Denne artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Oslo - les mer.
Digitaliseringen har gjort enkelte elever mer sårbare
Spesielt én gruppe er viktig å følge opp videre, mener forskere.
Teknologi er en vesentlig del av manges hverdag, fra vi står opp om morgenen til vi går til sengs om kvelden. Den preger også skolehverdagen, men ikke alle henger med.(Foto: Shane Colvin / UiO)
– Vi
har lenge visst at elevenes sosiale bakgrunn er det som har mest betydning for
elevenes prestasjoner på skolen. Nå vet vi at det også gjelder deres digitale
kompetanse.
Det sier Anubha Rohatgi, forsker og leder av den norske ICILS-undersøkelsen.
Det er en internasjonal undersøkelse som kartlegger 14-åringers ferdigheter i bruk av digital teknologi og håndtering av informasjon på nett.
Sammen med Ronny Scherer har de funnet én gruppe elever det er viktig å følge opp videre.
De
digitalt sårbare elevene
Er du
jente og snakker norsk hjemme, med foreldre som har lang utdanning og høy
status i yrkeslivet, er du trolig blant dem som gjør det best på ICILS-prøven
som måler digitale ferdigheter.
Denne gruppen skåret i snitt 541 poeng. Gjennomsnittet
for norske elever som helhet er 502 poeng.
I den
motsatte enden av skalaen finner vi gutter som ikke snakker norsk hjemme, som
ikke har høyt utdannede foreldre i statusyrker, og som har ustabil
internett-tilgang hjemme.
I snitt fikk denne gruppen 452 poeng på
prøven.
De
digitalt sårbare elevene omtalt ovenfor vil gjerne befinne seg på nivå 1, der
de kun kan lage enkelt innhold, for eksempel legge inn tekst eller bilde og åpne
lenker i en nettleser.
Kan redusere deltakelse i samfunnet
– Dette kan redusere disse elevenes samfunnsdeltakelse og evne til å være informerte og aktive borgere, advarer Greta Björk Gudmundsdottir, forsker ved ICILS.
Men dette gjelder ikke alle elever med lignende sosioøkonomisk bakgrunn.
– Blant både gutter og jenter er det mange som klarer seg veldig bra uavhengig av bakgrunn. Men når flere uheldige sosiale variabler er til stede samtidig, øker utfordringene for elevene dramatisk, sier Hatlevik.
Jentene som befinner seg på de 2 høyeste nivåene (3 og
4) klarer mer kompliserte oppgaver.
De kan for eksempel vurdere troverdigheten til
informasjon fra et nettsted med mange bidragsytere. Og de kan forklare formålet med
eksplisitt merking av sponset innhold på nettsider.
Aktuell bok
«Søkelys på digital læring: sekundæranalyser av ICILS 2023».
Redigert av Anubha Rohatgi og Ove Edvard Hatlevik.
Til tross for at vi lever i en teknologidrevet verden, og at barn og unge bruker digitale verktøy hjemme og på skolen, utvikler de ikke nødvendigvis digitale ferdigheter.
Dette kalles det digitale paradokset.
Boken inneholder artikler av Anubha Rohatgi, Ove E. Hatlevik, Ola A. Erstad, Greta B. Gudmundsdottir, Hilde Marie Madsø Jacobsen, Guri A. Nortvedt, Ronny Scherer, Cathrine E. Tømte og Mark C. White.
Fortsett
å satse på lesing i alle fag
I en av
ICILS-oppgavene skal elevene lage en presentasjon om hvordan lungene våre
fungerer.
Annonse
For å lykkes må elevene finne og bearbeide relevant informasjon, og
så sette den sammen til en presentasjon.
–
Elevene trenger erfaringer utover det å «scrolle» gjennom algoritmestyrt
innhold i sosiale medier, sier Rohatgi.
Det er også viktig at elevene får erfaring med å lage
enkle informasjonsprodukter, multimodale tekster og å arbeide med å utforme
ulike typer digitale produkter, legger han til.
Slik kan vi hjelpe de elevene som skårer lavest
I tillegg
inneholder ICILS-oppgavene mye lesing og regning.
For å hjelpe de elevene som
skårer lavest, vil et godt sted å starte være å heve nivået
på lese- og regneferdighetene, mener forskeren.
– De siste 10-15 årene kan det ha skjedd en endring i vår evne til
konsentrasjon og utholdenhet. Foreløpige analyser viser at de elevene som
bruker mer tid på oppgavene gjør det bedre på prøven, noe som kan forklare
endringene i resultatene, sier Rohatgi.
Nedgangen
i leseferdigheter vises også i PIRLS-undersøkelsen, som kartlegger
tiåringers leseferdigheter.
Elevene lærer ikke det de skal for å bruke digitale verktøy i skolen ved å bruke tid på sosiale medier, mener forsker.(Illustrasjonsfoto: Colourbox)
Stabil
internettforbindelse er ikke en selvfølge
Stabilt internett var også en faktor som spilte inn på elevenes resultater. Dette overrasket forskerne. Nesten 30 prosent av norske elever har en ustabil
internettforbindelse hjemme.
– Det
er overraskende, og det påvirker nok også hvordan elevene gjør det på prøvene,
både i digital kompetanse og algoritmisk tenkning, sier Rohatgi.
Det kan skyldes at mange i husstanden deler den samme nettforbindelsen.
Annonse
– Vi
kan ikke si akkurat hva årsaken er, men resultatene kan også være et uttrykk
for at elevene mangler noen som kan hjelpe dem hjemme. Det kan også være at de ikke har et godt sted å
sitte og arbeide med skolearbeid, sier hun.
Hva er ICILS-studien?
Internasjonal undersøkelse som kartlegger 14-åringers ferdigheter i bruk av
digital teknologi og håndtering av informasjon på nett.
Norge deltok i studien i 2013 og i 2023.
Måler elevenes digitale kompetanse: trygg, kritisk og kreativ bruk av
digitale ressurser.
Algoritmisk tenkning handler om å kunne løse et problem på en systematisk
måte.
I 2023 deltok 153 norske skoler, 4.436 elever og 1.366 lærere på 9.
trinn.
Prøven i algoritmisk tenkning ble utviklet før gjennomføringen i 2018, og
Norge deltok for første gang i denne delen i 2023.
Institutt for lærerutdanning og skoleforskning (ILS) ved Universitetet
i Oslo er ansvarlig for gjennomføringen av ICILS-studien i Norge.
Norske forskere ansvarlige for 2023-studien er Anubha Rohatgi, Ove E.
Hatlevik, Greta B. Gudmundsdottir, Ola A. Erstad og Julius K. Björnsson.
Ulikhet i utdanning er et tema for en rapport som kommer i 2027. Forskere i det internasjonale ICILS-nettverket bruker data fra hele verden for å undersøke ulikhet i utdanningsresultater i digitale ferdigheter og algoritmisk tenkning. Dette vil gi oss mer verdifull kunnskap om ulikhet i utdanningsmuligheter mellom elever og skoler, både innenfor og på tvers av land.
