Den særegne islandske hesterasen var med vikingenes skip.(Foto: Ververidis Vasilis / Shutterstock / NTB scanpix)
Hvorfor foretrakk vikinger hannhester i graven?
Det vrimler av hannhester – men ikke hopper – i islandske vikinggraver.
LiseBrixJOURNALIST, VIDENSKAB.DK
Publisert
Hesten har alltid spilt en viktig rolle i det islandske samfunnet, og i vikingtiden var det normalt å ta livet av en hest for å ta den med i graven.
En del av de gamle hesteskjelettene fra vikingtiden er fortsatt bevart, og forskere har lenge hatt mistanke om at det var en skjev kjønnsfordeling blant gravhestene.
– Det viser svært tydelig at det har vært et utvalg av hanner til vikingenes grav. Og spørsmålet er selvsagt: hvorfor? spør Albína Hulda Pálsdóttir, som er dyrearkeolog ved institutt for biovitenskap ved Universitetet i Oslo.
Hun er en av forskerne bak den nye studien, som er et samarbeid mellom forskere fra Island, Norge, Storbritannia og Danmark.
Forskerne bruker ordet «hannhester» i stedet for «hingster» fordi «hingst» strengt tatt er en hannhest som ikke er kastrert. Og forskerne vet ikke om hestene var kastrert (en kastrert kalles en vallak).
Hannhester på Island
I 148 islandske graver fra vikingtiden har man i alt funnet rester etter 175 hester.
I en tidligere studie har man bedømt kjønnet på 46 av disse hestene ved å undersøke hjørnetenner eller bekkenknokler. Alle 46 var hanner.
I den nye studien har forskerne brukt moderne DNA-metoder til å bedømme kjønnet på 19 gravhester.
Resultatet var at bare 1 av de 19 hestene var en hoppe, en hunn.
Det er den eneste hunnhesten som er funnet blant de 175 islandske gravhestene. Det har ikke vært mulig å kjønnsbestemme alle hestene.
Kilder: Albína Hulda Pálsdóttir
Hesten med til Valhall?
Det finnes to teorier om hvorfor noen vikinger – både på Island, Danmark og andre nordiske land – tok hester med seg i graven:
Den ene er at dyrene var et tegn på status, både hos den avdøde og de etterlatte.
Den andre lyder at de døde trengte hestene i tilværelsen etter døden.
– Det er vanskelig å avgjøre. Det kan være en kombinasjon, forteller Anne Pedersen, som er arkeolog ved Nationalmuseet i Danmark og blant annet har forsket på hesteutstyr i vikingtidens graver.
– Jeg forestiller meg at man ville vise familiens status under begravelsen. Men det kan ha spilt en rolle at man forestilte seg at den døde skulle fortsette en krigertilværelse i Valhall og dermed trengte en hest.
Hesten som statussymbol
Ifølge den nordiske mytologien var Valhall siste stopp for krigere som hadde falt ærefullt i kamp. Da hestene ble begravet på 900- og 1000-tallet, var troen på de nordiske gudene fortsatt utbredt på Island.
En stor del av vår kunnskap om nordisk mytologi stammer fra Den yngre Edda, som trolig ble skrevet av den islandske politikeren og historikeren Snorre Sturlason omkring år 1220.
– Vi vet fra Snorre at hesten var et statussymbol, og at den spilte en viktig rolle i nordisk mytologi. Odin red for eksempel på en hest med åtte bein, påpeker Albína Hulda Pálsdóttir.
Mindre bruk for hannhester?
Men selv om hesten spilte en viktig kulturell og religiøs rolle, har ikke forskerne noen forklaring på den tydelige kjønnsforskjellen i vikinggravene.
– Det kan finnes en praktisk forklaring, for eksempel at de ikke kunne brukes som avlsdyr, sier Pálsdóttir. – Man trenger flere hopper enn hingster til det.
Annonse
Bevisst utvalg
Hun påpeker at det finnes motargumenter: De islandske gravhestene er unge dyr som kunne ha vært nyttige i mange år.
– Det er antagelig også kulturelle og religiøse hensyn som har spilt en rolle, sier hun.
Anne Pedersen fra det danske Nationalmuseet er enig i at det ser ut til at det har vært et bevisst utvalg av hannhester til begravelsen.
– Studien vitner om at hingsten trolig var forbundet med en ekstra status eller spesiell betydning, sier Pedersen, som ikke har deltatt i arbeidet med den nye studien.
Gravhester i Danmark
I Danmark er det også gjort en rekke funn av gravhester fra vikingtiden, men ifølge Pedersen har ikke forskere foretatt systematiske studier av hestenes kjønn.
Det siste – og ganske oppsiktsvekkende – danske funnet av en gravhest, ble gjort i Fregerslev nær Skanderborg. En kriger som døde omkring år 950 er begravet sammen med hesten sin.
– Vi har funnet fragmenter av en tann fra en hest i graven, og analysene våre tyder på at hele hesten har ligget i graven. Men det er bare veldig lite igjen av den, og man kan dessverre ikke bestemme kjønnet, for det er ikke noe DNA-materiale igjen i tannen, forteller Merethe Schifter Bagge, som er arkeolog hos Museum Skanderborg og står i spissen for utgravingen.
– Men det er mye rideutstyr i graven. Både sal, hodebekledning og seletøy, som er prydet med hundrevis av gull- og sølvbelagte beslag.
DNA fra gravhester
Kjønnet på islandske gravhester fra vikingtiden har tidligere blitt bedømt ved å se på hjørnetenner og bekkenknokler.
Metoden er imidlertid usikker, og derfor ville forskere teste hestenes kjønn ved hjelp av DNA fra knoklene.
DNA-et fra de om lag 1000 år gamle knoklene er imidlertid skadet.
Derfor er det et større puslespill for forskerne å sette sammen arvematerialet korrekt og bedømme kjønnet.
Ved hjelp av moderne teknikker og datakraft er det imidlertid mulig å bedømme kjønnet med stor sikkerhet.
Kilde: Albína Hulda Pálsdóttir
Gravhester sjeldne i Danmark
Det fine rideutstyret i Fregerslev vitner ifølge Bagge om at graven tilhørte en stormann.
Annonse
Det gjelder andre danske vikinger som har blitt begravet sammen med hester.
– I Danmark ser det ut til å ha vært eksklusivt å bli begravet sammen med en hest. Det var antagelig svært få mennesker som fikk en hest med seg i graven. Her finner vi ofte rideutstyr og andre gjenstander som er med på å understreke den dødes status og rikdom, sier Anne Pedersen.
Det gjelder den berømte vikinggraven Ladby på Fyn, der det ble funnet hele elleve hester og et skip under utgravingene i 1935. Men hester er en sjeldenhet i skandinaviske vikinggraver.
355 hestegraver på Island
I alt er det funnet hester – mer eller mindre bevart – i 34 vikinggraver i Danmark, også det siste funnet av hestetannen i Fregerslev-graven, opplyser Anne Pedersen.
– Det innebærer at det bare er funnet hester i en veldig liten andel av alle de vikinggravene som vi etter hvert kjenner. Man får inntrykk av at det er de aller færreste som har hatt råd eller status nok til å legge en hest i graven her. Men på Island er gravskikken annerledes. Her finner man mange flere hester, påpeker Pedersen.
Ifølge den nye studien kjenner man til 355 islandske graver fra vikingtiden, og i 148 er det funnet rester av en eller flere hester.
Det betyr ifølge forskerne at man antagelig ikke trengte å tilhøre landets øverste elite for å bli begravet med en hest på Island.
– Vi finner mange hester, men det er bare få av gravene som er veldig rike i en islandsk kontekst. Og sammenlignet med vikinggravene i Danmark og Norge utviser ingen av gravene virkelig stor rikdom, sier Albína Hulda Pálsdóttir.
Vikinger skapte islandske hester
Forskerne har også funnet hunder i om lag 20 vikinggraver på Island, men det er ifølge Pálsdóttir ikke funnet andre husdyr i gravene.
– Vi finner for eksempel ingen sauer i gravene, selv om de hadde en stor praktisk betydning for vikingene, sier hun.
Annonse
Den nye studien er en del av et større prosjekt som kartlegger opprinnelsen av husdyrene på Island. Prosjektet har ifølge Pálsdóttir vist at dagens sauer og hester på Island nedstammer fra husdyr som vikingene tok med på skipene sine da de begynte å bosette seg på øya på 800-tallet.
De islandske vikingene tok ikke alle hestene sine med seg i graven. De skapte derimot grunnlaget for dagens islandske hesterase.
Avsløringen av kjønnsforskjellen blant de islandske gravhestene kommer mens det foregår en debatt om hvilken rolle kjønnet spilte i vikingtidens samfunn.
Debatten blusset opp da det i 2017 ble avslørt at en vikinggrav i den svenske byen Birka tilhørte en kvinne som ser ut til å ha vært en kriger.
– Birka-graven førte til utrolig mye debatt om kvinnens rolle i samfunnet, og om kvinner også var krigere i vikingtiden, sier Merethe Schifter Bagge, som er arkeolog og forsker på vikinggraver hos Museum Skanderborg.
– Men det er veldig vanskelig for oss å tolke hvilken rolle kjønnet spilte i vikingtiden. Generelt ser det ut til at kvinner hadde en viss makt i samfunnet. Det ser vi blant annet vet at man ofte finner en nøkkel i kvinnenes grav. Nøkkelen til husstanden blir sett som et bevis på makt.