En ny, stor studie har samlet forskningen på barns skjermbruk. Den viser at skjerm kan være både bra og dårlig for barn. Men også at effektene, enten de er gode eller dårlige, er små.
Forskerne har gått gjennom totalt 681 studier.
– Dette betyr ikke at skjermtid ikke er viktig for noen barn, men i gjennomsnitt er ikke effekten så stor som vi kanskje har trodd tidligere, sier studiens førsteforfatter, Taren Sanders, til Videnskab.dk. Han er seniorforsker og programleder ved Institutt for positiv psykologi og utdanning ved Australian Catholic University.
Et annet viktig poeng i den nye studien, er at det ikke er skjermen i seg selv som betyr noe: Det er hvordan barn bruker den og hvilket innhold de ser.
Om studien
I metastudien har forskerne gått gjennom 102 metaanalyser av barn og unges skjermbruk. Den har tatt for seg 2.451 studier med over 1,9 millioner deltakere opp til 18 år. Av disse er det valgt ut 32 metaanalyser – tilsvarende 681 studier – som oppfylte kriteriene for statistisk sikkerhet. I de 681 studiene ble det funnet 43 typer effekt av skjermbruk innen helse og utdanning. Blant dem er depresjon, kroppssammensetning, generell leseferdighet og generell læring.
Ingen grunn til hysteri
For eksempel har forskere funnet ut at TV henger sammen med dårligere akademiske prestasjoner. Men ser barnet på et pedagogisk program eller ser på sammen med en forelder, er TV faktisk en fordel.
Borja del Pozo Cruz fra Syddansk Universitet har bidratt i den store paraplystudien som er publisert i det vitenskapelige tidsskriftet Nature Human Behaviour.
Ifølge ham viser studien at skjermtid er et komplisert tema, nettopp fordi ulike typer skjermtid – som TV, sosiale medier eller videospill – har ulike effekter.
For eksempel er digitale reklamer forbundet med en liten økning i usunt matinntak, mens det å bruke sosiale medier henger sammen med en litt økt risiko for depresjon.
På den andre siden gir pedagogiske videospill hjelp til å lære.
– Effekten av skjermer på helse- og utdanningsresultater avhenger virkelig av kontekst, innhold og miljø, sier del Pozo Cruz.
Med kunnskapen om at skjerm gir både fordeler og ulemper og at effektene uansett er små, oppfordrer han til å roe seg ned i skjermdebatten:
– Hysteri – eller ekstrem reaksjon på skjerm – er uberettiget. Det må vi balansere med fordelene med skjermer som brukes riktig, sier Borja del Pozo Cruz. Han er førsteamanuensis og forsker i fysisk aktivitet og epidemiologi ved enhet for muskelfysiologi og biomekanikk ved Syddansk Universitet.
Dette er noen av studiene
En del av studiene i metastudien er såkalte intervensjonsstudier. For eksempel har forskere – som i denne studien – testet om dataspill der spillerne danser, sykler eller på annen måte er fysisk aktive, kan hjelpe overvektige barn og unge til å gå ned i vekt, sammenlignet med kontrollgrupper. I andre studier – som denne – har forskere har testet om barn blir mer aggressive rett etter at de enten har spilt et voldelig dataspill, sett et voldelig dataspill eller spilt et ikke-voldelig dataspill.
Videnskab.dk setter i en rekke artikler søkelys på hvordan intervensjonsforskning bidrar til å løse velferdssamfunnets problemer. Redaksjonen har fått støtte fra TrygFonden.
Selv små effekter kan ha betydning
Seniorforsker Signe Boe Rayce ved Det Nationale Forsknings- og Analysecenter for Velfærd (VIVE) i Danmark har selv ikke hatt noe med studien å gjøre, men forsker på barn og unges trivsel og skjermbruk.
– Det er en stor og godt gjennomført paraplystudie. Den er basert på mye kunnskap som allerede var der, men den samler den og gir en oversikt, slik at vi har mulighet til å se på bruken av skjermer på tvers av forskningsområder, sier Rayce.
Hun er ikke fullt så kritisk som studiens forfattere selv til at studien bare finner små effekter av barns skjermbruk. Man må være klar over at selv mindre effekter kan være relevante på befolkningsnivå, understreker Rayce.
Hvis en studie handler om noe som er utbredt – i dette tilfellet skjermbruk – kan selv en gjennomsnittlig liten effekt på for eksempel læring eller trivsel bety en økning i antall barn som opplever vansker på dette området.
– Det må forstås som at noen av barna som allerede kan være på grensen til å ha det vanskelig, «dyttes over kanten» slik at det blir et problem, sier hun.
Danmark med råd om begrenset skjermtid
Studien kommer kort tid etter at det danske helsetilsynet i oktober ga nye anbefalinger om å begrense bruken av skjerm for barn under to år. I rådene heter det at barn under to år ikke bør ikke bruke skjerm uten aktivt samvær med en voksen.
Slik er rådet fra norske myndigheter
Det norske Helsedirektoratet fraråder at barn under to år bruker skjerm. For barn mellom to og fem år bør den daglige skjermtiden begrenses til én time, ifølge norske myndigheter.
Spørsmålet er om den nye studien støtter de splitter nye danske anbefalingene. Svaret er ja, sier Borje del Pozo Cruz:
– Vi har vist at noe skjermtid er bra hvis det gjøres med foreldre og hvis innholdet er riktig. Det er nok riktig å begrense skjermtid som er lat og innholdspassiv. Sosiale medier, spesielt uten tilsyn, er trolig skadelig og bør begrenses eller unngås for de yngste, mener han.
Førsteforfatteren av studien, Taren Sanders, forklarer at resultatene verken direkte støtter eller motsier anbefalinger om å begrense skjermtid for barn under to år. Det er nemlig begrenset hva som finnes av studier av høy kvalitet på svært små barn. Men de som finnes, har en tendens til å vise negative effekter, ifølge den australske forskeren. Og siden små barn er på et stadium der de utvikler sine ferdigheter og oppfatninger av verden, har de sannsynligvis ikke nytte av skjerm, sier han.
– Så vi vil støtte retningslinjer som anbefaler lave nivåer for svært små barn, sier Sanders.
Signe Boe Rayce fra VIVE satt i ekspertgruppen som ga råd om de nye danske anbefalingene. Hun mener at metastudien opererer med en for bred aldersgruppe til å si noe spesifikt om 0-2-åringene.
– På et overordnet nivå støtter studien at det å se på skjerm sammen er å foretrekke og at du som forelder bør interessere deg for barnets skjermbruk. Dette er i tråd med at Helsetilsynet anbefaler at små barn ikke skal se på skjerm uten aktivt samspill, sier hun.
Men at såpass brede aldersgrupper er med i studien, betyr at man bør ta forbehold, advarer Rayce. Man risikerer å gå glipp av viktige nyanser, påpeker hun. For eksempel kan noen av effektene studien måler – læring eller trivsel – tenkes å avhenge av om det er yngre barn eller tenåringer.
Kommer problemene på grunn av skjermbruken?
Dessuten er dataene i stor grad basert på egenrapportering. Det øker risikoen for over- eller undervurdering fra foreldre og barn.
I tillegg er det tatt med en del studier der skjermbruken er målt samtidig med effekten som undersøkes. Det kan gjøre det vanskelig å si noe sikkert om en årsakssammenheng, påpeker Rayce.
– Har du det vanskelig fordi du ser mye på skjerm, eller ser du mye på skjerm fordi du har det vanskelig?
Forskerne bak metastudien er enige i kritikken.
– Det er en grei kritikk av feltet. Metaanalysen vår kan bare samle bevisene som er tilgjengelige, sier Taren Sanders.
Han påpeker at det på dette feltet ikke er mange eksperimentelle studier, som regnes som beste metode for å forstå årsakssammenhenger. Det er fordi det er vanskelig å tilfeldig dele barn inn etter dem som ikke ser på skjerm og dem som gjør det. Sanders innrømmer også at det er en svakhet at nesten alle dataene kommer fra selv- eller foreldrerapporterte spørreskjemaer.
Trenger mer kunnskap
Likevel er paraplystudien relevant, sier forskerne bak den.
– Vi samlet alle bevisene som var tilgjengelige og gjorde det lettere å sammenligne, sier Sanders.
Forskerne mener det trengs flere studier som ser på innholdet på skjermen. De ønsker mer objektiv måling – for eksempel ved bruk av kamera – av hvor lenge barna sitter foran skjermen og av sammenhengen og miljøet som skjermen brukes i. Grunnen til det er at metastudien viser at noe skjermtid er bra hvis det gjøres med foreldre og har riktig innhold, mens sosiale medier, spesielt uten tilsyn, trolig er negativt spesielt for de yngste.
– Så vi tror at resultatene støtter å gå bort fra bare å fokusere på tidsbaserte retningslinjer og i stedet fokusere på retningslinjer som minimerer skadelig skjermtid, sier Sanders.
© Videnskab.dk. Oversatt av Trine Andreassen. Les originalsaken på videnskab.dk her.
