Det er ikke mange tiår siden det ble antatt at ADHD gikk over i løpet av ungdomsårene. Men omtrent halvparten av de som får diagnose i ung alder, tar den med seg videre inn i voksenlivet.

– For mange er dette vansker som vedvarer, selv om det kommer i en litt annen innpakning, sier Anne-Kristin Solbakk.

Hun er professor i nevropsykologi ved RITMO – Senter for tverrfaglig forskning på rytme, tid og bevegelse.

De siste årene har det vært en bølge av ADHD-diagnoser blant voksne.

– Da vi i Norge fikk mulighet til å medisinere voksne på slutten av 1990-tallet, var det ingen med ADHD i voksenpsykiatrien. Alle var i barne- og ungdomspsykiatrien. I dag dominerer ADHD henvisningene i voksenpsykiatrien, sier Venke Arntsberg Grane, forskningsleder og leder ved Nevropsykologisk avdeling ved Helgelandssykehuset.

Mangler kunnskap om ADHD hos voksne

Det er derfor ikke så rart at det er barn og unge forskerne vet mest om. Det er dem det er mest forsket på og derfor har mest kunnskap om.

– I helsevesenet bruker vi den kunnskapen vi har om barn og generaliserer til voksne. Det bærer diagnosesystemet preg av. Kriteriene vi skal vurdere symptomene opp imot når vi skal stille en ADHD-diagnose, er fortsatt typisk barneatferd, sier Grane.

Men det kan være store forskjeller på symptomene hos voksne med ADHD, og det er stor forskjell på hvordan de synes.

– Det er sjelden at voksne løper rundt og klatrer oppetter hyllene på psykologkontoret, sier Grane.

Voksen-ADHD kan slå ut på andre måter

– For eksempel ved at de strever med å regulere følelsene sine, og kan ha vansker med å fullføre utdanning og å holde på jobben sin. Voksne med ADHD bytter oftere jobb, og har større risiko for skader og sykdommer, sier Grane.

For å gjøre noe med disse kunnskapshullene, forsker spesialistene i nevropsykologi Grane og Solbakk direkte på voksne med ADHD. Sammen med forskerkollegaer vil de forstå lidelsen bedre og bidra til bedre metoder for diagnostisering.

Et av fenomenene de har sett nærmere på, er det de kaller spontan tankevandring.

Tankevandring – både fordel og ulempe

Dette er ikke noe som utelukkende rammer mennesker med ADHD. Vi opplever alle i større eller mindre grad at tankene plutselig, og uten at vi styrer det selv, svever bort fra det vi egentlig holder på med.

Plutselig merker du at du har falt ut av lydboka eller podkasten du hører på. Eller når du kjører bil og blir klar over at du har kjørt flere kilometer uten å tenke på selve kjøringen.

– Hypotesen vår var at de med ADHD er tilbøyelige til å ha mer tankevandring enn de som ikke har ADHD, sier Solbakk, som også er professor ved Psykologisk institutt ved Universitetet i Oslo.

Tankevandring er ikke utelukkende negativt. Tvert imot kan det være bra at oppmerksomheten vår veksler mellom å orientere seg mot noe ytre og en mer indre orientering. Men for eksempel i forbindelse med studier eller jobb kan det være en stor ulempe.

– Vi som ikke har ADHD, har kanskje litt mer kontroll på denne tankevandringen, sier Grane.

Forskerne har designet eksperimenter for å dokumentere tankevandringen. De vil vite hvor store forskjellene er mellom voksne uten og med ADHD, og om dette er noe som eventuelt kan tas opp som en del av diagnoseverktøyene.

En skikkelig kjedelig oppgave

Eksperimentet kan høres ut som noe av det kjedeligste man kan være med på. Både ADHD-pasienter og en frisk kontrollgruppe ble bedt om å respondere hver gang de hørte en tone i hodetelefonene. 

Oppgaven lød: Klikk med den ene hånda hvis det er en høy tone og med den andre hånda hvis du hører en lav tone.

– Oppgaven er veldig monoton, sier Solbakk.

Og det var også noe av poenget.

– I en så monoton oppgave er det naturlig at man mister fokus av og til, at tankene begynner å vandre, sier Solbakk.

På hodet hadde forsøkspersonene en hette med 64 elektroder som måler elektrisk aktivitet i hjernen. De hadde sensorer i håndflaten som registrerte muskelaktivitet og foran seg et kamera som fulgte med på blikk og pupiller. 

De med ADHD utførte ikke oppgaven like godt

I tillegg til at forskerne kan se hvor godt de gjør det på selve oppgaven, ser de på sammenheng mellom hjerneaktivitet og atferd.

Eksperimentene bekrefter hypotesen om mer tankevandring hos de med ADHD.

– Vi observerer det på hjernenivå, men også på utføringen av oppgaven. De utfører ikke oppgaven like godt som de friske. Og de rapporterer selv mer spontan tankevandring enn kontrollgruppen, sier Solbakk.

– Mønsteret på hjernebølgene er likt mellom de med ADHD og kontrollgruppa, men det er forskjell i styrken på utslaget, sier hun. 

Forskerne understreker at de med ADHD ikke skårer dårligere på alle typer tester. Derfor synes de det er veldig interessant å se resultatene fra den nettopp denne ensformige og monotone oppgaven.

– Vi ser korrelasjon mellom hjernemålinger og atferd. Det er ikke alltid vi ser slike sammenhenger, så sånn sett har tankevandring vært veldig takknemlig å forske på, sier Solbakk.

Vil forbedre diagnoseverktøyene

Det er ikke slik at mye tankevandring automatisk betyr at personen har ADHD. For eksempel kan andre sykdommer eller skader på hjernen gi lignende ettervirkninger.

– Det er noe av vår oppgave som forskere, å finne ut hvilke tester og mål som er de mest sensitive til å fange opp ADHD-problematikken, sier Solbakk.

Derfor trenger de flere undersøkelser og studier før tankevandringstester eventuelt kan innlemmes i verktøykassa som brukes når man skal diagnostisere ADHD. Her er det ikke snakk om én enkelt test, som det for eksempel er med en blodprøve. ADHD er en sammensatt diagnose som krever hele pakker med tester.

– Vi må være sikre på at de verktøyene vi legger inn i disse pakkene klarer å skille de med ADHD fra de andre. Når det gjelder tankevandring, ligger dette lenger frem i tid. Men studiene vi allerede har gjort, kan være et betydelig bidrag til å komme dit, sier Grane.

På enda lengre sikt har de også et håp om å kunne bidra til bedre og enklere liv med ADHD.

– Vi tenker først og fremst at vi skal bidra til økt forståelse og bedre diagnostikk av voksne og eldre, men så er det et mål at metodene kan brukes til å utvikle flere behandlingsformer å tilby pasientene, sier Grane.

Artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Oslo

Universitetet i Oslo er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse sakene fra Universitetet i Oslo:

• 

  Tennene viser hvor gammel du er: Ny metode gir sikrere svar

• 

  Unge med sosial angst har mye lavere odds for å stemme ved stortingsvalg. – Alarmerende funn

• 

  Bør alle få betablokkere etter et hjerteinfarkt?

• 

  Forskere oppdaget ny beboelig planet, men det er ingen som har sett den

• 

  Mange elever har usedvanlig høy intelligens. – Dersom disse barna blir sittende å kjede seg på barneskolen, får de ingen mestringsfølelse

• 

  Skreien er annerledes i dag enn for 100 år siden

Les flere saker laget av Universitetet i Oslo her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!

Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER