Hun har funnet over fem tusen forskjellige bakteriearter i tarmene til mennesker over hele verden. Pranvera Hiseni forsker på beboerne i tarmen din. Mange er ukjente. Akkurat hvilke de er og hvor mange det er av dem, har mye å si for hvor frisk du er.

– Det lever så mange bakterier i tarmene våre. Noen av dem vet vi om, men langt fra alle, sier hun.

Hiseni arbeider i det norske diagnoseselskapet Genetic Analysis. Samtidig tar hun en doktorgrad ved NMBU. Samarbeidet om doktorgraden er en såkalt nærings-ph.d.– en ordning der en bedrift og et universitet eller en høyskole går sammen om et doktorgradsprosjekt.

Gjør deg syk eller frisk

Noen av bakteriene i tarmen din kan gjøre deg syk. Vi vet for eksempel at vi har E. coli-bakterier i tarmen, men hvis du har noen av de E.- coli-artene som fører til sykdom, vil du gjerne vite det.

Andre bakterier er det stikk motsatt med: De er viktige for å holde deg frisk. Hvis du mangler dem, vil du gjerne vite det slik at du kan spise riktig mat eller få riktig medisin for å få dem tilbake.

– For tretti år siden visste vi lite om dette. Jo mer vi forsker, jo bedre ser vi hvor viktig bakteriene er for helsa. Hvis de ikke er i balanse – hvis det blir for mye av noen eller hvis noen ikke er der i det hele tatt – så kan det føre til mange sykdommer. Det kommer stadig nye studier som knytter bakteriene i tarmen til forskjellige sykdommer, forklarer Pranvera Hiseni.

Det som trengs da, er en måte å finne disse bakteriene på. Å finne ut hvilke som faktisk er der. Dessuten er det ikke nok å bare lete etter én bakterie.

25 tester i én

– Den store utfordringen med disse testene er at vi vet at tarmfloraen er kjempeviktig for helsa vår, men det er ikke én bakterie av gangen som er viktig. Vi bør sjekke for 20–30 bakterier samtidig, forteller professor Knut Rudi ved NMBU. Han er hovedveileder for Hiseni i doktorgradsarbeidet.

Metoden som hun utvikler, gjør den jobben raskere, enklere og billigere enn de løsningene som er på markedet i dag.

– Du kan finne veldig mange bakterier fra bare én prøve. Foreløpig kan vi finne og bestemme 25 forskjellige arter i ett og samme reagensrør, forteller Hiseni.

Det gjør hun og kollegene ved hjelp av en maskin ved navn qPCR – den samme maskinen som brukes for å finne ut om du er koronasmittet.

Hun tar det genetiske materialet som finnes i en avføringsprøve. Så bruker hun korte DNA-sekvenser som kan feste seg til én bestemt bakterie, men ikke andre. Hvis akkurat de bakteriene er i prøven, så fester de seg til bakterien. Når hun så retter en laserstråle mot prøven, vil hun se hvilke bakterier som er der og hvilke som ikke finnes.

– Det trengs mer arbeid før det er klart for markedet, men de tekniske løsningene er klare, forteller hun.

Tarmens «folkeregister»

Den andre delen av jobben er å finne ut hvilke bakterier som faktisk finnes i tarmene til mennesker over hele verden.

– Vi gikk gjennom prøver som ligger i databaser på nett – prøver fra friske mennesker over hele verden. Vi fant litt over fem tusen bakterier som er til stede i en eller flere av disse prøvene, forteller hun.

Hver enkelt av oss har bare en liten del av dem. 52 av bakteriene finnes hos de aller fleste – hos over 70 prosent av alle som er testet over hele verden.

Dataene er nå blitt en del av HumGut – en oversikt over arvemateriale i tarmene.

Med testmetode og register på plass er Pranvera Hiseni snart ferdig med doktorgraden sin.

Referanser:

Pranvera Hiseni mfl.: Liquid array diagnostics: a novel method for rapid detection of microbial communities in single-tube multiplex reactions. BioTechniques, 2019. Doi: 10.2144/btn-2018-0134

Pranvera Hiseni mfl.: HumGut: A comprehensive Human Gut prokaryotic genomes collection filtered by metagenome data. BioRxiv, 2020. Doi: 10.1101/2020.03.25.007666

Artikkelen er produsert og finansiert av NMBU Norges miljø- og biovitenskapelige universitet

NMBU er én av 77 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse sakene fra NMBU:

• 

  Ny rapport: Mange bruker mer enn 30 prosent av lønnen sin på bolig

• 

  Du kan dyrke planter i de gamle ullsokkene dine

• 

  Beskjæring av frukttrær: – Treet kan få sjokk og tro det trues på livet

• 

  Forskere vil bruke mikrober til å lage proteiner og omega-3: ­– Enormt og uutnyttet potensial

• 

  Forskere advarer: Det som skjer i de afrikanske fjellene har mye større konsekvenser enn tidligere antatt

• 

  Surøl er ølentusiastenes champagne – nå går det fortere å brygge det

Les flere saker fra NMBU her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER