Denne artikkelen er produsert og finansiert av NTNU - les mer.

Dette er Herlaugshaugen. Etter funnet av skipsnagler mener arkeologene at det er veldig sannsynlig at den har rommet en skipsgrav.
Dette er Herlaugshaugen. Etter funnet av skipsnagler mener arkeologene at det er veldig sannsynlig at den har rommet en skipsgrav.

Midt-Norges største gravhaug rommer antagelig en skipsgrav

– Jubelen stod i taket da den første skipsnaglen ble funnet, sier arkeolog Geir Grønnesby.

Denne uka ble det gjort en mindre undersøkelse av Herlaugshaugen på øya Leka i Trøndelag. 

Herlaugshaugen er nevnt i Snorres kongesagaer som det siste hvilestedet for kong Herlaug. Han valgte å la seg begrave i denne gravhaugen i stedet for å underkaste seg Harald Hårfagre.

Målet var å datere gravhaugen nærmere og eventuelt stadfeste om gravhaugen kan ha vært en skipsgrav. Undersøkelsene ble gjennomført av Riksantikvaren i samarbeid med NTNU Vitenskapsmuseet og Trøndelag Fylkeskommune.

Sittende skjelett og sverd

Gravhaugen har en diameter på over 60 meter og er en av de største gravhaugene i landet. Det ble gravd i haugen tre ganger i løpet av slutten av 1700-tallet.

Ifølge beretninger ble det da gjort funn av blant annet en slags mur, jernnagler, en bronsekjele, dyrebein og et sittende skjelett med sverd.

Jubelen stod i taket da den første skipsnaglen ble funnet. Her er feltleder Hann Bryn med naglen.
Jubelen stod i taket da den første skipsnaglen ble funnet. Her er feltleder Hann Bryn med naglen.

– Dessverre forsvant disse funnene allerede på begynnelsen av 1920-tallet. Skjelettet var en stund utstilt på Trondheim Katedralskole, som kong Herlaug, men ingen vet hvor det ble av, forklarer prosjektleder for undersøkelsene Geir Grønnesby.

– Alle de andre funnene er også borte. Det fortelles at bronsekjelen ble smeltet om til skospenner.

Veldig sannsynlig med skipsgrav

Det har lenge vært diskutert om Herlaugshaugen kan inneholde et skip ettersom det ble funnet både nagler og rester av en mur på 1700-tallet.

I skipsgraver er det vanlig med større oppbygninger inne i haugen – for eksempel murer og tømrede kasser.

Trolig var dette både for å holde en så stor haug oppe, men kanskje også konstruksjoner for å støtte opp skipet.

Slik ser en skipsnagl ut.
Slik ser en skipsnagl ut.

Man har likevel ikke vært sikker.

Helt sikker er ikke arkeologene nå heller, men for å si det sånn: Det er veldig-veldig sannsynlig at Herlaugshaugen har rommet en skipsgrav – selv om selve skipet har råtnet bort i århundrenes løp.

Årets undersøkelser avdekket nemlig nagler av solid størrelse.

Her vises lagene med trekull.
Her vises lagene med trekull.

– Det er ikke mulig å si noe eksakt om størrelse, men størrelsen på naglene forteller oss at dette har vært et skip, forklarer Grønnesby.

– På en slik undersøkelse kan du finne alt og ingenting, og jeg kan love deg at vi burde hatt kamera framme da den første naglen ble funnet: Da stod jubelen i taket!

Håper på datering

Han legger til at de har fått overraskende mye ut av en liten undersøkelse. I tillegg til nagler ble det funnet bevarte rester etter treverk, et lag med trekull og en hestetann.

– Dette gjør at vi blant annet har et godt grunnlag for å datere graven, sier Grønnesby.

– Haugen har vært omtalt som en vikingtidsgrav, men den har fellestrekk med en annen gravhaug – Storhaug – som er datert til sein merovingertid, altså perioden før vikingtid. Dateringene vil forhåpentligvis gi oss svar på hvor gammel graven er.

Riksantikvar Hanna Geiran sier funnet er utrolig interessant og spennende.

– Selv om dette er et kjent funnsted, så gjør funnene fra undersøkelsen det mer sannsynlig at dette kan ha vært en skipsgrav. Nå skal funnene gjennomgås. Over sommeren vil vi få vite mer om historien til dette fantastiske kulturminnet, sier Geiran.

Powered by Labrador CMS