Oppe på en høyde, rett nordøst for Dødehavet, lå en oldtidsby på det som nå kalles Tall el-Hammam.

Byen var en av de største i sitt område under bronsealderen.

Men rundt år 1650 f.kr, skjedde det noe. Byen med 8000 innbyggere ble rasert.

Etterpå ble byen, som hadde vært et kulturelt sentrum i flere tusen år, forlatt. Ruinene på høyden ble liggende ubebodd i 600 år. Også andre landsbyer i nærheten ble folketomme i flere hundre år etter katastrofen.

Først i jernalderen begynner det å dukke opp spor etter mennesker igjen i jordlagene i Tall el-Hammam.

Forskere har gjort en grundig analyse av de arkeologiske lagene fra midtre bronsealder i byen. Det har foregått utgravninger i området siden 2005. Nye resultater er publisert i tidsskriftet Scientific Reports.

Forskerne bak studien mener nå å ha funnet ut hva som skjedde for 3600 år siden.

Byen og alle menneskene i den ble tilintetgjort av en asteroide som sprengte i lufta. Eksplosjonen skal ha vært 1000 ganger kraftigere enn Hiroshima-bomben.

Smeltet potteskår og teglstein

Oldtidsbyen var bygget på en jordhaug. Her var det bygninger med flere etasjer laget med soltørket teglstein. Øverst lå et palass. Byen var omgitt av kraftige beskyttende vegger og hadde et forsvarssystem.

Ifølge en tidligere artikkel på forskning.no er en tell eller tall, som i Tall el-Hammam, en høyde som er skapt av årtusener med menneskelig bosetning. Den er laget av lag på lag med teglstein og avfall.

Arkeologiske utgravinger har avdekket et spesielt jordlag som stammer fra år 1650 f.kr. Det er rundt 1,5 meter tykt. Forskerne kaller det «ødeleggelses-laget».

Her har de gjort en rekke uvanlige funn.

Det er potteskår med overflater som er smeltet om til glass. Noen er boblete som om de ble «kokt», det samme med biter av teglstein.

I jordlaget er det smeltet leire fra takene, aske, trekull, forkullede frø og brente tekstiler, blandet med pulverisert teglstein.

Bein fra mennesker og dyr var fragmentert til småbiter og spredd rundt.

Jevnet med jorden

I en artikkel i The Converation, beskriver en av forskerne bak undersøkelsene hva som skjedde.

En stor stein fra rommet kom susende inn i atmosfæren og sprengte fire kilometer over bakken. Innbyggere som så det, ble øyeblikkelig blinde.

Temperaturen i lufta steg til 2000 grader celsius. Klær, tekstiler og trematerialer tok øyeblikkelig fyr, mens våpen, keramikk og murstein begynte å smelte.

Snart kom sjokkbølgen. Vinder kraftigere enn noen tornado meide ned bygninger og jevnet nærmest byen med jorden.

Mennesker og dyr ble revet i filler. Ingen overlevde.

Sjokkbølgen traff så omkringliggende landsbyer. Byen Jeriko ble også delvis knust og satt i brann.

Mikroskopiske spor

Forskerne har vurdert en rekke andre årsaker for hva som kan ha forårsaket ødeleggelsen. Krig, jordskjelv, lynnedslag eller brann kan passe med noen av bevisene.

Men kun en stein fra rommet kan forklare alt, mener forskerne.

Eksperter har lett etter mikroskopiske bevis i jordlaget.

Jordlaget inneholder små harde, diamantlignende-partikler. Mini-diamanter er funnet i forbindelse med andre nedslag av kosmisk opprinnelse, ifølge studien.

Forskerne fant små korn av smeltet metall, inkludert iridium og platina som har smeltepunkter på over 2400 og 1700 grader.

Frakturer i sandkorn av kvarts var også en ledetråd. Såkalt «sjokket» kvarts kan bare bli til under veldig høyt trykk. Trykket kan sammenlignes med å ha 68 tonn på tommelen, skriver arkeolog Christopher R. Moore i The Conversation.

For å smelte potter og teglstein var det nødvendig med en temperatur på 1500 grader, fant forskerne ut ved hjelp av eksperimenter.

Eksplosjonen i Russland

Forskerne mener at hendelsen i Jordan lignet Tunguska-eksplosjonen i 1908.

En asteroide eller komet eksploderte over elva Steinete Tunguska i Russland. 80 millioner trær ble slått overende over et område på 2000 kilometer.

I følge en studie fra i fjor, ble også en oldtidsby i dagens Syria jevnet med jorden av samme årsak. Det skjedde for 12 800 år siden.

Forskerne fant blant annet smeltede glasskuler med kobolt, iridium og platina, og mini-diamanter. Det viste til at plassen måtte ha blitt utsatt for ekstremt høy temperatur, slik som Tall el-Hammam.

Hele nærområdet ble forlatt

Folk vendte ikke tilbake til Tall el-Hammam på flere hundre år. Til sammen 16 byer og over 100 landsbyer i området ble forlatt på samme tid som katastrofen.

Befolkningsnivået anslås å ha falt fra 45 000–60 000 mennesker til bare noen få hundre nomadiske stammefolk etter hendelsen, skriver forskerne.

Byen Jeriko ble også ødelagt. Her har arkeologer funnet et jordlag med brent materiale, fallen murstein og ødeleggelse, slik som i Tall el-Hammam.

«Ødeleggelsen var fullstendig. Vegger og gulv ble svertet eller rødmet av brann, og hvert rom var fylt med murstein, tømmer og husholdningsredskaper; i de fleste rommene var de falne restene sterkt brent», skrev arkeolog Kathleen Kenyon, som gjorde tidlige utgravinger i Jeriko, ifølge den nye studien.

Det var i midlertidig ikke spor av smeltet materiale, så temperaturen var ikke like høy som i Tall el-Hammam.

Det har vært jordskjelv og brann i området opp igjennom historien. Da ble byene raskt bygget opp igjen. Men ikke denne gangen. Folk vendte tilbake til Jeriko først etter 300 år og til Tall el-Hammam etter 600 år.

Salt jord

Forskerne mener eksplosjonen førte til at salt fra Dødehavet og Dødehavets kyst ble spredd over hele området og gjorde det umulig å dyrke mat der i lang tid.

Dødehavet er kjent for sin høye saltkonsentrasjon som gjør at hverken planter eller fisk kan leve der.

I ødeleggelses-laget i Tall el-Hammam var det uvanlig høy saltkonsentrasjon. Innholdet av salt var i gjennomsnitt på 4 prosent og så mye som 24 prosent i noen prøver, ifølge en pressemelding om studien.

Salt i jorden kan forklare hvorfor det tok så lang tid før området kom i bruk igjen. Saltet måtte vaskes bort over mange år før det var mulig å gjenoppta jordbruket.

Passer med bibelsk fortelling

Forskerne skriver at det er verdt å spekulere på om katastrofen kan ha vært opphav til den bibelske fortellingen om Sodoma og Gomorra.

Sodoma og Gomorra var to byer som ifølge første Mosebok skal ha ligget ved Dødehavet. Gud ville ødelegge byene og utrydde befolkningen fordi innbyggerne levde syndefulle liv.

Abraham fikk forhandlet seg frem til at byene skulle spares om det viste seg å bo ti gode mennesker der. Men det ble ikke funnet bevis for noe slikt.

Abrahams nevø, Lot, og hans familie var de eneste som ble reddet ut av byen. Lots kone trosset en advarsel, snudde seg og ble til en saltstøtte.

I teksten står det at Gud utslettet byene, sletten, alle innbyggerne i byene og det som vokste fra bakken. Det regnet ild og svovel fra himmelen. Det kom røyk fra landet som fra en skorstein.

- Det er ikke noe vitenskapelig bevis for at den ødelagte byen faktisk er Sodoma fra det gamle testamentet, sier professor emeritus James Kennett ved UC Santa Barbara i pressemeldingen.

Men øyenvitneskildringer, fortalt videre gjennom generasjoner, kan ha vært en inspirasjon for den bibelske historien, mener forskerne.

Referanser:

Ted E. Bunch, m. fl.: «A Tunguska sized airburst destroyed Tall el-Hammam a Middle Bronze Age city in the Jordan Valley near the Dead Sea», Scientific Reports, 20. september 2021.

Bibelen, Book of Genesis - Chapter 19.

Store norske leksikon: Sodoma og Gomorra