Gianni Gallello gjør en måling med røntgenfluorescensspektrometri på en av gipsavstøpningene fra Pompeii.

Forskere har studert syv Pompeii-ofre for å finne ut hvordan de døde

De pustet inn aske og gass fra vulkanutbruddet.  

Forskere ved blant annet University of Valencia i Spania har undersøkt knokler i gipsavstøpninger etter ofre fra Pompeii. 

Et utbrudd fra vulkanen Vesuv i år 79 e.Kr. begravde den romerske byen. Alt ble dekket av et flere meter tykt lag av aske og vulkansk stein.

Byen ble gjenoppdaget i 1748. Arkeologiske utgravinger har avdekket store deler av den gamle byen. Utgravingene har gitt et rikt bilde av romersk dagligliv. 

I byen er det også mange spor etter de som ikke kom seg unna katastrofen. 

Tomrom 

Når kroppene deres forsvant, ble knoklene liggende i hulrom i den stivnede asken. 

På 1860-tallet begynte en arkeolog praksisen med å fylle hulrommene med gips. Slik ble det laget avstøpninger som viste hvordan menneskene lå i asken da de døde.  

Forskere bak en ny studie i tidsskriftet PLOS One har nå undersøkt syv slike avstøpninger. De mener å ha funnet ut hvordan ofrene døde. 

To faser 

Vulkanutbruddet som begravet byen skjedde i to faser. 

En propp av størknet lava hadde bygget seg opp i vulkanen, ifølge Store norske leksikon. På den skjebnesvangre dagen hadde trykket blitt så høyt at den øvre delen av vulkanens hals eksploderte. 

Etterpå regnet det stein av størknet lava over Pompeii og omkringliggende områder i 19 timer. Det dekket byen i et lag på 2,8 meter. 

Dagen etter kom den neste og farligste fasen av utbruddet. Da ble glovarm gass og aske pøst ut over byen. Et nytt lag på rundt tre meter la seg oppå det første, ifølge Britannica

Kvelning eller varme

I den nye studien har forskerne sett nærmere på sju gips-avstøpninger som inneholder knokler. 

Seks av ofrene ble funnet ved Porta Nola – en av byportene i Pompeii. Den siste ble funnet i et ødelagt badehus, skriver Science

Hva skjedde med disse menneskene? 

Forskere har lenge diskutert hvordan ofrene for vulkanutbruddet døde. Mange har trodd at de fleste døde av mangel på oksygen da akse og gass bredde seg over byen. 

Herculaneum er en annen romersk by som ble begravet i det samme utbruddet. Her er det tidligere gjort studier som tyder på at folk døde av varme. 

Varmen kan ha vært så intens at vevet på kroppen fordampet og forsvant med en gang. En studie fra 2020 kom imidlertid fram til at det ikke er sannsynlig

Bildene viser posisjonen til noen av ofrene som ble funnet ved en av byens porter, Porta Nola.

Flyktet 

Forskerne bak den nye studien mener at ofrene ved byporten døde av kvelning. 

De hadde overlevd den første fasen av utbruddet og var trolig på vei til å flykte, da de ble rammet av en strøm av aske og gass. 

Levningene ble nemlig funnet oppå laget av vulkansk stein som stammet fra første fase av utbruddet. 

Det å ta seg fram på det vulkanske materialet blant ødelagte bygninger må ha vært svært vanskelig, skriver forskere. En av de flyktende hadde med seg en pinne som stokk. 

Underveis ble de omringet av aske, som de pustet inn. De fikk ikke nok luft, kollapset og ble begravet. Noen hadde forsøkt å beskytte seg ved å trekke tøy over seg. 

Sammenlignet knokler

Forskernes tolkning er blant annet basert på analyser av bein i gipsavstøpningene.

De brukte en teknikk som gjorde at de kunne gjøre en kjemisk analyse av knoklene, uten å ødelegge avstøpningene. 

Det viste seg at beina var noe forurenset av gipsen rundt. Men det var fremdeles mulig å ta utgangspunkt i noen av knoklene. 

Forskerne sammenlignet resultatene med levninger som var kremert eller begravet i Pompeii, Roma og Spania rundt samme tid.  

Knoklene i avstøpningen hadde en lignende kjemisk profil som ved kremering. 

Det tyder på at ofrene ble utsatt for varme. Men forskerne mener dette skjedde en stund etter at de var døde.

De avdøde ble utsatt for sterk varme da enda varmere strømmer feide over byen etterpå og varmet opp asken de lå i. 

Skjedde raskt

Llorenç Alapont, som deltok i studien, oppsummerer funnet i en pressemelding

– Når knoklene deres led effektene av høy temperatur skapt av pyroklastiske bølger og magmastrømmer, sa hadde ofrene allerede dødd, sannsynligvis fra å inhalere giftige gasser, sier Alapont. 

En pyroklastisk strøm er gasser og partikler som beveger seg raskt nedover terrenget ved noen typer vulkanutbrudd, ifølge Store norske leksikon. 

– Ofrene ble kvalt veldig raskt og ble raskt dekket av aske, sier Gianni Gallello, som også var med på studien.

Flere dødsårsaker

Forskerne påpeker imidlertid at hendelsforløpet ikke kan generaliseres til å gjelde alle ofre for vulkanutbruddet.

– Det er sannsynlig at det katastrofale utbruddet drepte mennesker på forskjellige måter, og alle de diskuterte scenarioene bør tas i betraktning, skriver de i studien. 

Arkeologer har for eksempel gravd frem en mann som overlevde første fasen av utbruddet, men som ble drept av en steinblokk under fase to.

Andre døde mens de søkte tilflukt. For eksempel ble en velstående mann og en slave avdekket sammen i en gang under en villa i 2022

En mann på stranden i Herculaneum ble muligens drept av en bjelke og deretter forbrent

Referanse: 

Llorenç Alapont, m. fl.: «The casts of Pompeii: Post-depositional methodological insights», PLOS One, 23. august 2023. 

Få med deg ny forskning

MELD DEG PÅ NYHETSBREV

Du kan velge mellom daglig eller ukentlig oppdatering.

Powered by Labrador CMS