Slik så angrepet på San José ut, ifølge den engelske maleren Samuel Scott (1702-1772). Maleriet viser det britiske fartøyet i sentrum og San José til venstre, som nettopp har detonert.(Foto: Wikimedia commons / public domain)
Da skipet sank for 300 år siden, var det fullt av gull, sølvmynter og edelstener. Nå kan det hentes opp fra bunnen av det karibiske hav
Det var under slaget ved Barú,
også kjent som Wagers angrep, at det spanske skipet San José sank til bunns utenfor
kysten av Colombia.
Skipet greide ikke stå imot kreftene
fra den britiske flåten. Angrepet kom 8. juni 1708 og gjorde at kruttmagasinet på
skipet detonerte. Alt skjedde under den spanske arvefølgekrigen med Spania og Frankrike
på den ene siden og England, det tysk-romerske riket og den nederlandske republikken på den andre.
San José var fylt opp av gull, sølv
og smaragder fra gruvene i Potosí i Bolivia. Det hadde 62 kanoner, tre master
og 600 mennesker om bord da det ble angrepet av britene og sank til bunns.
Bare elleve av de 600 mennene om bord overlevde.
Fem til nå har både skattene og mennene ligget gjemt på 600
meters dyp i over tre hundre år.
Ifølge estimater fra forskere og historikere er skipets
samlede verdi på 17 milliarder dollar, noe som tilsvarer 180 milliarder kroner
i dag.
Ingen visste hvor dette ekstremt verdifulle skipsvraket lå,
og mange har søkt etter det opp gjennom årene. Det var først i 2015 at teknologien
endelig var god nok til å avdekke nøyaktig hvor vraket befant seg.
Nyheten spredte seg over hele verden, også i
Norge.
Forskerne fant vraket ved hjelp av en ubemannet ubåt.
Dette er samme type teknologi som er blitt brukt i letingen etter Air France
Flight 447 som krasjet utenfor kysten av Brasil i 2009 og som er blitt brukt
til å ta bilder av Titanic i 2010.
Hvem skal få skatten?
Forskere ønsker å hente gjenstander fra skipet så raskt som
mulig. De regner med å starte allerede i april i år, ifølge avisen The
Guardian.
Men hvem skal egentlig få svært verdifulle skattene når
skipet endelig kommer til overflaten?
Er det det amerikanske leteselskapet som har teknologien som
trengs til å heve skipet? Eller det nasjonen Colombia som ligger nærmest det
området der skipet ligger?
Og hva med spanjolene? Det var jo tross alt de som eide
skattene da skipet gikk ned.
I tillegg har etterkommere av urbefolkningen i Bolivia og afrikanske
slaver fra New Granada meldt seg. Det var dem som ble tvunget til å utvinne de
edle metallene tilbake i 1708, og som deretter måtte gi dem fra seg til koloniherrene
i Spania.
Alt dette er fremdeles usikkert. Nå, åtte år etter at vraket
først ble funnet, er det andre ting forskerne er opptatt av enn hvem som skal få
skatten.
– Det har vært et vedvarende syn på skipet som et
skattkammer. Vi ønsker å snu dette nå, sier Alhena Caicedo, direktør for Institutt
for antropologi og historie i Colombia til The Guardian.
– Vi tenker ikke på skatter. Vi tenker heller på hvordan vi
kan få tilgang til den historiske og arkeologiske informasjonen, sier han.
Han mener vraket kan avsløre mye om tiden da det spanske imperiet
var på sitt aller sterkeste.
Et spesiallaget museum
Forskerne håper at de kan få hevet skipet og stilt det ut i
et spesiallaget museum der besøkende selv kan utforske alle hemmelighetene skipet
har å by på.
For hvordan var egentlig livet til de 600 menneskene om bord på
San José på tiden da det sank?
Skipet inkluderer også gjenstander av glass, porselen og lær som kanskje kan fortelle mer om livet på 1700-tallet.
Historikere håper også at lasten kan fortelle noe om handel på
1700-tallet og Spanias komplekse imperium.
Se video av skipsvraket og gjenstandene som befinner seg i det.