Denne artikkelen er produsert og finansiert av Nasjonalt senter for e-helseforskning - les mer.
– Alle ledd i helsetjenesten har digitalisert seg i full fart. Også på sykehjem er det prøvd ut ny teknologi for beboere og pårørende, forklarer forskerne Elin Breivik og Gunn-Hilde Rotvold ved Nasjonalt senter for e-helseforskning (NSE).(Illustrasjonsbilde: Colourbox)
Koronatiden kan tvinge kommunene til å bruke mer velferdsteknologi
Sjokkdigitaliseringen i koronatiden kan føre til at helsetjenesten i kommunene blir mer digitale.
Er du eldre og bor i en stor kommune er sjansen større for at du får tilbud om velferdsteknologi, viser ny forskning.
Dette er teknologi som skal gjøre hverdagen enklere og tryggere for eldre som bor hjemme eller på sykehjem. Det kan være ved hjelp av GPS-klokker som varsler hvor brukeren befinner seg, sensorer som varsler om en person faller, eller en automatisk medisindispenser som sier fra når du skal ta pillene dine.
Nå viser en evaluering av virkemidlene som Nasjonalt Velferdsteknologiprogram tilbyr, at det er ulikt hvor nyttige kommunene mener de har vært.
Det er dermed ulikt i hvilken grad kommunene har innført velferdsteknologi.
Forskerne Elin Breivik og Gunn-Hilde Rotvold ved Nasjonalt senter for e-helseforskning (NSE) har i samarbeid med en forsker fra Sintef Digital, spurt 211 kommuner om hvilke teknologier de har tatt i bruk, og hvor langt de har kommet i arbeidet.
– Det er vanskelig å lage én modell for alle, når vi vet hvor forskjellig kommunene er, sier forsker Elin Breivik.(Foto: Nasjonalt senter for e-helseforskning)
Forskjeller på kommuner
Hovedfunnet i undersøkelsen viser at det er stor forskjell på kommunestørrelse når det kommer til nytten av virkemidlene.
Det tar tid å innføre velferdsteknologi og prosessene er gjerne kompliserte. Mange kommuner varsler at de er avhengig av støtte også i årene framover.
– Til tross for at de får støtte fra nasjonalt hold, er det utfordringer. Innføringen lykkes bedre for de større kommunene. Men det er vanskelig å lage én modell for alle, når vi vet hvor forskjellig kommunene er, sier forsker Elin Breivik.
Mange små kommuner mangler rett og slett ressurser til velferdsteknologi.
Endringer i hele organisasjonen
De store kommunene med over 20 000 innbyggere har jevnt over brukt flere av programmets virkemidler, enn de mellomstore mellom 5000 og 20 000 innbyggere og små med under 5000 innbyggere. Små kommuner har mindre ressurser og mindre tilgang på prosjektlederkompetanse. De er derfor mer avhengig av støtte fra programmet for å lykkes.
– Endringsprosessene foregår ikke bare i helse- og omsorgstjenesten, sier Gunn-Hilde Rotvold.(Foto: Nasjonalt senter for e-helseforskning)
– Disse prosjektene berører ikke bare helsetjenesten. Også IT-avdelingene må tenke nytt og utvikle sin portefølje samtidig. Når velferdsteknologi skal innføres må helsepersonell og IT-folk jobbe sammen, noe som krever god koordinering og vilje til å lære av hverandre. Endringsprosessene foregår ikke bare i helse- og omsorgstjenesten, sier Gunn-Hilde Rotvold.
Brukerne har i tillegg helt ulike behov. Det er vanskelig å lage en oppskrift som passer for alle. Helsetjenesten i kommunene må derfor kartlegge behovene og tilpasse teknologien til hver bruker og den lokale tjenesten.
Ulik i avstand
Demografi og geografi spiller også en rolle. Noen kommuner har flere eldre enn andre, eller spredt befolkning over lange avstander. Da er det ikke sikkert at teknologien som passer for en storby, passer for en langstrakt kommune.
– Digitalt tilsyn med kameraer kan være veldig aktuelt for kommuner med lange avstander. Du kan spare mye kjøring. I storbyer kan det være mye trafikk og kø, og da kan det også ta mye tid å kjøre rundt til brukerne, understreker Brevik.
Må ha god opplæring
Annonse
Hjemmetjenesten må vite hvordan de skal bruke teknologien, så innføringen tar ofte lang tid. De må ha rutiner og opplæring, og vurdere om de eldre i det hele tatt har nytte av teknologien.
– I tillegg må brukeren lære seg å bli digital. Vi har sett at det er en bøyg som tar tid, slik tunge prosesser ofte gjør. Alt må forankres hos ledelsen og ute i helsetjenesten, påpeker Elin Breivik, og legger til:
– Mange av informantene våre sa at det tar lang tid å få teknologien til å fungere, også fordi det er så mye forskjellige typer teknologi tilgjengelig.
Forskernes mener at Nasjonalt Velferdsteknologiprogram bør fortsette å anbefale hvilken teknologi kommunene bør starte med.
Endringer i koronatiden
Et av virkemidlene i velferdsteknologiprogrammet er tilgangen på nettverksarenaer. Kommunene har møttes for å støtte hverandre, utveksle erfaringer og inngå samarbeidsavtaler. Dette har de vært veldig fornøyd med.
– De vi har snakket med, sier at fysiske møteplasser har vært veldig bra, men også videokonferanser har blitt mer aktuelt, påpeker forskerne.
Og når det kommer til videokonferanser, så er det stikkordet for det som har skjedd det siste året. Korona har ført med seg en sjokkdigitalisering i kommunene og redusert de fysiske møteplassene.
– Alle ledd i helsetjenesten har digitalisert seg i full fart. Også på sykehjem er det prøvd ut ny teknologi for beboere og pårørende, for eksempel med iPad. Det er helt nytt, mener forskerne, som kun har observert denne utviklingen.
– Det blir interessant å se om det går tilbake til vanlig etter at alle restriksjonene er over, sier Elin Breivik.
Skal forske på effektene
Forskerne antar at koronatiden gjør at kommunene tvinges til å bruke mer velferdsteknologi, og at også de små kommunene får fortgang i innføringen.
Annonse
Digitale verktøy er blitt sentrale for å hindre smitte, og da spiller det ingen rolle om du er en liten eller stor kommune.
– Digitalt tilsyn ser ut til å erstatte fysiske møter for å hindre smitte. Kameraer og sensorer varsler hvis noe ikke går bra hjemme hos brukerne på natta og vi ser økende bruk av video for å kommunisere. Men det er jo flere sider ved dette, vi vet jo ikke om flere eldre blir ensomme, sier Elin Breivik.
I et nytt prosjekt skal forskerne se på effektene av velferdsteknologi i kommunene.
Evaluering: Virkemidler fra Nasjonalt Velferdsteknologiprogram
Velferdsteknologi er samlebetegnelsen for teknologi som skal hjelpe folk i hverdagen, som digital trygghetsalarm, elektronisk medisineringsstøtte, GPS eller digitalt tilsyn – sensorer og kameraer hjemme hos brukeren.
Nasjonalt Velferdsteknologiprogram er et samarbeid mellom KS, Direktoratet for e-helse og Helsedirektoratet som skal bidra til at flere kommuner tar i bruk velferdsteknologi.
Virkemidlene har bestått av kompetansehevingsverktøy, prosessveiledninger, nasjonale anbefalinger på teknologi, økonomisk tilskudd og nettverksarena og har vært gitt mellom 2014 og 2020.
340 kommuner (før kommunereformen) har på ulike tidspunkt vært del av det nasjonale programmet.
Mange kommuner opplever at alle virkemidlene i programmet til sammen har vært nyttige. Det er likevel forskjell på størrelse. De store kommunene med over 20 000 innbyggere har tatt i bruk flere virkemidler enn de mindre.
For de små kommunene er kompetansehevingsverktøy som Veikartet for tjenesteinnovasjon, Velferdsteknologiens ABC og prosessveiledning de viktigste virkemidlene i programmet, mens for de store og mellomstore kommunene er økonomisk støtte viktigere.
