Denne artikkelen er produsert og finansiert av NIKU Norsk institutt for kulturminneforskning - les mer.

Symbolene er ikke kun dekor. Etter tolkning tror arkeologene og runologen at gjenstanden er en spillebrikke med runeinnskrift.
Symbolene er ikke kun dekor. Arkeologene og runologen tror gjenstanden er en spillebrikke med runeinnskrift.

Spillebrikke med runeinnskrift funnet i Trondheim

Et gammelt kloakkrør skulle repareres under en vei i middelalderbyen, og arkeologene måtte gjøre noen undersøkelser først. Da fant de spillbrikken.

I forbindelse med reparasjon av et gammelt kloakkrør under veien i Erling Skakkes gate 9 utførte arkeologer fra NIKU i fjor en hasteundersøkelse. 

De undersøkte et såkalt middelalderlag i bakken som ville bli forstyrret av anleggsarbeidet. En spillebrikke med runeinnskrift var et overraskende funn.

Området i middelalderbyen Trondheim som hadde blitt åpnet, var gjennomgravd på kryss og tvers av mange forskjellige kabeltraséer. Ved siden av nedgravningen for det aktuelle kloakkrøret gjensto en cirka fire meter lang og én meter bred bolk med kulturlag fra middelalder.

– I de øverste lagene fant vi delvis bevarte planker, som kan være en del av en liten veitrasé. Disse lagene buet kraftig ned mot midten. Det skyldes at det var en dyp grop under som har sunket sammen gjennom årenes løp, forteller arkeolog Dag-Øyvind Engtrø Solem.

Få meter under bakken

Det var never i gropa, som lå 3,8 meter under dagens overflate. 

I etterkant har dette blitt datert til cirka 1000 – 1150 e. Kr, og kull fra et kullag høyere opp i gropa er datert til cirka 1030 – 1180 e. Kr.

Arkeolog Dag-Øyvind Engtrø Solem i arbeid i gropa hvor spillebrikken ble funnet, nær fire meter under det som er dagens overflate.
Arkeolog Dag-Øyvind Engtrø Solem arbeider i gropa hvor spillebrikken ble funnet, nær fire meter under det som er dagens overflate.

Det var mellom disse lagene arkeologene blant annet fant spillebrikka av kleberstein.

 – Vi så faktisk gjenstanden samtidig og ble veldig ivrige, forteller arkeolog Guro Skogvold. 

Ikke bare hadde den antatte spillebrikken innskåret dekor som kunne ligne på blomstermotiv. Kunne ikke noen av strekene også minne om runer?

Over gropa spillebrikken ble funnet i var det plankerester etter det som trolig har vært en del av en gate, en såkalt middelalderstrete.
Over gropa spillebrikken ble funnet i, var det plankerester etter det som trolig har vært en del av en gate, en såkalt middelalderstrete.

En stridsbror av en brikke?

Høyoppløselige bilder av gjenstanden ble sendt til runolog Karen Langsholt Holmqvist. Hun syntes funnet var så interessant at hun kom til Trondheim for å se på spillebrikka med egne øyne. 

Og der kunne hun bekrefte at det virkelig dreide seg om en runeinnskrift.

Se 3D-modell av den antatte spillebrikken. Modellen er laget av Dag-Øyvind Engtrø Solem, NIKU:

– Når man først ser på spillebrikka, kan det se ut som om den bare har et litt ujevnt geometrisk mønster. Kanskje en snøkrystall. Men da jeg undersøkte brikka nærmere, så jeg at strekene ikke var tilfeldige mønstre, men en nøye planlagt runeinnskrift. I og med at innskriften følger krumningen på spillebrikka, blir innskriften litt skeiv og rar, men det er ingen tvil om at dette er runer,  sier Holmqvist.

– Og i mikroskop oppdaget jeg også at det er risset hjelpelinjer, så det er ingen tvil om at runeristeren har planlagt godt for å få innskriften til å følge den runde formen til brikka. Det er felt på spillebrikka som ikke har runeinnskrift. Her har risteren fylt tomrommet med et mønster.

Runene er tydelige

– Siden jeg studerte runologi har jeg alltid ønsket å finne en runeinnskrift, så dette var et drømmefunn, sier Dag-Øyvind Solem.

Og hva står det så på spillebrikka?

Dekoren kan kanskje virke tilfeldig, men ved nærmere studier ser man runene.
Dekoren kan kanskje virke tilfeldig, men ved nærmere studier ser man runene.

– Runene er tydelige. Det står siggsifr. På små gjenstander som dette, er det ganske vanlig å riste navn, og Sig- er et godt kjent forledd i navn. Vi har det både i mannsnavn og i kvinnenavn, som Sigurd og Sigbjørn eller Sigfrid og Sigrid. Når navnet slutter på -r, kan vi anta at vi har et mannsnavn, forklarer Holmqvist. 

Hun forteller videre at det spennende her er at ordet sifr er en heiti. Det er et metaforisk og poetisk ord på norrønt, som betyr «bror».

– Forleddet Sig- betyr «strid», så kanskje har vi et hittil ukjent navn med betydningen «stridsbror». Muligens er det navnet til den som har laget eller den som eier spillebrikka, sier Holmqvist.

siggsifr. Runene er markert i rødt på gjenstanden. Det står det tydelig siggsifr.
siggsifr. Runene er markert i rødt på gjenstanden. Der står det tydelig siggsifr.

– Eller, skyter Solem inn, kan det være at dette har vært for eksempel en kongebrikke i sjakk, og at vi har å gjøre med spillerens «bror i striden»? Våpen har tross alt ofte navn, så hvorfor ikke en spillebrikke?

Det er et uvanlig funn, i og med at det bare er funnet to gjenstander med runeinnskrift med kun navn i Trondheim tidligere.

– Ellers i landet kjenner jeg bare til én annen spillebrikke med runer. Den ble funnet på Bryggen i Bergen. Det interessante er at også i den er det usikkert om innskriften «Viking», som var et vanlig navn i middelalder, refererer til den som eide gjenstanden, den som lagde innskriften eller om det var kallenavnet på spillebrikka, sier Solem.

Se video som viser hvor forseggjort gjenstanden som ble funnet i Trondheim er:

Powered by Labrador CMS