Temaet om arktisk vegetasjon har vært diskutert i mer enn 50 år av norske og internasjonale forskere.
En internasjonal ekspertgruppe fra flere land definerte i 2005 fem delområder fra A til E av Arktis, fra nord til sør. De nordligste områdene på Finnmarkkysten ble inkludert i sone E.
Tradisjonelt har begrunnelsen vært at disse områdene skal ligge nord for bjørkeskoggrensen, og at de skal ha en middeltemperatur i juli på under 10°C.
Kartet viser hvilke kystområder i Finnmark som ble klassifisert som en del av Arktisk sone E av en internasjonal ekspertgruppe.(Kilde: Walker DA et al. 2005)
Feilaktig bruk av skoggrensen
Grensen mellom den boreale skogsonen som dekker områdene lenger sør, og den arktiske sonen er godt kartlagt i Nord-Amerika og Sibir. I begge disse områdene ligger skoggrensen flere hundre kilometer lenger nord enn i Finnmark.
Den boreale barskogssone er et biologisk samfunn som er dominert av bartrær, og som strekker seg rundt den nordlige halvkule, altså rundt 45–70°N.
Siden skoggrensen har vært viktig for å definere Arktis, har deler av finnmarkskysten blitt inkludert, selv om den ligger mye lenger sør enn tilsvarende områder i Nord-Amerika og Sibir.
Professor emeritus Arvid Odland sier det er en årsak til at det ikke vokser skog lengst nord i Norge. Det har å gjøre med nærheten til havet.
– Det er mest på grunn av mangel på gode voksesteder, sterk vind og sjøsprøyt. Vi har kartlagt lufttemperaturer, jordtemperaturer, jordsmonnet, flora og vegetasjon. Alt dette skiller seg fra det som karakteriserer Arktis i Sibir og Nord-Amerika, sier Odland.
Han forteller dessuten at i store deler av Finnmark er også middeltemperaturen i juli høyere enn 10°C. Man kan derfor heller ikke bruke lufttemperaturen som argument.
Doktorgradsstipendiat Gauri Bandekar tar jordprøver på Nordkapp.(Foto: Arvid Odland)
Avviser rådende teori
Odland er vegetasjonsøkolog og har jobbet over hele landet med å finne ut hvorfor vegetasjonen ser ut som den gjør.
Han har også vært veileder på doktorgradsarbeidet til Gauri Bandekar ved Universitetet i Sørøst-Norge (USN). I hennes arbeid avvises den rådende teorien om at kystområdene lengst nord i Finnmark er arktiske, selv om de ligger nord for bjørkeskogsgrensen.
– Kystområdene nord i Finnmark har tvert om stor økologisk likhet med områder lengre sør, sier Odland.
To somre med feltarbeid
Sammen med Gauri Bandekar reiste professoren to somre på kryss og tvers i Finnmark og Spitsbergen for å drive feltarbeid.
De hadde dataloggere, som er små måleinstrumenter, nedgravd i ett år for å måle temperaturvariasjonene i jorden. De fikk også hjelp av ansatte på Bjørnøya Meteorologiske Stasjon til å gjøre målinger.
– Vi har studert forholdene både nord og sør for tregrensen i Finnmark og fant markante likheter mellom disse områdene. Det var faktisk ingen betydningsfulle økologiske forskjeller mellom disse heiområdene. Samtidig var forholdene her veldig forskjellige fra det vi fant på Bjørnøya og i Adventsdalen på Spitsbergen. De skilte seg også tydelig fra beskrivelser vi har fra Nord-Amerika og Sibir, sier Odland.
Annonse
Om ordet boreal
Boreal, av det greske ordet boreas, nordavind. Den boreale barskogssone er Jordens største sammenhengende skogområde. Kilde: Store norske leksikon
Strukket grensen sør til polarsirkelen
Nå håper han funnene vil bidra til å klargjøre hva som ligger i begrepet «Arktis». Ulike fag har brukt ulike definisjoner på «Arktis», og noen har strukket grensen sør til polarsirkelen.
Han mener at for biologiske fag blir en slik avgrensing meningsløs, og at begrepet må være basert på grundige, flerfaglige undersøkelser.
– Ut fra undersøkelser av luft- og jordtemperatur, jordsmonn og fravær av permafrost i Finnmark blir konklusjonen at områdene både nord og sør for tregrensen i Finnmark må klassifiseres som boreale og ikke arktiske, sier Gauri Bandekar.
Donald A. Walker mfl.: The Circumpolar Arctic vegetation map. Journal of Vegetation Science, 2005. Sammendrag. Doi.org/10.1111/j.1654-1103.2005.tb02365.x
