Denne artikkelen er produsert og finansiert av aldring og helse - les mer.
Svekket orienteringsevne kan være et tidlig tegn på demens
Ved utredning av demens blir både hukommelse og evne til å utføre dagligdagse oppgaver grundig kartlagt, men orienteringsevne blir i liten grad undersøkt.
Publisert
Nobelprisvinnerne Edvard Moser og May-Britt Moser har tidligere funnet en sammenheng mellom redusert stedsans, dårligere orienteringsevne og demens hos forsøksdyr i laboratoriet sitt.
– Vi har nå også sett at dårlig orienteringsevne kan være et tidlig tegn på demens hos eldre personer, sier forsker Gro Gujord Tangen i Aldring og helse.
Testet pasientenes orienteringsevne
Alzheimers sykdom begynner normalt med celledød i områdene for hukommelse og stedsans i hjernen. Dette kan gi symptomer som glemsomhet, problemer med dagligdagse oppgaver og vansker med å kjenne igjen omgivelsene sine.
Ved utredning av demens blir både hukommelse og evne til å utføre dagligdagse oppgaver grundig kartlagt, men orienteringsevne blir i liten grad undersøkt.
I en studie fra det svenske forskningsprosjektet BioFINDER lot forskerne pasienter fra to hukommelsesklinikker gå gjennom en labyrint på en matte på gulvet.
Ingen av de 332 pasientene i studien hadde demens da de gjennomførte testen, men de hadde bekymring for hukommelsen eller andre kognitive funksjoner.
– Vi fant at jo lengre tid pasientene brukte på å gå gjennom labyrinten, jo større sannsynlighet for at de hadde utviklet demens etter to og fire år, forteller Tangen.
Flere sammenfallende tegn på demens
Tiden pasientene brukte på å gå gjennom labyrinten, hadde også sammenheng med veletablerte biomarkører for demens, som tau-proteinet. Det er et protein som hoper seg opp i hjernen ved Alzheimer sykdom. Jo mer tau-protein i hjernen pasientene hadde, jo lengre tid brukte de.
Biomarkører er stoffer eller molekyler som kan måles eller påvises i en kropp eller celle, og som forteller noe om en underliggende tilstand.
Stedsans er tett knyttet til hippocampus og tilliggende områder i hjernen. Labyrinttesten hadde sammenheng med størrelsen på disse områdene, målt med MR, allerede første gang pasientene ble undersøkt.
GPS-utstyr kan skape trygghet
– Et overraskende funn i studien var likevel at labyrinttesten hadde sterkere sammenheng med utvikling av demens generelt, enn med utvikling av demens forårsaket av Alzheimers sykdom, sier Tangen.
Hun sier videre at selv om orienteringsproblemer er ansett som et kjennetegn for Alzheimer sykdom, har man erfaring med at også pasienter med andre demenssykdommer forteller om problemer med å finne fram.
Samlet viser disse resultatene at svekket orienteringsevne kan være et tidlig tegn på utvikling av demens. Dette kan derfor ha betydning for diagnostikk, selv om mye forskning gjenstår.
– Et annet vesentlig perspektiv er at det er viktig å fange opp personer som strever med å finne fram i omgivelsene tidlig. For noen personer med demens er bekymring for å finne fram til hinder for å delta i aktiviteter utenfor hjemmet. Ved å ta i bruk GPS-utstyr kan disse delta selvstendig i lokalsamfunnet på en tryggere måte, sier Tangen.
Referanse:
Gro Gujord Tangen mfl.: Spatial Navigation and Its Association With Biomarkers and Future Dementia in Memory Clinic Patients Without Dementia. Neurology, 2022. DOI: 10.1212/WNL.0000000000201106
Fikk du med deg disse artiklene fra Aldring og helse?
-
Tanntråd gir lavere risiko for hjerneslag
-
Tre sykdommer vil koste Norge milliarder i årene som kommer
-
Sen overgangsalder knyttes til lavere risiko for demens
-
Får man bedre helse av å føle seg ung?
-
Slik kan unge mestre foreldres demens bedre
-
Nytt verktøy kartlegger svekket orienteringsevne. Det kan bidra til tidligere oppdagelse av demens
