Denne artikkelen er produsert og finansiert av OsloMet – storbyuniversitetet - les mer.

Overgangen fra full jobb til pensjonisttilværelsen blir stadig strukket ut i tid.
Overgangen fra full jobb til pensjonisttilværelsen blir stadig strukket ut i tid.

Flere trapper ned i jobben før de går av

Stadig færre går fra å være i full jobb en dag til å bli heltidspensjonist den neste. Veien ut av arbeidslivet er i endring.

Den tradisjonelle overgangen fra å være i jobb på fulltid den ene dagen til å bli pensjonist på heltid den neste, virker å bli stadig mindre vanlig. Det viser en fersk rapport fra Velferdsforskningsinstituttet NOVA ved OsloMet.

– I stedet ser det ut til at flere gir slipp på arbeidslivet litt etter litt – ved at de trapper ned yrkesaktiviteten gradvis før de slutter helt, sier Katharina Herlofson.

Hun er en av forskerne bak rapporten.

Det er også en del som ikke forlater arbeidslivet helt selv om de formelt har gått av.

– De beholder en viss tilknytning, i hvert fall for en periode, forklarer hun.

Spesielt en grunn til endringene

En viktig forklaring til disse endringene er fleksibiliteten som ligger i det norske pensjonssystemet.

– Muligheten for å kombinere yrkesinntekt med inntekter fra pensjon fra 62-års alder kan gjøre det lettere for folk å ta ting litt som det kommer, påpeker Tale Hellevik. Hun er også en av forfatterne på rapporten.

– Vi ser at det har blitt mindre vanlig å legge planer for avgangstidspunktet. Vi finner dessuten at de som har lagt planer for når de skal gå av, ofte blir stående i jobben lenger enn de opprinnelig tenkte, sier hun.

Katharina Herlofson (venstre) og Tale Hellevik har skrevet en rapport om veien ut av arbeidslivet.
Katharina Herlofson (venstre) og Tale Hellevik har skrevet en rapport om veien ut av arbeidslivet.

Gir fordeler og ulemper

I rapporten viser forskerne særlig til én tydelig konsekvens av at det er blitt vanligere med nedtrapping av jobb før endelig avgang fra arbeidslivet: Overgangen blir stadig strukket ut i tid.

– Nedtrappingen bidrar til at folk blir værende lenger i arbeidslivet enn de som har et mer tradisjonelt avgangsløp, kommenterer Herlofson.

Hun legger til at det kan være både positive og negative sider ved det.

En ulempe kan være at man da befinner seg mellom to roller i en lengre fase. I den perioden er man verken helt det ene eller det andre.

– Og en slik tvetydig og udefinerbar status kan oppleves som litt krevende. Både for den det gjelder og for omgivelsene, antyder Herlofson.

Samtidig kan den gradvise nedtrappingen også gi fordeler. Man får blant annet bedre muligheter til å venne seg til og tilpasse seg den nye tilværelsen enn ved den tradisjonelle mer brå avgangen.

– En svensk studie har også vist at nedtrapping ser ut til å henge sammen med økt tilfredshet i livet som pensjonist. I vår studie finner vi at det øker sannsynligheten for å være fornøyd med avgangstidspunktet, forteller Hellevik.

Lettere å bli lenger i arbeidslivet

De som trapper ned før avgang, har en noe høyere gjennomsnittlig avgangsalder enn de med et mer tradisjonelt avgangsløp.

Forklaringen kan være at flere eldre yrkesaktive finner det lettere eller mer fristende, å fortsette lenger i arbeidslivet dersom de ikke trenger å jobbe fulltid, ifølge Herlofson.

– Gitt den demografiske utviklingen i samfunnet bør dette anses som gunstig, istemmer forskerkollega Hellevik.

Demografi beskriver og forklarer blant annet befolkningers størrelse, alders- og kjønnsfordeling og geografiske fordeling.

Hun mener at funnene deres viser hvor viktig det er å beholde dagens fleksibilitet i pensjonssystemet.

– Den ser ut til å bidra til økt innflytelse over egen avgangsprosess. Det kan igjen føre til at arbeidstakere bevarer arbeidslysten og arbeidsevnen lenger.

Dette mener de arbeidsgiverne må huske

Samtidig påpeker både hun og Herlofson hvor viktig det er at arbeidsgivere ser verdien i å beholde de eldste arbeidstakerne i jobb lenger.

En forutsetning for nedtrapping er at arbeidsplassene faktisk er interessert i at seniorene skal fortsette i jobb. Videre at de tilrettelegger for reduserte stillinger.

– Men det er jo ikke nødvendigvis sånn at dette er like enkelt å gjennomføre for alle virksomheter, bemerker Herlofson. Hun legger til at mulighetene for nedtrapping ser ut til å variere.

– De med høy utdanning, lederoppgaver og god helse trapper i større grad ned før endelig avgang enn andre. Og nedtrapping er dessuten vanligere blant menn enn blant kvinner.

Forskerne oppfordrer arbeidsgivere til å sikre god kommunikasjon mellom ledere og ansatte som nærmer seg yrkesavgang.

– Flere av de vi snakket med i dette prosjektet, uttrykte behov for at ledere gir tilbakemeldinger på prestasjoner og følger opp kompetanseutvikling i senkarrieren. En del uttrykte også at de gjerne ville ha muligheten til å komme med ønsker og behov for avgangsprosessen, sier Herlofson.

Referanse:

Katharina Herlofson mfl. (red.): Veier ut av arbeidslivet. Senkarrierer og yrkesavgang. NOVA Rapport 3./23.

Om prosjektet

  • Basert på data fra Norsk seniorpolitisk barometer, Den norske studien av livsløp, aldring og generasjon og informasjon fra dybdeintervjuer med kvinner og menn som nærmere seg yrkesavgang eller nylig har gått av.
  • Prosjektet er finansiert av Senter for seniorpolitikk
Powered by Labrador CMS