Denne artikkelen er produsert og finansiert av Havforskningsinstituttet - les mer.
Berg-og-dalbane-temperatur gir manetboom
Slik reagerer livet i ulike deler av Barentshavet på klimaendringene.
Siden 2005 har utbredelsen av maneter økt i Barentshavet – og oppblomstringene av maneter skjer oftere. Polartorsken sliter når havisen minker.(Foto: Erling Svensen/Thomas de Lange Wenneck/HI)
Siden 2005 har mange arter av dyreplankton, fisk og bunndyr økt kraftig i mengde nordvest i Barentshavet.
Sørøst i Barentshavet har de fleste fiskearter blitt redusert i mengde. Maneter – særlig brennmaneter – og snøkrabbe har derimot økt betydelig der.
Yngel av kommersielle fiskeslag har bredt seg utover større deler av Barentshavet: Torsk og hyse i en særlig varm periode, og lodde da havet ble kjølt noe ned igjen.
Manetene har også økt utbredelsen. Oppblomstringen av maneter skjer dessuten oftere. Det har gått fra én til flere ganger i løpet av et tiår: 2014, 2017, 2019, 2022.
Figuren viser de viktigste havstrømmene i Barentshavet: atlantiske i rødt, arktiske i blått og kyststrømmer i grønt.(Illustrasjon: Elena Eriksen / HI)
Redusert utbredelse av polartorsk
Den geografiske utbredelsen av polartorsk i Barentshavet er vesentlig redusert siden 2005.
Nå finner vi arten hovedsakelig i det nordlige Barentshavet.
Figuren viser de største endringene i livet i Barentshavet siden 2005.(Illustrasjon: Elena Eriksen / HI)
Etter en særlig varm periode har arktisk småfisk i liten grad vendt tilbake til nordlige områder.
Alle disse funnene er fra en svært omfattende studie av livet i Barentshavet fra 2005 til 2022.
Temperaturen endres i bølger
Arktis varmes opp nesten fire ganger raskere enn det globale gjennomsnittet. Og det er nettopp i Barentshavet at endringene i temperatur er størst.
Oppvarmingen skjer ikke i én glidende, lineær bevegelse.
– På toppen av en underliggende oppvarming får vi en veldig varm periode, etterfulgt av relativ nedkjøling, sier havforsker Elena Eriksen ved Havforskningsinstituttet (HI).
Tre faser på 18 år
Oppvarmingen i Barentshavet i perioden 2005–2022 kan deles inn i tre temperaturfaser.
2005-2011: Lavere temperatur enn gjennomsnittet for hele perioden.
2012–2016: En veldig varm periode.
2017–2022: Noe kjøligere enn forrige periode.
– Vi ville finne ut hvordan livet i ulike deler av næringsnettet i ulike deler av Barentshavet reagerer på dette berg-og-dalbane-elementet i klimaendringene, sier Eriksen.
Hun legger til at endringene i dyrelivet var størst i havområdene med størst temperaturendringer og endringer i isforhold.
Annonse
Best klimatilpasning i nordvest
Livet nordvest i Barentshavet, ved Svalbard, viste størst grad av tilpasning til klimaendringene.
– Her var det stor økning av biomasse av både plankton og fisk. Samtidig var det en nedgang av arktisk fisk i den veldig varme perioden, sier Eriksen.
Da det ble kjøligere og isen kom tilbake, økte mengden av arktiske arter igjen.
Hvor ble småfisken av?
For forskerne er det ellers en gåte hvor arktisk småfisk som kom tilbake da det ble kjøligere, oppholdt seg da det var som varmest.
– Dette er fisk som ikke kan migrere over store avstander. Vi vet derfor rett og slett ikke hvor den har oppholdt seg i perioden før nedkjølingen, sier Eriksen.
Liten tilpasning i sørøst
I sørøst, ved Petsjora, tilpasset ikke økosystemet seg i samme grad. Her har ikke isen kommet tilbake. Oppvarmingen har fortsatt der også etter 2016.
Siden området er så grunt, har disse endringene påvirket området helt fra overflaten til bunnen.
– Minkende isdekke gjør at polartorsken sliter med rekrutteringen i de sørlige områdene av Barentshavet, sier havforsker Elena Eriksen.(Foto: Christine Fagerbakke / HI)
Den allerede lave mengden dyreplankton og fisk i regionen har blitt enda lavere. Maneter og krabbe har imidlertid økt betydelig i mengde her.
– Det skyldes høye temperaturer og økt konkurranse om maten. Funnene våre tyder på at maneter trives veldig godt i sørøst, forklarer Eriksen.
Annonse
I dette området mener forskerne nå at vi rett og slett kan snakke om en økosystemendring.
Det kan bety at arter som holdt til her før, ikke kommer tilbake så lenge isen er borte.
Uten is, ingen polartorsk
Verken polartorsk, lodde eller små arktiske bunnfiskarter som grønnlandsknurrulke har kommet tilbake til de sørlige delene av Barentshavet. Iallfall ikke i samme mengde etter den veldig varme perioden.
– Forskningen vår støtter teorien om gytekollaps for polartorsken. Det er fordi havisen ikke har kommet tilbake om vinteren. Eggene til polartorsken har en veldig tynn hinne. Den blir fort ødelagt hvis det ikke er havis som beskytter mot storm og styggvær, sier Eriksen.
Sammenlignet med 1980-tallet innebærer dette en stor endring. Da var polartorsk fra sørøst dominerende i Barentshavet.
Toktene i Barentshavet har gitt forskerne solid innsikt i hvordan livet i arktiske havområder påvirkes av klimaendringene.(Foto: Elena Eriksen / HI)
– I dag ser vi ikke ny rekruttering av polartorsk i de sørlige områdene. Samtidig fikk polartorsken i nordvest ved Svalbard nylig fikk frem en superårsklasse, forteller Eriksen.
Så selv om også havet rundt Svalbard har blitt varmere, bidrar isens tilbakekomst og relativt kjøligere vann til at det arktiske økosystemet kan komme tilbake. I alle fall inntil videre.
Slik jobbet forskerne
Forskerne har samlet inn data på ulike måter over mange år. Data om biomasse og utbredelse av arter er fra Havforskningsinstituttets årlige økosystemtokt i august–september fra 2005 til 2022. Det er i snitt besøkt 300 økosystemstasjoner hvert år, spredt over hele Barentshavet. På en økosystemstasjon brukes både pelagisk trål og bunntrål. Det tas planktonprøver, og temperatur og andre vannparametere måles.
Det er samlet data om 130 ulike arter fordelt på 23 grupper.
Flytetrål er brukt på ulike dyp, hovedsakelig for å fange fiskeyngel og pelagisk fisk, men den fanger også makroplankton som krill og maneter. Bunnfisk og større bunndyr som snøkrabbe er fanget med bunntrål. Planktonhåv er brukt for å samle plankton.
For å anslå mengden voksen pelagisk fisk – altså fisk i de frie vannmassene – er det brukt ekkolodd. For å anslå antall dager med is og størrelsen på isfrie områder, er det brukt både satellittdata og fjernmålingsdata.
Forskningen er et norsk-russisk samarbeid mellom Havforskningsinstituttet og Polaravdelingen av Russlands føderale forskningsinstitutt for fiskeri og oseanografi – PINRO – i Murmansk.
For å gjøre verdifulle og omfattende data tilgjengelig for ny forskning er 299 tidsserier brukt i analysene gjort tilgjengelig hos Norsk Marint Datasenter (NMD): The Barents Sea ecosystem changes 2005–2022.
