Brukne neser, lår og ribbein kan tyde på at det gikk hardt for seg på de asiatiske steppene i Bronsealderen. Faren for både vold og ulykker lurte trolig.
Men helsa til menneskene nord i Mongolia var nok ellers ganske god.
Forskere fra Mongolia, USA og New Zealand har sett nærmere på skjelettene til 25 mongoler som levde for mellom 2700 og 3500 år siden.
Det var både kvinner og menn, barn og voksne. De fleste døde før de fylte 18 år, så livet var langt fra lett. Gammel ble du regnet som hvis du ble eldre enn 50.
Skjelettene forteller likevel at de spiste sunt. De hadde ikke mangelsykdommer som engelsk syke eller skjørbuk, som skyldes mangel på henholdsvis D- og C-vitaminer.
Lite hull i tennene
Dette kan tyde på at de var gjetere med et balansert kosthold. De spiste nok ofte dyreprodukter, altså mye proteiner og lite karbohydrater, tror forskerne.
Allerede for 3300 år siden fikk folk i området i seg melk fra ku, sau og geit, viser en annen studie i tidsskriftet PNAS fra noen av de samme forskerne.
Mongolene hadde sjelden hull i tennene – i 252 tenner fant forskerne bare ett hull.
Det var få skader på tannemaljen som kan oppstå hos feilernærte barn. Tannstein florerte derimot.
Men dette var tennene som var igjen i munnen. De eldre, altså de over 50 år, hadde mistet åtte av ti tenner før de døde, og 35-40-åringene hadde mistet rundt fire av ti.
Skjelettene er i varierende stand, og forskerne måtte la være å undersøke 15 andre skjeletter fordi de var så ødelagte. Det er begrenset hva de få levningene som de har studert, kan fortelle om helsa til folk flest.
Levningene ble gravd fram fra slike hauger, kalt khirigsuur. (Foto: Bruno Frohlich)
Få sykdommer
De færreste viste tegn til smittsomme sykdommer. Bare tre hadde skader som følge av betennelser, som osteomyelitt i knærne.
De levde sannsynligvis i små, nomadiske samfunn. Bor folk permanent tett oppå hverandre og med en oppsamling av søppel og kloakk, er det lettere å smitte hverandre.
Men det er selvsagt flere enn nomadiske gjetere som har et balansert kosthold og få smittsomme sykdommer.
Ingen hadde beinskjørhet. Leddgikt var uvanlig. Dette er imidlertid tilstander som ofte kommer med alderen, og det var bare to eldre blant skjelettene.
Hesten er en viktig del av den mongolske tradisjonen også i dag. (Foto: PD Tillmann/Wikimedia Commons CC 2.0)
Vold mot hodet
Annonse
Derimot hadde fem av personene til sammen 14 beinbrudd.
De vanligste skadene var i skallen og underarmen, men bristene fantes i både lår, legg, fot – og nese.
Forskerne mener dette er skader som typisk kan oppstå ved vold eller ulykker. Kanskje de hadde falt av hesten?
Angrep var også en risiko. To hadde hodeskader som de antakeligvis døde av, dype sprekker i skallen som ikke hadde grodd. Den ene ble sannsynligvis stukket i hodet med en skarp gjenstand.
Mennene tilbrakte tydeligvis en del tid på hesteryggen allerede i bronsealderen.
For i ryggradene til halvparten av disse menneskene, alle menn, er det spor etter slitasje som er vanlig hos ryttere.
Referanse:
Sarah Karstens mfl: A palaeopathological analysis of skeletal remains from Bronze Age Mongolia. Homo, vol. 69, nr. 6, november 2018. Doi: 10.1016/j.jchb.2018.11.002. Sammendrag.
