Denne artikkelen er produsert og finansiert av OsloMet – storbyuniversitetet - les mer.

I dag er gjennomsnittlig alder ved menopause i Norge omtrent 53 år, men den varierer fra 40 til 60 år.
I dag er gjennomsnittlig alder ved menopause i Norge omtrent 53 år, men den varierer fra 40 til 60 år.

Livsstil kan påvirke når kvinner kommer i overgangsalderen

I en ny studie har forskere undersøkt om alkohol har noe å si.

Både tidlig og sen menopause for kvinner kan ha konsekvenser for helsa.

Menopausen defineres som siste menstruasjon, mens overgangsalderen starter noen år før menstruasjonene helt opphører.

– Har du tidlig menopause, kan det øke risikoen for barnløshet, benskjørhet og hjerte- og karsykdom, forklarer stipendiat Julie Røgler Langås ved OsloMet.

Hun er førsteforfatter av en ny studie som har undersøkt sammenhengen mellom alkoholinntak og menopausealder. I doktorgradsprosjektet sitt undersøker hun livsstilsfaktorer som kan ha betydning for når menopausen inntreffer.

Julie Røgler Langås har utdannelse som psykolog og skriver en doktoravhandling om livsstilsfaktorer kan påvirke når man kommer i menopausen.
Julie Røgler Langås har utdannelse som psykolog og skriver en doktoravhandling om livsstilsfaktorer kan påvirke når man kommer i menopausen.

– Har du derimot sen menopause, kan det gi økt risiko for brystkreft.

Stort spenn i alder

Langås tror det er mange kvinner som ikke er klar over at menopausealder kan ha innvirkninger på helse og risiko for sykdom.

– Men selv om studier på populasjonsnivå viser dette, betyr ikke det at du ikke kan være sunn og frisk om du kommer veldig tidlig eller sent i menopausen.

I dag er gjennomsnittlig alder ved menopause i Norge omtrent 53 år, men den varierer fra 40 til 60 år. Spennet er derfor stort.

I en tidligere studie av over 300.000 kvinner født i årene 1936 til 1964, fant forskergruppen at menopausealderen i Norge økte med hele tre år.

– Hvorfor kvinner blir stadig eldre ved menopausen, kan ha sammenheng med endringer i livsstil og levekår i befolkningen, sier Langås.

Alkoholens rolle er usikker

Vi vet at livsstil kan påvirke menopausealder. For eksempel er røyking assosiert med ett til to år lavere menopausealder. Dessuten har vekt, genetikk, geografiske forskjeller, sosioøkonomisk bakgrunn og underliggende sykdom betydning.

Hva er overgangsalderen?

Symptomene ved overgangsalder (klimakteriet) kan oppstå lenge før menstruasjonene opphører (menopausen), faktisk så mye som ti år før. Forandringene inntrer ofte i 40-årene.

Etter som du nærmer deg menopausen, lager eggstokkene mindre av to hormoner: østrogen og progesteron. Menstruasjonene kan, som et første tegn på dette, bli mer uregelmessige i årene før.

Når eggstokkene frigjør så lite østrogen og progesteron at menstruasjonsblødningene stopper opp helt, har du nådd menopausen.

De fleste kvinner slutter å menstruere når de er mellom 45 og 55 år, men hos noen kan menopausen opptre tidligere eller senere.

Noen kvinner har ingen plager gjennom overgangsalderen, men de fleste får ett eller flere symptomer. Symptomene kan variere fra milde til sterke. Noen plager, som hetetokter, er en direkte følge av hormonforandringer.

Kilde: Helsenorge

Men alkoholens rolle er usikker. Noen tidligere studier tyder på at menopausen inntreffer litt senere blant kvinner som drikker alkohol enn blant de som ikke drikker alkohol. Få studier har undersøkt betydningen av mengden.

Derfor har forskerne undersøkt om mengden på alkoholinntaket har en sammenheng med menopausealder.

I denne studien benyttet forskerne spørreskjemadata fra rundt 280.000 kvinner i alderen 50 til 69 år som deltok i Mammografiprogrammet i årene 2006 til 2015.

Disse kvinnene rapporterte blant annet sitt gjennomsnittlige inntak av øl, vin og brennevin i alderen 20 til 49 år, og alder ved siste menstruasjon.

Overraskende funn

Resultatene overrasket forskerne. For kvinner som drakk alkohol, inntraff menopausen omtrent seks måneder senere enn for de som ikke drakk alkohol.

Graden av alkoholinntak viste seg å ha minimal betydning for menopausealder.

– Vi tror derfor at alkohol i liten grad påvirker eggstokkfunksjonen, påpeker Julie Røgler Langås.

Det er også rapportert om andre positive helseutfall for de som drikker moderate mengder alkohol, men funn fra nyere studier tyder på at dette kan skyldes svakheter ved studiene.

– For eksempel er det sannsynlig at sykdom påvirker en kvinnes alkoholinntak og at dette også kan ha betydning for eggstokkfunksjonen.

Hun legger til at de fleste kvinnene i studien hadde et moderat alkoholinntak. Siden det var få kvinner som rapporterte om høyt alkoholinntak, er det knyttet større usikkerhet til resultatene for disse kvinnene.

Alkohol øker risikoen for kreft

– Men selv om alkohol ikke ser ut til å ha særlig betydning for menopausealder, så har det andre helsekonsekvenser, sier hun.

Det er for eksempel klare sammenhenger mellom høyt alkoholinntak og psykiske lidelser, flere typer kreft og hjerte- og karsykdom.

– Når det gjelder kvinners menopausealder, kan det være greit å nyte alkohol i moderate mengder, men det er viktig å få sagt at vi støtter de nye nordiske kostholdsrådene om å unngå alkohol, sier Langås.

Etterlyser mer kunnskap om overgangsalderen

Hun mener at vi trenger mer forskning på kvinnehelse. Nyere forskning viser blant annet at kvinner etterlyser mer kunnskap om symptomer og plager i forbindelse med overgangsalderen.

Mange kvinner vet for eksempel ikke at plagene kan starte flere år før menstruasjonen stopper, og at symptomene varierer veldig mellom kvinner.

– Det er mye vi fortsatt ikke vet om kvinnehelse, så vi trenger mer kunnskap for å kunne gi gode råd og hjelp til kvinner, sier Julie Røgler Langås.

Referanser:

Julie R Langås mfl.: The dose–response relationship of pre-menopausal alcohol consumption with age at menopause: a population study of 280 497 women in Norway. International Journal of Epidemiology, 2023. Doi.org/10.1093/ije/dyad129

M S Gottschalk mfl.: Temporal trends in age at menarche and age at menopause: a population study of 312 656 women in NorwayHuman reproduction, 2020.  Doi.org/10.1093/humrep/dez288

Om studien

Prosjektet er et samarbeid mellom OsloMet, Kvinneklinikken, Ahus og Kreftregisteret.

Stipendiat Julie Røgler Langås tar doktorgraden sin ved Fakultet for helsevitenskap på OsloMet og er tilknyttet forskergruppen Aldring, helse og velferd.

Prosjektleder og hovedveileder er professor Elisabeth K. Bjelland ved Institutt for rehabiliteringsvitenskap og helseteknologi på OsloMet.

Forskerne har brukt data samlet inn fra to spørreskjemaer, som ble delt ut i Mammografiprogrammet for årene 2006–2015.

Studien ble publisert i International Journal of Epidemiology.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER

Powered by Labrador CMS