Denne artikkelen er produsert og finansiert av NTNU - les mer.

Mens et sted i umiddelbar nærhet til pilegrimsledene kanskje blir besøkt av tusener årlig, kan et vel så flott tilbud bare få hundre meter bakenfor stå på konkursens rand.
Mens et sted i umiddelbar nærhet til pilegrimsledene kanskje blir besøkt av tusener årlig, kan et vel så flott tilbud bare få hundre meter bakenfor stå på konkursens rand.

Ny app lokker pilegrimene bort fra opptråkkede stier

Hundretusener benytter seg av Europas mange pilegrimsleder hvert år. Likevel besøker pilegrimer bare et fåtall av tilbudene rundt ledene.

Årlig begir over 400.000 pilegrimer fra hele verden seg ut på vandring mot et av Europas kanskje mest kjente pilegrimsmål, Santiago de Compostela. På veien legger de igjen verdier for mer enn 300 millioner euro.

Bakenfor disse imponerende tallene gjemmer det seg imidlertid en mindre gild virkelighet:

– Mens et overnattings- eller kulturarvsted i umiddelbar nærhet til pilegrimsledene kanskje blir besøkt av tusener årlig, kan et vel så flott tilbud bare få hundre meter bakenfor stå på konkursens rand.

Det forklarer forsker Ole Edward Wattne ved Institutt for design på NTNU i Gjøvik.

Denne skjevfordelingen som preger flere av Europas mange pilegrimsleder, er bare en av utfordringene det internasjonale forskningsprosjektet rurAllure vil til livs. Tidligere i år ble prosjektet også løftet fram av Verdens turismeorganisasjon for sin innsats for en mer bærekraftig og universelt tilgjengelig turisme.

På 1990-tallet fikk pilegrimsvandringer en ny renessanse her til lands. Nidaros ble reetablert som pilegrimsmål. I dag er det flere tusen som benytter seg av de ulike ledene dit.
På 1990-tallet fikk pilegrimsvandringer en ny renessanse her til lands. Nidaros ble reetablert som pilegrimsmål. I dag er det flere tusen som benytter seg av de ulike ledene dit.

– God skilting og merking – både fysisk og digitalt – bidrar til å tilrettelegge ledene for alle brukere. I rurAllure bygger og deler vi kunnskap om merking, tilgjengeliggjøring og universell utforming mellom de europeiske deltakerne, sier Wattne.

Religiøs tradisjon i sekulær drakt

Historisk sett er det hovedsakelig religiøse grunner til at folk har lagt ut på pilegrimsreiser. I Norge har tradisjonen vært spesielt knyttet til katolsk tro. Så da den lutherske reformasjonen fant sted på midten av 1500-tallet, døde aktiviteten nærmest helt ut.

Men på 1990-tallet, nærmere 450 år senere, opplevde pilegrimspraksisen en ny renessanse her til lands. Nidaros ble reetablert som pilegrimsmål. I dag er det flere tusen som benytter seg av de ulike ledene dit.

Selv om mange fremdeles legger ut på pilegrimsferd av religiøse årsaker, er det også en rekke andre grunner til at folk velger å vandre pilegrim:

– Noen ser på det som en personlig utfordring. Enkelte er kanskje mest interessert i naturopplevelsene på veien. Mens atter andre først og fremst tenker på det som et miljøbevisst alternativ til sydenferien, forklarer Wattne.

Langt mer enn en interaktiv veibok

Med så forskjellige utgangspunkt er det ikke gitt at alle vil være interessert i å besøke de samme kulturarvstedene og severdighetene på veien. 

Et av hovedmålene med forskningsprosjektet rurAllure er derfor å gi pilegrimene muligheten til å skreddersy sin egen reise i størst mulig grad.

Det gjør man ved å samle informasjon relevant for pilegrimer i en radius på 25 kilometer fra ledene i en åpen database. 

Denne inneholder praktisk informasjon om kulturarvsteder, severdigheter og andre tilbud. Men databasen skal også romme store mengder lokalhistorisk kunnskap, innhentet og organisert spesielt i forbindelse med prosjektet.

Det omfattende innsamlingsarbeidet er allerede godt i gang. Dette har blant annet resultert i en mobilapp:

– Med den kan du som pilegrim til enhver tid se hvor du befinner deg langs leden, forklarer Wattne. 

Kartløsningen tilbyr en rekke funksjoner spesielt utviklet for at pilegrimsturister i større grad skal skreddersy sin egen pilegrimsopplevelse.
Kartløsningen tilbyr en rekke funksjoner spesielt utviklet for at pilegrimsturister i større grad skal skreddersy sin egen pilegrimsopplevelse.

Underveis dukker informasjon om kulturarvsteder og andre relevante severdigheter og tilbud opp på skjermen.

Det høres kanskje til forveksling likt ut som Google Maps eller en interaktiv utgave av NAF Veibok. Men kartløsningen, som er utviklet i samarbeid med det spanske teknologiselskapet GVAM, tilbyr en rekke funksjoner spesielt utviklet for at pilegrimsturister i større grad skal skreddersy sin egen pilegrimsopplevelse.

Skreddersydde fortellinger rett på øret

– Hver pilegrimsdestinasjon skal ha fortellinger tilpasset de naturlige og kulturhistoriske forholdene underveis knyttet til seg, forklarer Wattne. 

Fortellingene presenteres i form av lydopptak som automatisk spilles av når du nærmer deg et bestemt sted. På den måten kan du som pilegrim lese og bli kjent med det fysiske landskapet. 

Samtidig åpner fortellingene rom for dypere fortolkninger.

For den som er interessert i kristen kulturarv og middelalderarkeologi, vil det for eksempel være mulig å velge seg lignende historier som ikke bare loser deg gjennom alle Gudbrandsdalsledens godt bevarte middelalderkirker. De knytter dem også sammen i tematisk sammenhengende fortellinger.

– Har du derimot mer verdslige interesser, kan kanskje fortellingen om den rike brennerihistorien langs Mjøsas bredder friste mer, sier Wattne.

Dette tilrettelegger for en mer skreddersydd opplevelse. Men disse fortellingene drar også fordel av læringsmulighetene en pilegrimsferd byr på:

– Pilegrimsvandringer foregår som regel over flere dager eller til og med uker og måneder i strekk. Dette åpner for helt andre muligheter til fordypelse enn et tradisjonelt museumsbesøk, forklarer Wattne.

– Handler på ingen måte om kommersialisering

Teknologien er lagt opp slik at tjenesteleverandører kan opprette egne kontoer og vedlikeholde innholdet sitt selv. Og selv om spise- og overnattingssteder vil være å finne i appen, er Wattne klar på at det ikke er her fokuset ligger:

– Prosjektet handler på ingen måte om å kommersialisere pilegrimsledene. Det dreier seg om å gjøre dem tilgjengelige og attraktive for flere gjennom fokus på kulturarv og universell utforming, forklarer forskeren.

Prosjektet handler ikke om å kommersialisere pilegrimsledene. Det dreier seg om å gjøre dem tilgjengelige og attraktive for flere.
Prosjektet handler ikke om å kommersialisere pilegrimsledene. Det dreier seg om å gjøre dem tilgjengelige og attraktive for flere.

Nasjonalt pilegrimssenter er en sentral samarbeidspartner i rurAllure lokalt i Norge. Seniorrådgiver Mattias Jansson forklarer at de ble med i prosjektet for å lære mer om akademisk arbeid og bli bedre kjent med andre kulturinstitusjoner langs pilegrimsleden. Ifølge ham har samarbeidet allerede båret frukter:

– Vi har lært mye om gode arbeidsmetoder og praktiske innretninger av våre samarbeidspartnere i prosjektet, forteller Jansson.

Videre kan han bekrefte at pilegrimsvandring på ingen måte hører fortiden til:

– Omfanget er stort, og det er en stor økning i pilegrimstrafikken.

Referanse:

Estefanía López Salas: A collection of narrative practices on cultural heritage with innovative technologies and creative strategies. Open Res Europe, 2021. Doi.org/10.12688/openreseurope.14178.1

Om forskningsprosjektet

Navnet rurAllure spiller på ordene «rural» (landlig) og «allure», som vil si at noe er fristende eller forlokkende.

Per i dag har prosjektet fire piloter med pilegrimsmål i drift. Hver pilot har et eget fokusområde tilpasset de naturlige og kulturhistoriske forholdene langs ledene knyttet til seg.

  • Santiago de Compostela, Spania. Fokus: Spanias rike litterære kulturarv
  • Roma, Italia. Fokus: De mange historisk viktige varmekildene langs ledene
  • Csíksomlyó, Romania. Fokus: Romanias naturarv og refleksjonsrommene de åpner for pilegrimene
  • Trondheim, Norge. Fokus: Etnologiske beskrivelser av lokalbefolkningens liv og levnet opp gjennom tidene
Powered by Labrador CMS