Når du kommer opp i årene, kan minner fra ungdommen bli helt klare. Det som skjedde for et øyeblikk eller for en uke siden, kan tvert imot være mer tåkete.

Nå viser ny forskning at det kanskje kan være hjelp å få. Middelet er strøm på hjernen. Metoden forbedrer to typer av hukommelse, nemlig arbeidsminnet og langtidsminnet.

Forskningen beskrives i en ny studie fra Boston University.

I alt deltok 150 personer i alderen 65 til 88 år. Forskerne sørget for elektrisk stimulans av hjernen i 20 minutter fire dager på rad.

Deltakerne ble iført en hette som var forsynt med elektroder. Av de 150 deltakerne ble 40 inndelt i to kontrollgrupper som bare fikk en svært kortvarig elektrisk stimulans.

I løpet av de 20 minutter lange seansene fikk deltakerne høre fem lister med 20 ord hver. Ordene skulle de senere gjengi.

Forbedringen holder i minst en måned

Robert Reinhart er professor ved Universitetet i Boston og har stått i spissen for forskergruppen bak studien.

Han er entusiastisk.

– Avhengig av hvor på hodet vi ga elektrisk stimulering, og frekvensen av stimuleringen, kunne vi forbedre arbeidsminnet eller langtidsminnet. Forbedringene holdt i minst en måned, forklarer forskeren. – Allerede rett etter stimulering kunne vi spå hvor stor effekt det ville være etter en måned. De som hadde dårligst hukommelse, opplevde den største forbedringen.

Når forskerne stimulerte den nedre isselappen i hjernen, ble forsøkspersonene flinkere til å huske ordene fra slutten av listen.

Stimulerte forskerne i stedet den dorsolaterale prefrontale cortexen i den forreste delen av hjernen, var det de første ordene.

Altså: Henholdsvis arbeidsminnet og langtidshukommelsen.

Utdatert modell

Jesper Mogensen er professor i nevrovitenskap ved Københavns Universitets Institut for Psykologi. Etter å ha lest studien kritiserer han forskerne for å støtte seg til utdatert vitenskap.

– De bruker stadiummodellen. Det er en modell for hvordan hukommelse er organisert, men den er forlatt av de fleste. Ifølge modellen lagres for eksempel en samtale i korttidsminnet, og hvis den er der lenge nok, blir den overført til langtidsminnet. Men modellen er helt feilaktig, forklarer Mogensen.

Men resultatene er likevel troverdige – selv om to elementer burde ha blitt utført bedre.

Dels har ikke forskerne, ifølge Jesper Mogensen gjort nok for å sørge for at forsøkspersonene ikke visste om de tok imot elektrisk stimulans eller ikke.

Med andre ord var det for lett å avsløre om man var en del av en kontrollgruppe.

Forskerne hadde dessuten ikke forsøkt å stimulere berøringssansen på samme måte som hvis deltakerne faktisk hadde tatt imot en elektrisk stimulans i 20 minutter. Ofte vil elektrisk stimulans få musklene til å reagere i hodebunnen.

Evner for strategi kunne ha blitt undersøkt

Det andre kritikkpunktet fra Mogensen er at studien ikke beskriver bivirkningene ved å utsette områdene i hjernen for elektrisk stimulans.

– De stimulerer to områder i hjernen, og de får en effekt på hukommelsen, men det burde også være en studie av andre funksjonelle aspekter, forklarer Mogensen.

Han forteller at områdene også spiller en rolle i forhold til ordoppfatning, ordrekruttering og evnen til å legge strategier.

Forskerne som står bak studien, håper å undersøke om den forbedrede hukommelsen fortsetter mer enn en måned.

Det samme gjelder om metoden kan hjelpe personer som lider av hjernesykdommer eller som er i faresonen for å utvikle demens.

Studien er i august 2022 blitt offentliggjort i det vitenskapelige tidsskriftet Nature Neuroscience.

Kilde:

Long-lasting, dissociable improvements in working memory and long-term memory in older adults with repetitive neuromodulation, Nature Neuroscience (2022). DOI: 10.1038/s41593-022-01132-3

Vi vil gjerne høre fra deg!

TA KONTAKT HER
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? Eller tips om noe vi bør skrive om?

les også fra Aldring og helse

Hvordan står det til med helsa til eldre i Norge i dag?