Digitaliseringen har gjort enkelte elever mer sårbare

– Vi har lenge visst at elevenes sosiale bakgrunn er det som har mest betydning for elevenes prestasjoner på skolen. Nå vet vi at det også gjelder deres digitale kompetanse.

Det sier Anubha Rohatgi, forsker og leder av den norske ICILS-undersøkelsen. 

Det er en internasjonal undersøkelse som kartlegger 14-åringers ferdigheter i bruk av digital teknologi og håndtering av informasjon på nett.

Sammen med Ronny Scherer har de funnet én gruppe elever det er viktig å følge opp videre.

De digitalt sårbare elevene

Er du jente og snakker norsk hjemme, med foreldre som har lang utdanning og høy status i yrkeslivet, er du trolig blant dem som gjør det best på ICILS-prøven som måler digitale ferdigheter. 

Denne gruppen skåret i snitt 541 poeng. Gjennomsnittet for norske elever som helhet er 502 poeng.

I den motsatte enden av skalaen finner vi gutter som ikke snakker norsk hjemme, som ikke har høyt utdannede foreldre i statusyrker, og som har ustabil internett-tilgang hjemme. 

I snitt fikk denne gruppen 452 poeng på prøven.

De digitalt sårbare elevene omtalt ovenfor vil gjerne befinne seg på nivå 1, der de kun kan lage enkelt innhold, for eksempel legge inn tekst eller bilde og åpne lenker i en nettleser. 

Kan redusere deltakelse i samfunnet

– Dette kan redusere disse elevenes samfunnsdeltakelse og evne til å være informerte og aktive borgere, advarer Greta Björk Gudmundsdottir, forsker ved ICILS.

Men dette gjelder ikke alle elever med lignende sosioøkonomisk bakgrunn.

– Blant både gutter og jenter er det mange som klarer seg veldig bra uavhengig av bakgrunn. Men når flere uheldige sosiale variabler er til stede samtidig, øker utfordringene for elevene dramatisk, sier Hatlevik.

Jentene som befinner seg på de 2 høyeste nivåene (3 og 4) klarer mer kompliserte oppgaver. 

De kan for eksempel vurdere troverdigheten til informasjon fra et nettsted med mange bidragsytere. Og de kan forklare formålet med eksplisitt merking av sponset innhold på nettsider.

Fortsett å satse på lesing i alle fag

I en av ICILS-oppgavene skal elevene lage en presentasjon om hvordan lungene våre fungerer. 

For å lykkes må elevene finne og bearbeide relevant informasjon, og så sette den sammen til en presentasjon.

– Elevene trenger erfaringer utover det å «scrolle» gjennom algoritmestyrt innhold i sosiale medier, sier Rohatgi.

Det er også viktig at elevene får erfaring med å lage enkle informasjonsprodukter, multimodale tekster og å arbeide med å utforme ulike typer digitale produkter, legger han til.

Slik kan vi hjelpe de elevene som skårer lavest

I tillegg inneholder ICILS-oppgavene mye lesing og regning. 

For å hjelpe de elevene som skårer lavest, vil et godt sted å starte være å heve nivået på lese- og regneferdighetene, mener forskeren.

– De siste 10-15 årene kan det ha skjedd en endring i vår evne til konsentrasjon og utholdenhet. Foreløpige analyser viser at de elevene som bruker mer tid på oppgavene gjør det bedre på prøven, noe som kan forklare endringene i resultatene, sier Rohatgi.

Nedgangen i leseferdigheter vises også i PIRLS-undersøkelsen, som kartlegger tiåringers leseferdigheter.

Stabil internettforbindelse er ikke en selvfølge

Stabilt internett var også en faktor som spilte inn på elevenes resultater. Dette overrasket forskerne. Nesten 30 prosent av norske elever har en ustabil internettforbindelse hjemme.

– Det er overraskende, og det påvirker nok også hvordan elevene gjør det på prøvene, både i digital kompetanse og algoritmisk tenkning, sier Rohatgi.

Det kan skyldes at mange i husstanden deler den samme nettforbindelsen.

– Vi kan ikke si akkurat hva årsaken er, men resultatene kan også være et uttrykk for at elevene mangler noen som kan hjelpe dem hjemme. Det kan også være at de ikke har et godt sted å sitte og arbeide med skolearbeid, sier hun.

Artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Oslo

Universitetet i Oslo er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse sakene fra Universitetet i Oslo:

• 

  Difor merkjer forskarane biene med tusj på ryggen

• 

  Derfor undersøker arkeologer hva som skjer med folk som tvangsflyttes

• 

  Nå kan lærere bruke fysisk makt mot «blikking»

• 

  En tsunami kan bevege seg 800 kilometer i timen. Nå har forskere i Oslo fått et basseng de kan forske på bølger i

• 

  Hvordan opplever pasientene å ha legetime med en student i stedet for en lege?

• 

  To elever med samme karaktergjennomsnitt er ikke nødvendigvis like faglig sterke

Les flere saker laget av Universitetet i Oslo her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!

Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER