Denne artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Stavanger - les mer.

Barna skal tas med på lek og fysisk aktivitet ute. En studie viser mannlige og kvinnelige ansatte gjør dette på forskjellig vis.
Barna skal tas med på lek og fysisk aktivitet ute. En studie viser mannlige og kvinnelige ansatte gjør dette på forskjellig vis.

I barnehagen tok mennene barna med på herjelek, mens kvinnene tok med pledd og tegnesaker

Mannlige og kvinnelige barnehageansatte gjennomfører fysiske uteaktiviteter ulikt overfor gutter og jenter.

Er det forskjeller mellom hvordan mannlige og kvinnelige barnehageansatte stimulerer jenter og gutter til fysisk aktivitet i barnehagens uteområde?

Forskerne Bente G. Kvitvær Nordmo og Aud Torill Meland har undersøkt dette i en studie. Undesøkelsen er liten, men de ser tendenser til at kjønn spiller en rolle i hvordan fysisk aktivitet fremmes i barnehagen.

Nylig publiserte de svar i en artikkel i det vitenskapelige tidsskriftet European Early Childhood Education Research Journal.

Studien ble utført på to avdelinger i en barnehage med 50 barn i alderen tre til fem år (28 jenter og 22 gutter) og ti ansatte (to menn og åtte kvinner).

På den ene avdelingen jobbet det fem kvinner, mens på den andre jobbet det to menn og tre kvinner. Observasjon ble brukt som metode.

Mer herjelek blant mannlige ansatte

– Et overraskende resultat var at selv om de ansatte i barnehagen hadde en intensjon om å stimulere jentene og guttene likt, viser våre resultater at det ikke alltid var slik i praksis, forteller Nordmo.

Resultatene viser at mannlige ansatte generelt var mer spontane i møte med både jenter og gutter.

De tok oftere initiativ til en mer røff og fysisk «herjelek» enn sine kvinnelige kollegaer. Denne typen lek så også ut til å appellere mer til guttene i barnehagene.

– Jentene på sin side ble inkludert i herjeleken om de selv ønsket å delta, men da endret leken karakter og leken var ikke like røff, sier Nordmo

Kvinnelige ansatte hadde på sin side en tendens til å stimulere til mer regelstyrt lek. Samtidig viser resultatene også at de fremstod som noe mindre spontant aktive enn sine mannlige kollegaer.

Et annet interessant funn fra studien var at kvinnene oftere kunne ta elementer fra inneområdet med ut.

– De kunne hente pledd, radio, duplo og tegnesaker når barna skulle være ute. Dette fungerte dermed regulerende og begrenset den fysiske aktiviteten blant barna. Slike innaktiviteter synes å appellere mest til jentene, forteller Nordmo.

– Kvinnene som arbeidet på samme avdeling som sine mannlige kollegaer, fremstod også som mer fysisk aktive i møte med begge kjønn sammenlignet med den avdelingen hvor det bare jobbet kvinner, legger Meland til.

Barnehagen en viktig arena for fysisk aktivitet

Fysisk aktivitet har fått en avgjørende plass i Rammeplan for barnehagen.

I fagområdet Kropp, bevegelse, mat og helse slås det fast at barnehagen skal legge til rette for at alle barn kan oppleve bevegelsesglede. Barna skal tas med i aktiviteter som stimulerer til bevegelse, lek og sosial samhandling.

Likevel viser både norsk og internasjonal forskning at de fleste barn under skolepliktig alder ikke møter Verdens Helseorganisasjons anbefalinger for fysisk aktivitet.

Barnehageforskere kjenner til at det fysiske miljøet og sosial samhandling mellom ansatte og barn påvirker barnas fysiske aktivitet i barnehagen.

– Det mangler likevel forskning om hvordan kvinnelige og mannlige ansatte stimulerer jenter og gutter til fysisk aktivitet i barnehagens uteområde, og hvordan dette gjenspeiles i barnas aktivitetsnivå. Vi ønsket derfor å synligjøre hvordan barnehageansatte stimulerer til fysisk aktivitet samt hvilke betingelser som kan muliggjøre dette, sier Meland.

Stereotypiske kjønnsroller

Nordmos og Melands studie viser at det kan være forskjeller i hvordan mannlige og kvinnelige barnehageansatte fremmer fysisk aktivitet i møte med jenter og gutter i barnehagens uteområde.

– Det faktum at de mannlige ansatte oftere tok initiativ til herjelek, mens de kvinnelige ansatte organiserte mer regelbaserte og inneaktiviteter ute, noe som påvirket spesielt jentenes fysiske aktivitet, viser at de ansatte stimulerte jentene og guttene ulikt. Selv om få mannlige ansatte inngår i studien, kan resultatene peke i retning av at tradisjonelle stereotypiske kjønnsroller synes å eksistere også i forbindelse med fysisk aktivitet i barnehagen, sier Nordmo.

– Det er mye forsking som dokumenterer at barnehageansatte kan være lite bevisste på kjønn. Tradisjonelle kjønnsstereotypiske holdninger gir seg uttrykk i fysisk aktivitet i barnehagens uteområde, påpeker Meland.

Fysisk aktivitet er grunnleggende for barns motoriske utvikling, trivsel og læring.

Nordmo og Meland håper derfor at denne studien kan bidra til økt bevissthet om betydningen av å fremme fysiske aktivitet i barnehagen.

For jenter og gutter skal ha like muligheter også for fysisk aktivitet i barnehagens uteområde. Det har betydning for de positive fremtidige helseaspektene for barna.

Referanse:

Bente G. Kvitvær Nordmo og Aud Torill Meland. Tracking possible differences between female- and male staff in promoting physical activity towards girls and boys in the outdoor playground of the kindergarten. European Early Childhood Education Research Journal, 2022.

Powered by Labrador CMS