En av tre elever på yrkesfag fullfører ikke videregående opplæring i løpet av seks år, ifølge SSB. Mange tiltak har vært forsøkt for å gjøre noe med dette.
«Simon» beskriver seg selv som en vanlig gutt som vokste opp uten noen spesielle skolevansker. Men han var skolelei og det han kaller «litt pøbelaktig», og ungdomsskolen var slitsom.
Da han ikke kom inn på ønsket utdanningsprogram etter ungdomsskolen, mistet han motivasjonen og droppet etter hvert ut.
Ved hjelp av skolens rådgiver fikk han raskt tilbud om praksisbrev i en salgsbedrift.
Praksisbrevet er et av de mindre kjente tiltakene for å forhindre frafall i videregående skole. Det er et alternativt opplæringstilbud i form av et toårig løp for elever ved yrkesfaglige linjer, hvor mesteparten av opplæringen skjer gjennom praksis hos en bedrift.
Hensikten er å hjelpe elever som trenger mer praktisk opplæring til å få arbeidskompetanse og helst gå videre til fagbrev.
Om praksisbrevet
Etter å ha vært en forsøksordning i tre fylker siden 2008, ble praksisbrevordningen innført på nasjonalt nivå i 2016. Da fikk alle fylkeskommuner plikt om å tilby ordningen. Fylkeskommunene har ansvar for å rekruttere elever og for å tilpasse praksisbrevløpene til behovene i det lokale arbeidslivet.
Ordningen har vært omstridt blant partene i arbeidslivet. I sluttrapporten til Liedutvalget (NOU 2019: 25: 104) kommer det fram at NHO mener det er behov for en slik kompetanse som praksisbrevet gir, altså på et lavere nivå enn fag- og svennebrev. LO på sin side mener at det ikke er etterspørsel etter denne typen kompetanse i arbeidslivet og vil kun støtte ordningen i den grad den brukes til å motivere elever til å gå videre til fagbrev.
Orker ikke være på skolen
Forsker Evi Schmid ved Institutt for yrkesfaglærerutdanning på OsloMet har forsket på praksisbrevordningen. Sammen med kollega Nils Breilid har hun gjennomført spørreundersøkelser og intervjuer med ansatte i fylkeskommunene, som er ansvarlige for ordningen. De har også innhentet statistikk.
Forskningen er publisert i det vitenskapelige tidsskriftet Søkelys på arbeidslivet. Dataene tegner et klart bilde av den typiske praksisbrev-kandidaten.
– Dette er ungdommer med lavt karaktersnitt fra ungdomsskolen, ofte med mye fravær og som sliter med lav motivasjon. De er flinke til å jobbe og har absolutt forutsetninger for å ta et fullt fagbrev, men orker ikke å være på skolen, forteller Schmid.
Sammen med yrkesfaglærer Åshild Tårnesvik har Schmid også sett på intervjuer med noen av ungdommene som har fullført praksisbrevet og søkt seg videre til ordinær lærekontrakt. De er så analysert dem i en forskningsartikkel. Eksempelet «Simon» er hentet fra denne artikkelen.
Her kommer det fram at ungdommene som blir praksisbrev-kandidater, ofte har dårlige skoleerfaringer, lavt selvbilde og lave forventninger til egen mestring.
– De kan for eksempel fortelle om at de har blitt tatt mye ut av klasserommet for ikke å forstyrre de andre elevene, sier Schmid.
– Alternative opplæringstilbud får ofte mindre anerkjennelse i arbeidsmarkedet enn ordinære, sier forsker Evi Schmid.(Foto: OsloMet)
Brukes lite, men fungerer bra
Praksisbrevet brukes per i dag i et svært beskjedent omfang. Schmid og Breilid fant at det var få fylker som har innført praksisbrevordningen og få kandidater som har deltatt.
Selv om omfanget er lite, ser man veldig gode resultater for ungdommene som deltar i ordningen.
To av tre går over til ordinær lærekontrakt i etterkant av å ha gjennomgått praksisbrevordningen og fullfører med fagbrev. Forskerne mener ordningen klarer å ivareta elevenes og arbeidslivets behov samtidig:
– Alternative opplæringstilbud får ofte mindre anerkjennelse i arbeidsmarkedet enn ordinære. Med praksisbrevordningen slik den praktiseres i dag, gir den et tilrettelagt tilbud utenom det ordinære løpet. Samtidig motiverer den elevene til å ta et fullt fagbrev med den yrkeskompetansen som arbeidslivet trenger. På den måten ivaretar ordningen både økonomiske og sosiale hensyn, sier Schmid.
Annonse
Mange har ikke innført ordningen
Også fylkeskommunene oppgir at ordningen fungerer bra for de ungdommene som blir tilbudt den. Likevel er det ikke et tilbud de ønsker å gå bredt ut med, ifølge intervjuene.
Schmid mener ikke nødvendigvis at praksisbrevet skal være mulig å søke på eller tilbys bredt, men påpeker at det er viktig at det finnes alternative løsninger og fleksible veier til fagbrev.
– Mange fylkeskommuner oppga at de ikke hadde iverksatt ordningen og heller ikke hadde tenkt å gjøre det. Det var overraskende siden dette egentlig var innført som en plikt.
Tungvint for fylkeskommunen
Fylkeskommuner som ikke hadde innført ordningen, begrunnet dette hovedsakelig med at de brukte andre ordninger, som lærekandidat-ordningen, og derfor ikke så behov for ordningen med praksisbrev.
Den offentlige debatten rundt ordningen har også vist at den oppfattes som tungvint, og at fylkeskommunene synes det er vel mye organisering for én enkeltelev.
Ordningen kan også være kostbar i og med at eleven først går to år med praksisbrev og deretter går videre og fullfører fagbrevet. Da får de til sammen fire år som lærling.
Ordningen med praksisbrev har også noen svakheter fra et faglig ståsted, mener Schmid.
– Elevene får ikke undervisning i programfag, altså yrkesteori, da det er meningen at dette skal ivaretas i bedriften. De har tre av fellesfagene i videregående skole – samfunnsfag, norsk og matematikk, og mangler dermed engelsk og naturfag for å kunne gå videre til fagbrev. Da kreves det fleksible løsninger for at de skal få full kompetanse i etterkant.
Fikk endelig være en del av et arbeidsfellesskap
I salgsbedriften fikk «Simon» god støtte og opplæring og opplevde stadig økende mestring. Han bestemte seg i løpet av det andre året for å gå videre og fullføre med fagbrev.
Annonse
Han forteller at følelsen av fellesskap og støtte på arbeidsplassen, opplevelser av mestring og muligheten til å jobbe praktisk var grunnene til at han klarte seg så bra.
Schmid tror at flere praksisbrev-kandidater har opplevd å bli behandlet som «vanskelige» elever og ikke har fått erfare å være en del av et fellesskap i skolen.
– Gjennom å jobbe i bedrift får de kanskje for første gang oppleve å være en del av et lærings- og arbeidsfellesskap.
Bør være én av flere mulige modeller
Det ligger an til at ordningen med praksisbrev videreføres i den nye opplæringsloven som er ventet tidligst i 2023.
Dette til tross for at Opplæringslovutvalget (NOU 2019:23) foreslo å droppe den fylkeskommunale plikten til å tilby ordningen.
– Liedutvalget foreslo å videreutvikle ordningen slik at det blir definert som en fireårig utdanning med en mellomstasjon etter to år. Det støtter jeg. Det viktigste er at man anerkjenner at det er ulike behov blant elevene i videregående opplæring, og at det må finnes alternative løsninger for de som ikke klarer den ordinære veien, sier Schmid.
Fra undersøkelsen
Undersøkelsen til Schmid og Breilid viste at seks av dagens elleve fylkeskommuner har hatt praksisbrev-kandidater i tidsrommet 2016–2021, med et totalt antall praksisbrev-kontrakter på 129.
De aller fleste kontraktene ble inngått i Oslo, etterfulgt av Møre og Romsdal og Rogaland.
Litt over halvparten av kontraktene ble tegnet i salgsfaget, ellers var det representasjon fra en rekke ulike fag.
Et stort flertall av praksisbrevkandidatene er gutter.
