– Mange bekymrer seg over lav valgdeltakelse blant unge, men egentlig burde vi bekymre oss mer over den store forskjellen mellom de ungdommene som deltar i demokratiet og de som står utenfor, og hvem sine stemmer som ikke blir hørt, sier Anders G. Kjøstvedt.

Sammen med Evy Jøsok har han forsket på undervisningen i samfunnsfag på ungdomsskolen. De har sett på hvordan det som skjer i klasserommet, kan bidra til at elevene vil engasjere seg i samfunnet senere i livet.

Forskerne ble overrasket over at lærernes syn på hva som gjør et tema kontroversielt og hvordan de håndterte kontroversielle temaer, var avgjørende.

Må tro at de kan gjøre en forskjell

Et sentralt begrep i forskningen deres er politisk mestringstro.

– Politisk mestringstro er troen på at du kan gjøre en forskjell, at du mestrer spillereglene i demokratiet og at det er verdt å høre på det du har å si, forteller Kjøstvedt.

Forskning viser at de som har denne troen, har mye større evne til å gjøre sin stemme hørt og delta i demokratiet enn de som ikke tror at deres stemme betyr noe.

– Den politiske mestringstroen er viktigere enn både skoleresultatene dine og hva du faktisk kan om demokratiet for om du velger å delta i demokratiet senere i livet, sier Kjøstvedt.

Politisk mestringstro er skjevt fordelt

Den politiske mestringstroen er imidlertid skjevt fordelt blant elevene. Den styres av sosiale faktorer som kjønn, sosioøkonomisk bakgrunn og om man snakker norsk eller et annet språk hjemme.

– I Norge vil en jente fra middelklassen som snakker norsk hjemme, statistisk sett ha mye større mestringstro enn en gutt med arbeiderbakgrunn og et annet morsmål enn norsk, sier Kjøstvedt.

I mange land er det motsatt – at gutter har høyere mestringstro enn jenter.

Når mestringstroen er ujevnt fordelt, risikerer vi at deltakelsen i demokratiet blir skjev. Det betyr at noen grupper ikke stemmer, stiller til valg eller deltar på andre måter.

– Skolen må jobbe for å utjevne den politiske mestringstroen. Vi vil jo ikke at noen grupper skal falle utenfor demokratiet, sier Jøsok.

Hvordan kan forskjellene utjevnes?

For forskerne var det viktig å finne ut hva skolen kan gjøre for å bryte mønstrene og utjevne mestringstroen blant elevene.

Ved hjelp av data fra den internasjonale demokrati- og medborgerundersøkelsen (ICCS) fant de fram til skoler der elevene brøt med trenden. Det vil si der gutter og elever med minoritetsbakgrunn hadde høyere mestringstro enn henholdsvis jenter og elever med majoritetsspråklig bakgrunn. 

Disse skolene ble sammenlignet med skoler der mestringstroen fulgte den nasjonale trenden.

Skolene var ellers like for størrelse, om skolen lå i en by eller på landet, hvilken utdanning og hvor lang erfaring samfunnsfagslærerne hadde.

Forskerne hadde forventet å finne noen tydelige forskjeller i undervisningsmetodene. Det kan for eksempel være at de skolene som klarte å bryte trenden, brukte mer rollespill eller at de jobbet aktivt med mangfoldet i klassen. 

Det viste seg imidlertid at det var en annen faktor som var avgjørende.

Hva gjør et tema kontroversielt?

Jøsok og Kjøstvedt fant at hvordan lærerne forholdt seg til kontroversielle temaer i undervisningen, hadde avgjørende betydning for utjevningen av elevenes politiske mestringstro. 

Lærerne hadde ulike begrunnelser for hvorfor et spørsmål var kontroversielt. Forskerne så et tydelig mønster: 

På de skolene som klarte å utjevne mestringstroen blant elevene, la lærerne vekt på politiske og kunnskapsbaserte begrunnelser når de skulle vurdere om et tema var kontroversielt. 

På skolene som hadde de vanlige skillelinjene i mestringstro hos elevene, var lærerne mer opptatt av den emosjonelle begrunnelsen.

Redde for å krenke

Lærerne som brukte emosjonelle begrunnelser, kunne vegre seg for å diskutere temaer som kunne oppleves personlige eller krenkende for enkeltelever. Det kunne for eksempel være spørsmål som handlet om legning eller religion. 

Flere av lærerne sa rett ut at de ville være forsiktige med temaer som de forventet at elever i klassen kunne ha sterke følelser om. 

Dermed ble sammensetningen av elevene i klasserommet og lærerens ønske om å unngå ubehag og personlige krenkelser styrende for hvilke kontroversielle spørsmål som kunne tas opp.

En samfunnsfaglærer uttrykte det slik:

«Jeg vil jo prøve å få styrt en diskusjon [vekk fra det kontroversielle] om det er noe som kan utløse ubehag i min klasse.» 

Lærerne som brukte de kunnskapsbaserte og politiske begrunnelsene, var mindre redde for å ta tak i de kontroversielle temaene. Det var uavhengig av elevenes bakgrunn.

Forskerne understreker at elevene naturligvis ikke skal krenkes i undervisningen. Det finnes imidlertid måter å tilnærme seg kontroversielle spørsmål på i undervisningen uten at det skjer.

Lær elevene å diskutere faglig

Forskerne mener funnene er et signal om at skolen må lære elevene å diskutere kontroversielle temaer på en faglig måte.

– Hvis man hele tiden spør «Hva mener du? Hva synes du om denne nyhetssaken?» blir det fort mye for og mot. I stedet kan vi se på «Hva mener en konservativ fra Kristelig folkeparti som ønsker færre aborter?». Så kan man spørre «Hvorfor mener de dette?» og «Hvorfor er det legitimt innenfor et demokratisk samfunn å mene dette?», sier Kjøstvedt.

Han mener elevene kan ha stor nytte av å trene på å ta et annet perspektiv enn det de egentlig har. Ikke minst fordi mange elever setter likhetstegn mellom de meningene de har og hvem de er.

– Når meningene er så knyttet til identiteten din, er det ikke noe rom for å forandre mening. Det er ikke noen vits i å diskutere et tema med deg.

Hvis elevene derimot får mulighet til å sette seg inn i bakgrunnen for ulike synspunkt, blir det mulig å snakke om ting som er vanskelige uten at noen føler seg personlig berørt eller krenket. Det kan også åpne for elevens evne til å lytte til andre argumenter og kanskje endre standpunkt.

En faglig tilnærming kan dessuten være positivt for miljøet i klassen.

– For klasserommet kan det være bra å flytte diskusjonene bort fra følelseslivet til elever i en periode der de føler veldig mye veldig sterkt. Da kan de lære seg at de kan gå inn i ting faglig. Det kan hjelpe både elevene og klassemiljøet, sier Jøsok.

Vær åpen og bevisst om kontroversielle temaer

Også åpenhet og bevissthet rundt bruken av kontroversielle spørsmål kan ifølge forskerne bidra til å utjevne elevenes politiske mestringstro.

Skolene som fulgte den nasjonale trenden, altså der jenter og elever med norsk som morsmål hadde størst mestringstro, ville begrense hvilke kontroversielle spørsmål som kunne diskuteres. 

Lærerne på skolene som klarte å utjevne forskjellene, var mer opptatt av å styre hvordan spørsmålene kunne diskutere.

Disse lærerne så på skolen som en viktig øvingsarena for debatt og demokratisk deltakelse. De ville ha takhøyde for å teste ut meninger elevene kanskje hadde hørt på sosiale medier, hjemme eller blant venner.

Ta elevene på alvor

Kjøstvedt trekker fram et eksempel med det høyreradikale partiet Alliansen. De fikk en del stemmer i skolevalget. Noen elever hadde stemt på partiet på tull eller for å provosere. 

Selv om man kan argumentere for at partiets politikk bryter med skolens verdigrunnlag, mener han at lærerne må tørre å snakke om politikken deres.

– Ta fram partiprogrammet. Hva mener de? Hvilke andre er det som har ment noe av det samme? Hvilke konsekvenser kan dette ha? Det er å ta elevene på alvor selv om utgangspunktet var tull. Da sier elevene at de kommer ikke til å tullestemme på det partiet igjen for det var ikke så gøy likevel.

– Når eleven ser at det han synes er viktig blir fagliggjort, blir det lettere å tenke at kanskje min stemme kan bli hørt. Jeg skal jammen tørre å si noe igjen. Det gir den politiske mestringsfølelsen, supplerer Jøsok.

Kort vei fra forskning til klasserom

Forskningen til Jøsok og Kjøstvedt inngår i prosjektet Demokrati, læring og mobilisering for unge medborgere (DEMOCIT). Funnene derfra er allerede tatt i bruk i undervisningen på grunnskolelærerutdanningen.

Prosjektet er et samarbeid mellom ansatte på lærerutdanningen og Velferdsforskningsinstituttet NOVA på OsloMet. Målet er å bruke ny forskning om ungdoms demokratiforståelse, demokratiske holdninger og samfunnsdeltakelse til å utvikle lærerutdanningen. På den måten kan alle elever i grunnskolen, uavhengig av sosioøkonomiske bakgrunnsfaktorer, tro på at deres stemme teller.

Referanse:

Evy Jøsok og Anders G. Kjøstvedt: Politisk mestringstro og kontroversielle spørsmål i samfunnsfag. Nordidactica, 2023.

Lærernes begrunnelser for at et tema er kontroversielt

Lærerne hadde ulike begrunnelser for hvorfor et spørsmål var kontroversielt. Disse kunne grovt sett deles i tre: politiske, kunnskapsbaserte og emosjonelle begrunnelser

Noen lærere så på et spørsmål som kontroversielt fordi uenighetene om temaet var tuftet på kunnskap og rasjonell argumentasjon, altså en kunnskapsbasert eller såkalt epistemisk begrunnelse. Hvordan rovdyr skal forvaltes i Norge er et eksempel på et spørsmål som kan forstås som kontroversielt ved hjelp av dette kriteriet.

Andre lærere betraktet et tema som kontroversielt ut fra en politisk begrunnelse, altså om spørsmålet vakte politisk debatt i samfunnet og om det fantes motstridende løsninger basert på ulike verdier og politiske ståsteder. Spørsmålet om retten til selvbestemt abort kan forstås som kontroversielt ut fra dette kriteriet.

Den siste gruppen av lærere så på et tema som kontroversielt ut fra en emosjonell begrunnelse – at temaet kunne vekke sterke følelser blant elevene og skape splittelse. Spørsmålet om rovdyrforvaltning og retten til selvbestemt abort kan også forstås som kontroversielt ut fra dette kriteriet. Begge skaper sterke følelser og kan føre til konflikt.

Artikkelen er produsert og finansiert av OsloMet – storbyuniversitetet

OsloMet – storbyuniversitetet er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse sakene fra OsloMet:

• 

  Bygg tar 40 prosent av energiforbruket i Norge. Er en digital tvilling løsningen for å spare?

• 

  Derfor opprører klima­journalistikken mange lesere

• 

  Under pandemien: Mer ensomhet og flere konflikter hjemme for barn og unge i barnevernet

• 

  Vi har minst 27 millionar handlenett heime. Gjer dei matinnkjøpa meir miljøvennlege?

• 

  Kan nye former for ledelse i kommunene gi økt livskvalitet for innbyggerne?

• 

  Lytter mobilen til samtalene våre og sender oss personlig reklame?

Les flere saker laget av OsloMet

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER

Sammen med Evy Jøsok har han forsket på samfunnsfagundervisningen på ungdomsskolen, og hvordan det som skjer i klasserommet kan bidra til at elevene vil engasjere seg i samfunnet senere i livet.

Forskerne ble overrasket over at lærernes syn på hva som gjør et tema kontroversielt, og hvordan de håndterte kontroversielle temaer, var avgjørende.