DENNE ARTIKKELEN ER PRODUSERT OG FINANSIERT AV Fridtjof Nansens Institutt - LES MER.

Anniken Huitfeldt og Sergej Lavrov
Arktisk råd har så langt vært en suksesshistorie med utenriksministermøter annethvert år og et kontinuerlig forskerarbeid på bakken, på isen og i havet. Her er Russlands Sergej Lavrov sammen med Norges Anniken Huitfeldt.

Norge overtar lederskapet i Arktisk råd etter Russland

– Å få til denne overgangen er et diplomatisk kunststykke fra norsk UD, sier forsker.

Torsdag 11. mai overtar Norge lederskapet i Arktisk råd, det viktigste internasjonale forumet i nord. Fram til nå er det Russland som har sittet med lederskapet, noe som har vært vanskelig siden 24. februar 2022.

– Å få til denne overgangen er et diplomatisk kunststykke fra norsk UD, sier Svein Vigeland Rottem. Frykten for at Arktisk råd ikke vil overleve, er reell.

– Arktisk råd kan høres ut som et smalt og nerdete prosjekt, men det er en kunst å få det til å se uviktig ut, sier han.

Rottem er forsker ved Fridtjof Nansens Institutt og ekspert på Arktisk råd. Han mener det er et poeng at Arktisk råd er viktig, men at man ikke snakker så høyt om det.

– Det er lettere å få gjort et godt arbeid om man kan jobbe i fred, sier han.

– Arktisk råd uten Russland er meningsløst på lang sikt

Arktisk råd består av de arktiske landene Norge, Sverige, Finland, Danmark, Island, USA, Canada og Russland.

Russland har vært «fryst ut» siden invasjonen av Ukraina i fjor. En titt på kartet viser deg at nesten halvparten av Arktis er russisk. Kan det finnes et Arktisk råd uten Russland?

– Norge signaliserer et forsiktig ønske om at vi i fremtiden igjen kan samarbeide med Russland, sier Svein Vigeland Rottem.
– Norge signaliserer et forsiktig ønske om at vi i fremtiden igjen kan samarbeide med Russland, sier Svein Vigeland Rottem.

– På lang sikt virker det meningsløst, sier Rottem.

Han forteller at det norske Utenriksdepartementet (UD) har jobbet intenst for å få til en vellykket overtakelse.

Rottem mener det er flere grunner til at det er viktig for Norge å bevare Arktisk råd.

– Helt kort er det tre viktige grunner. For det første er det en arena der urfolk har en plass ved bordet og får sin stemme hørt, noe som er ganske unikt. For det andre foregår det under Arktisk råd-paraplyen forskning som gir verden uvurderlig kunnskap om miljø- og klimaendringene i nord. For det tredje har samarbeidet vært en viktig møteplass mellom øst og vest, selv etter at den geopolitiske situasjonen nå er helt endret.

Alle ønsker å bevare rådet

Han forteller om en vanskelig diplomatisk balansegang for Norge i en vestlig verden der en helst ikke skal snakke med russerne:

– Norge signaliserer et forsiktig ønske om at vi i fremtiden igjen kan samarbeide med Russland. Dette har kanskje vært nødvendig for i det hele tatt å få overført lederskapet.

Han tror de andre medlemslandene er takknemlige overfor Norge i jobben de har gjort med å få til overgangen.

– Alle ønsker å bevare rådet, men Kreml gjør det ikke enkelt. Likevel skal en ikke underslå at det er mange russiske aktører som også har interesse av at Arktisk råd lever videre, sier han og peker å Russlands nasjonale og økonomiske interesser i nord.

Kunne ikke dra til Sibir

Rottem forklarer hvordan Arktisk råd fungerer på toppnivå, utenriksminister til utenriksminister:

– Prosedyren er at landet som har lederskapet, inviterer nestemann på lista til et møte for overtakelse. I fjor var norsk UD urolige for at det ikke skulle komme noen invitasjon i det hele tatt. Men det gjorde det.

Utenriksminister Anniken Huitfeldt fikk et brev fra sin russiske kollega Sergej Lavrov. Der inviterte han henne til Sibir for å overrekke lederskapet fra Russland til Norge.

– Huitfeldt kunne naturligvis ikke takke ja til å komme til Sibir, men hun var nok likevel svært glad for brevet, forklarer han.

Arktisk råd bidrar med kunnskap

Arktisk råd har så langt vært en suksesshistorie med utenriksministermøter annethvert år og et kontinuerlig forskerarbeid på bakken, på isen og i havet. En innflytelsesrik aktør som det vitenskapelige tidsskriftet Nature har kunngjort at det er viktig at Arktisk råd overlever:

– Nature argumenterer med at Arktisk råd bidrar med kunnskap vi trenger for å redde kloden, sier Rottem.

Han forteller at et eksempel på slik kunnskap er at vi nå vet at Arktis varmes opp fire ganger raskere enn jorden ellers. Tempoet er mye høyere enn vi trodde.

– Det er slike viktige funn som kommer ut av naturvitenskapelig forskning over mange år og på tvers av landegrenser, sier Rottem.

Russland med to tanker i hodet

Serafima Andreeva er også forsker ved Fridtjof Nansens Institutt. Hun mener det foregår en depolitisering av rådet:

– Vi kan se for oss at det er lettere for rådet å operere dersom det ikke har så høy profil, forklarer hun.

– At arbeid foregår på lavere politisk nivå, gjør at det ikke er så fristende for Kreml eller Washington å lage en symbolsak utav det, sier hun og peker på at Russland ikke har trukket seg ut av Arktisk råd.

– Kanskje blir rådet viktigere av tilsynelatende å gjøres mer uviktig.

– At arbeid foregår på lavere politisk nivå gjør at det ikke er så fristende for Kreml eller Washington å lage en symbolsak utav det, sier Serafima Andreeva.
– At arbeid foregår på lavere politisk nivå gjør at det ikke er så fristende for Kreml eller Washington å lage en symbolsak utav det, sier Serafima Andreeva.

Andreeva forteller at Russland nylig kom med en ny Arktis-strategi.

– I den nye strategien har de gjort noen interessante grep. De har fjernet henvisningen til Arktisk råd og har laget noen nye formuleringer som antyder at arbeidet der skal legges på et lavere politisk nivå.

I tillegg har de endret ordbruken. Fra å si at de skal vedlikeholde «gode naborelasjoner til arktiske stater» skal de nå «utvikle bilaterale relasjoner med fremmede stater».

Andreeva mener dette kan tolkes som isolasjonisme. Like fullt åpner formuleringene for et videre samarbeid i nord.

– Det virker som de har to tanker i hodet samtidig: De vil beskytte Russland, men de ønsker også å gjenoppta kontakt. Arktisk råd er et forum også russerne trenger. De har interesse av samarbeid i Arktis.

Arktisk råd

  • Arktisk råd ble etablert i 1996 av de åtte arktiske statene Canada, Danmark, Finland, Island, Norge, Russland, Sverige og USA.
  • Rådet er et mellomstatlig høynivåforum som fremmer samarbeid mellom de arktiske statene, urfolkssamfunnene og andre innbyggere i felles arktiske spørsmål.
  • Rådets hovedarbeid foregår i seks arbeidsgrupper og en ekspertgruppe. Sekretariatet ligger i Tromsø. Blant de viktigste arbeidsgruppene er Arctic Monitoring and Assessment Programme (AMAP). Der blant annet kartlegger de miljøgifter og forurensing i Arktis, Conservation of Arctic Flora and Fauna (CAFF) og Protection of the Arctic Marine Environment (PAME).
  • Arktisk råd har sikret tre juridisk bindende samarbeidsavtaler om søk og redning (2011), beredskap ved oljesøl i arktisk farvann (2013) og forskning (2017).
  • Russland har hatt lederskapet i rådet de seneste to årene og Norge skal ha det i de to kommende årene.

Referanser:

Svein Vigeland Rottem: The Arctic Council, Between Environmental Protection and Geopolitics. Palgrave Pivot, 2020. Sammendrag. Doi.org/10.1007/978-981-13-9290-0

Svein Vigeland Rottem: Improving the work of the Arctic Council: challenges and recommendations. Polar Record, Vol 57, 2021. Sammendrag. DOI: 10.1017/S0032247420000492

Forskning på Arktis-politikk

Ved Fridtjof Nansens Institutt følger forskerne med på hvordan nasjonal og internasjonal politikk, konflikt og samarbeid foregår i Arktis. De forsker på styringsmekanismer og internasjonale fora som Arktisk råd, og på internasjonalt samarbeid som fiskeriforvaltning og Barentssamarbeidet.

Powered by Labrador CMS