Geopolitiske spenninger øker i Arktis. Kampen om innflytelse hardner til. Det gjelder også i det viktigste samarbeidsorganet i nord, Arktisk råd. 

Når Danmark neste år skal overta formannskapet, ser Grønland sitt snitt til å kreve en ledende rolle.

En ny rapport fra Fridtjof Nansens Institutt (FNI) viser hvordan Grønland presser på for å lede kongeriket Danmark inn i en ny tid i Arktis. 

Er Grønland i stand til å ta styringen eller vil den geopolitiske virkeligheten sette grenser?

Spenninger forandrer Arktis

De seneste årene har Arktis blitt stadig mer strategisk viktig i den internasjonale maktkampen. Den militære aktiviteten øker. Stormakter som Russland og Kina presser på ressursene. 

Etter at Russland invaderte Ukraina, ble Arktisk råd satt på pause en kort stund. Fremtiden for forumet er fortsatt utrygg. Russland utgjør nesten halve Arktis. Det er ikke noe Arktisk råd uten dem, ifølge Svein Vigeland Rottem. Han forsker på Arktisk råd ved FNI.

– De geopolitiske spenningene i Arktis har aldri vært større. Arktisk råd står overfor en usikker fremtid. Det er i dette landskapet Grønland ønsker å ta en mer sentral rolle. Det sier seniorforsker Christian Prip ved FNI, som er forfatteren bak rapporten.

Grønland styrker ambisjonene om selvstyre

Grønland har bare 56.000 innbyggere. Selvstendighet er et langsiktig mål for mange grønlandske politikere. De har jobbet for mer selvstyre i flere tiår. 

I 2009 fikk Grønland betydelig autonomi gjennom selvstyreloven. Men Danmark har fortsatt ansvar for utenriks- og forsvarspolitikken. Nå ser Grønland muligheten til å ta ledelsen i Arktisk råd.

– Grønland har en unik mulighet nå. Ikke bare til å kreve mer innflytelse, men til faktisk å ta ledelsen i Arktis. Dette kan markere en avgjørende vending i kongerikets arktiske strategi, sier Prip.

Seniorforsker Svein Vigeland Rottem mener at Grønlands ambisjoner utfordrer en langvarig maktbalanse i kongeriket Danmark.

– Det er ikke bare et spørsmål om hvem som leder. Det handler også om hvordan de kan håndtere de diplomatiske utfordringene som kommer med formannskapet. Den norske overtakelsen av formannskapet i 2023 var et diplomatisk kunststykke, sa Rottem den gangen. 

– Det samme vil kreves av Grønland, sier han nå.

– Naturlig representant for Arktis

Arktisk politikk har lenge vært dominert av stormaktene. Grønlands ambisjoner om å lede Arktisk råd kan markere et skifte.

I rapporten fremhever forskerne hvordan Grønland ser på seg selv som den mest naturlige representanten for Arktis. De har et tett forhold til inuitt-befolkningen og unike geografiske og klimatiske utfordringer.

– Med sine erfaringer fra å leve i et klima som forandrer seg dramatisk, er Grønland den stemmen Arktis trenger i globale klimadebatter, mener Prip.

Kan Grønland takle presset?

Grønland har store ambisjoner. Likevel vil de ikke kunne håndtere Arktisk råds formannskap alene. 

Forskerne peker på at Grønlands utenriksdepartement har begrensede ressurser. Spesielt sammenlignet med Danmarks velutviklede diplomatiske nettverk.

– Grønland vil trenge Danmarks støtte for å navigere gjennom dette komplekse landskapet. Dette er en stor utfordring for et lite diplomati, sier Prip.

Rottem understreker at et vellykket formannskap krever tett samarbeid innad i kongeriket Danmark og med de andre arktiske statene.

– Selv om forhandlingene har gjort fremskritt, gjenstår viktige avklaringer for å sikre et knirkefritt formannskapsskifte. Samtidig ligger ting til rette for erfaringsutveksling rundt hva Norge gjorde for å sikre Arktisk råds overlevelse, sier Rottem.

Referanse: 

Christian Prip: Denmark or Greenland in the Arctic Council chair? FNI Report 5/2024. Lysaker, FNI, 2024.

Serafima Andreeva og Svein Vigeland Rottem: How and why the Arctic Council survived until now – an analysis of the transition in chairship between Russia and Norway. The Polar Journal, 2024.

Artikkelen er produsert og finansiert av Fridtjof Nansens Institutt

Fridtjof Nansens Institutt er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff. Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse sakene fra Fridtjof Nansens Institutt

• 

  Norge har en av de svakeste klimalovene i Vesten: – Vi har aldri nådd et eneste nasjonalt klimamål

• 

  Hva vil Kina i Arktis?

• 

  Hvor kommer metallene til elbilen din fra?

• 

  Valg i Russland: Putin strammer grepet

• 

  Blir det krig i Arktis? Forskere avliver tre myter om Nordområdene

• 

  Fiksjon og virkelighet i russisk politikk

Se flere saker fra Fridtjof Nansens Institutt her

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER