Forskere har gjort nye undersøkelser av skjell som trolig ble brukt som verktøy av neandertalere. Skjellene ser ut til å ha blitt plukket direkte fra havbunnen.(Illustrasjonsfoto: Science Photo Library / NTB Scanpix)
Forskere mener neandertalerne dykket etter skjell i Italia
Skjellene ble brukt som verktøy, og de stammer fra en hule på vestkysten i Sør-Italia.
Hva slags annen atferd var det neandertalerne behersket?
En ny studie i tidsskriftet PLOS One hevder at neandertalerne dykket etter skjell utenfor den italienske kysten for rundt 100 000 år siden.
Franske, italienske og amerikanske forskere har på nytt undersøkt skjell som ble tatt ut av en hule på 1940-tallet.
De nesten 200 skjellene er tydelig bearbeidet av mennesker. Skjellene kan brukes som kniver eller til å skrape for eksempel dyrehuder.
Hulen der de ble funnet er dessverre bygget igjen på grunn av veikonstruksjon langs kysten på 1970-tallet, så forskerne har ikke kunnet gjøre nye undersøkelser. Det gjør det vanskelig for dem å finne ut akkurat hvor gamle skjellene er.
Eksempler på skjell som har blitt bearbeidet av mennesker til å bli brukt som verktøy. En del av disse skjellene kan ha blitt plukket rett fra havbunnen.(Figur: Villa et al., 2020)
Moderne mennesker, Homo sapiens, begynte å spre seg på det europeiske kontinentet for rundt 40 000 år siden. Funn som er betydelig eldre enn denne tidsperioden stammer sannsynligvis fra neandertalere, som eksisterte i Europa i flere hundre tusen år. Neandertalerne forsvant i Europa rundt den samme tiden Homo sapiens spredte seg.
Forskerne bak den nye studien tror skjellene de har undersøkt er rundt 100 000 år gamle. Derfor mener de at den mest sannsynlige forklaringen er at skjellene ble samlet og brukt av neandertalere.
De mener også at en god del av skjellene ble hentet opp fra havbunnen, noe som betyr at neandertalerne måtte dykke for å finne dem.
Spor etter å ha ligget på havbunnen
De fleste av disse skjellene ble sannsynligvis plukket opp fra strendene, hvor skjell skyller i land. Dette er lite energikrevende, og lett tilgjengelig.
Alle skjellene er av en spesiell art, Callista chione, en type musling.
Men rundt en fjerdedel av skjellene bærer preg av å ha blitt plukket direkte fra havbunnen, ifølge forskerne.
Det mener de å kunne se på veksten av andre havorganismer på skjellene, og hvordan skjellene er slitt fra naturens side. Skjellene som er plukket rett fra havbunnen er tykkere enn de som har blitt vasket opp på strendene, ifølge forskningsartikkelen.
Denne skjell-arten lever rett under sandbunnen fra rundt en meters dyp, så neandertalerne må ha vadet og dykket for å få tak i skjellene.
I denne studien går forskerne gjennom utbredelsen av en lidelse som kalles external auditory exostoses (EAE), som er knokkelutvekster i ørekanalen. Dette har blitt påvist hos flere neandertalere, ifølge studien fra i fjor.
Lidelsen kan føre til hørselstap, men en av årsakene til EAE er å bli utsatt for mye kaldt sjøvann. Forskerne bak den nye studien mener dette kan bety at flere neandertalere dykket under havet for å få fatt i nyttige ting eller for å fiske.
De mener dette underbygger ideen om at neandertalere brukte kysten på denne måten.
Grotten lå i nærheten av Sperlonga i Italia, men er nå bygget igjen.
Tolkning
Dette er altså en tolkning av funnene fra grotten i Italia.
Og det er mange forskere som prøver å finne ut hva neandertalerne i Europa egentlig kunne.
Et kontroversielt eksempel handler om de lagde hulemalerier eller ikke. Et enkelt hulemaleri i en grotte i Spania ble datert til å være mer enn 65 000 år gammel, en tidsperiode i Europa hvor moderne mennesker enda ikke hadde kommet til kontinentet. Funnet ble beskrevet i en artikkel i tidsskriftet Science i 2018.
