, selv om utfordringene senere viser seg å være mindre alvorlige.

– Hvis det viser seg etterpå at du burde ha startet tidligere, så er det mye vanskeligere å gjøre noe med, sier Vaage Wang.

Vendepunktet kom med diagnosen

Først da Mikkel var 21 år gammel fikk han diagnosene ADHD og nonverbale lærevansker. 

Plutselig ga fortiden mening. Han fikk en forklaring på hvorfor sosiale koder var vanskelige og hvorfor han strevde faglig. 

Diagnosene åpnet også døren til å få hjelp.

– Ved å snakke med en psykolog, har jeg lært mye om hvordan jeg kan leve med diagnosene, og jeg har fått verktøy jeg kan bruke i hverdagen for å leve et så godt liv som mulig. Å bli den beste versjonen av meg selv, forteller han.

Skolesystemet passer ikke alle

I dag jobber Mikkel som daglig leder i Norges handikapforbunds ungdom. Han er utdannet barnehagelærer og forteller at han er «lykkeligere enn på veldig lenge». Men veien har vært lang, og sårene stikker fortsatt dypt.

– Når jeg tenker tilbake på egen skolegang, blir jeg forbanna. Vi sier at barn skal få lov til å utfolde seg, leke og være seg selv, men samtidig presser vi alle gjennom den samme formen. De skal lære det samme, på samme måte, sittende ved samme pult. Vi sier én ting, men gjør noe helt annet, forteller han.

Han mener skolesystemet er rigget for noen, men ikke for alle, og at det mangler vilje til å endre det.

– Hadde skolen vært lagt opp annerledes, kunne barn som meg fått brukt evnene sine på en helt annen måte, sier han.

Ikke alene

Forsker Mari Vaage Wang bekrefter at det er mange der ute som deler Mikkels frustrasjon.

En rapport fra Barneombudet i 2017 viste at mange elever med spesialundervisning følte at de ikke ble forstått, at det ble stilt for lave krav og at undervisningen ikke ga rom for å realisere potensialet deres. 

– Slike erfaringer kan føre til både sinne og en opplevelse av å bli sviktet av skolen, sier hun.

Hør hele episoden her.

Artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Oslo

Universitetet i Oslo er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse sakene fra Universitetet i Oslo:

• 

  Dette kan hjelpe lærere å forstå elever med psykiske problemer

• 

  Dette kan gi språk til dem uten tale

• 

  Denne pesten har vært fullstendig oversett i historien. Inntil nå

• 

  Forskere trener KI med feilaktige eksempler

• 

  Levertransplantasjon: Noen pasienter trenger ekstra oppfølging

• 

  Barn startar å mobbe allereie i barnehagen

Les flere saker laget av Universitetet i Oslo her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!

Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER