Studien viser at helsepersonell som bruker alkohol og narkotika, selv mener rusbruken går ut over jobben.

Jo mer bruk, jo dårligere mener de at de ivaretar pasientene sine.

Spurte 3.300 om rusbruk

Forskningen bygger på data fra nesten 3.300 leger og sykepleiere i Sverige. Disse oppgir at de har et problematisk forhold til drikking og ulovlige rusmidler. 

Deltakerne er spurt om bruk av alkohol, cannabis og sentralstimulerende midler. 

Samtidig har fortalt om hvordan de mener det påvirker kvaliteten på omsorgen de skal gi pasientene sine.

– Handler om pasientsikkerhet

Totalt oppgir 15,9 prosent av deltakerne lav kvalitet på omsorgen de gir. 

Av disse rapporterer nesten 1 av 3 (nær 30 prosent) bruk av ulovlige rusmidler, mens 1 av 4 (25 prosent) oppgir et problematisk forhold til drikking ut fra kriteriene i studien.

– Selv små prosentandeler teller. Dette handler om pasientsikkerhet, og om hva vi skal forvente av et regulert og velfungerende helsevesen, sier Josefina Peláez Zuberbuhler, forsker ved Høyskolen Kristiania.

Helsearbeiderne kobler egen rusbruk tett til kvaliteten på eget arbeid. Selv de som har et lavt forbruk av ulovlige rusmidler, mener det går ut over pasientomsorgen. 

Søkelys på arbeidsmiljø

Emma Brulin, forsker i arbeids- og miljømedisin ved Karolinska Institutet, viser til tidligere forskning som sier at andre forhold, som utbrenthet, fører til at ansatte mener de blir dårligere i stand til å utføre arbeidet sitt.

– Rusbruk er et problem som krever at arbeidsmiljø og -forhold i helsevesenet forbedres, sier Brulin. 

Hun leder også helsepersonellundersøkelsen Swedish Longitudinal Study of Work Environment and Health in Healthcare. 

Dataene til studien er hentet fra denne.

Frykt, skam og stigma

Professor Siw Tone Innstrand ved Institutt for psykologi, NTNU, er ekspert på arbeidshelsepsykologi. 

Hun sier at rus og drikkevaner kan redusere oppmerksomhet, hukommelse, og evnen våre til å ta beslutninger. 

Det kan også hemme vår psykomotoriske hastighet. Dette kan igjen øke faren for medisinske feil og dårligere kvalitet på helsetjenestene.

Stigma, skam og frykt for å miste jobben kan hindre folk i å søke hjelp. Dette kan føre til at rusproblemer først oppdages etter at eventuelle følger er blitt oppdaget og meldt inn, ifølge Innstrand.

Mer selvkritisk ett år etter

Studien undersøker utvikling og endring hos en bestemt gruppe over tid. 

Av de 3.280 deltakerne er det drøyt 75 prosent kvinner. Vel halvparten av deltakerne har mer enn 15 års erfaring fra arbeid i helsevesenet. 

I 2022 ble de spurt om eget alkoholforbruk og eventuelle problematiske sider ved det. De ble også spurt om bruk og omfang av ulovlige rusmidler som amfetamin, kokain, ecstasy, LSD og heroin, samt cannabis. 

I tillegg ble de bedt om å vurdere kvaliteten på egen pasientomsorg.

3,8 prosent oppga et problematisk forhold til alkohol. 1,3 prosent rapporterte at de brukte ulovlige rusmidler. 

Ett år senere hadde denne gruppen omtrent dobbelt så høy sannsynlighet som andre for å vurdere kvaliteten på pasientomsorgen som dårlig.

Kort fartstid – mer ulovlig rusbruk 

Studien viser blant annet at:

• Helsearbeiderne med kortest fartstid har en høyere bruk av illegale stoffer.
• Ansatte med lengst yrkeserfaring har mer problematisk alkoholforbruk.
• Mannlige helsearbeidere, oftest leger, og ansatte med lengst fartstid, ser i mindre grad at egen rusbruk svekker pasientomsorgen. 
• Leger rapporterer mer ulovlig narkotikabruk enn sykepleiere (1,8 prosent mot 0,9 prosent).
• Flere sykepleiere enn leger oppgir problematisk alkoholbruk (4,4 prosent mot 3,3 prosent).

De to siste punktene kan skyldes systematiske forskjeller i kjønn og alder i de to yrkesgruppene. Korrigert for det, er det ingen forskjeller, ifølge forsker Emma Brulin.

Større problem enn antatt

Det finnes forskning som antyder at bruk av alkohol og narkotika kan svekke helsearbeideres evne til å gi pasientomsorg med høy kvalitet.

Denne studien er den første som undersøker koblingen ved å spørre leger og sykepleiere direkte. Forskerne spør om bruk av ulovlig narkotika, altså ikke-reseptbelagte legemidler. 

Fra før er det kjent at en del leger skriver ut legemidler klassifisert som narkotika til seg selv, som omtalt i Dagens Medicin. 

I tillegg kan tilgang til stoffer på arbeidsplassen øke risikoen for ulovlig bruk blant ansatte. 

Omfanget av rusmiddelbruk i helsevesenet kan være større enn rapportert her, ifølge studien, som ble gjort etter korona-pandemien.

Pandemi, press, stress

Covid-19 satte helsevesenet under stort press i mange land.

– Vi vet at rusmiddelbruken blant helsepersonell generelt økte under pandemien. Etterpå har presset på helsevesenet bare fortsatt. Ressursene minsker, samtidig med at omsorgsbehovet øker, sier professor Innstrand.

Bruk av rusmiddel kan tjene som en lite hensiktsmessig tilpasning for leger og sykepleiere, til å håndtere høy arbeidsmengde. Derfor er det viktig å ta tak i dette, mener hun.

– Må støtte de som sliter

Forskerne mener de har påvist en viktig sammenheng mellom ansattes helse og pasientomsorg. 

De mener helsevesenet må jobbe målrettet med arbeidsmiljø, forebygging, å oppdage problemer tidlig, og gi støtte til dem som sliter.

– Helsearbeidere står ofte i et umenneskelig press med høy arbeidsbelastning, ugunstig arbeidstid, og følelsesmessige påkjenninger, sier Siw Tone Innstrand.

Samtidig må de kunne yte den omsorgen og den medisinske behandlingen jobben krever. Da må de få få en arbeidssituasjon som er håndterbar og som dekker behovene de har, mener hun.

– Vi må legge til rette for at de «først kan ta på sin egen oksygenmaske, før de kan hjelpe andre», sier forskeren. 

Referanse: 

Josefina Peláez Zuberbuhler, Siw Tone Innstrand, Emma Brulin mfl.: «Associations between healthcare workers’ substance use and quality of care: Findings from a one-year Swedish follow-up study. International Journal of Nursing Studies, 2026. DOI: 10.1016/j.ijnurstu.2025.105276

Artikkelen er produsert og finansiert av NTNU

NTNU er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Fikk du med deg disse sakene fra NTNU?

• 

  Slik oppleves ADHD for en 11 år gammel jente

• 

  Samarbeid er en ferdighet – det må trenes

• 

  Fysikere kan ha funnet en viktig bit i kvantedatamaskiner

• 

  – Smisking med USA hjelper ikke, vi må klare oss uten

• 

  Livskraften i en liten gråspurv kan hjelpe oss å redde andre truede dyr

• 

  Forsker: Ta tak i gaming-avhengighet tidlig

Les flere saker fra NTNU her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER