Denne artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Bergen - les mer.

Hånd med piller
Forskerne har ikke sett på hvorfor noen slutter med ADHD-medisin. De kan derfor bare spekulere i årsaken.

Over halvparten av unge voksne slutter på ADHD-medisin

Forskere har sett på hvor mange barn og unge voksne som slutter på ADHD-medisin i løpet av det første året på medisinen.

Konsentrasjonsvansker er ett av symptomene ved ADHD. Diagnosen er vanligst å få som barn, men enkelte får den også i tenårene eller som voksen. 

Det finnes ulike medisiner som demper symptomene. Rundt 80 prosent av alle med ADHD får foreskrevet og starter på disse.

– Fra tidligere forskning vet man også at mange slutter med ADHD-medisinen ganske tidlig i behandlingsløpet, sier forsker Isabell Brikell ved Institutt for global helse og samfunnsmedisin på Universitetet i Bergen (UiB).

I en ny studie har hun sammen med kolleger fra i alt åtte land sett på andelen som slutter med medisinen i relasjon til alder og kjønn.

60 prosent av unge voksne slutter innen et år

Brikell og hennes kolleger har samlet data om ADHD-forskrivninger fra hele verden: Skandinavia, USA, Hongkong og Nederland for å nevne noen.

Alle deltagerne i studien hadde ganske nylig fått foreskrevet medisin for behandling av ADHD. De ble fulgt i opptil fem år etter forskrivningen. Totalt ble 1,3 millioner inkludert i studien.

Forskerne delte deltagerne i ulike grupper etter alder, fra barn i 4–11 års alder, ungdommer mellom 12 og 17 år og unge voksne mellom 18 og 25 år. 

De over denne alderen ble definert som voksne.

De så deretter på hvor lang tid det tok fra de fikk resept på ADHD-medisin til de sluttet å hente ut medisin eller ikke fornyet resepten. Et opphold på mer enn et halvt år uten forskrivning ble definert som å slutte på medisinen.

– I den yngste aldersgruppen er det omtrent 65 prosent som fortsetter på medisin ett år etter at de begynte og om lag halvparten av ungdommene. Hos de unge voksne er det i underkant 40 prosent som fortsetter, sier Brikell.

Kjønn viste seg å ha liten betydning: Gutter og jenter/kvinner og menn sluttet i like stor grad.

Sårbar alder

– Noen grupper av ADHD-pasienter opplever at symptomene reduseres etter hvert som de blir eldre. Prosentandelen av de som slutter, er likevel mye høyere enn dem vi tror opplever naturlig symptomreduksjon, sier Brikell.

I studien fant de at andelen som sluttet med medisin, var høyere hos ungdommer og unge voksne enn hos barn.

– En årsak kan være at i denne alderen går man gjerne fra å bli passet på av sine foreldre til å måtte håndtere det meste selv, sier Brikell.

De fant også at andelen som sluttet med medisin, var høyest ved 18–19-årsalderen. Det er en tid mange flytter hjemmefra og begynner voksenlivet med studier og jobb.

– Dette kan gjøre det vanskelig å fortsette med medisinen. Kanskje spesielt om man har ADHD og synes det er utfordrende å organisere hverdagen, sier forskeren.

Enkelte tenker kanskje også at de ikke trenger medisinen lenger fordi de er ferdig med skolen.

Man vet også at overgangen fra barne- og ungdomspsykiatrien til voksenpsykiatrien kan være utslagsgivende:

– I vår studie har vi ikke sett på årsaker til at de slutter med ADHD-medisin. Vi kan derfor bare spekulere, sier Brikell.

Danmark stikker seg ut

I studien fant forskerne dessuten at det var det færre barn som sluttet på ADHD-medisin i Danmark sammenlignet med de andre skandinaviske landene. I Danmark er det også færre forskrivninger på ADHD-medisin i forhold til folketallet:

– Det kan tyde på at man i Danmark foreskriver ADHD-medisin i større grad til de som trenger det mest. I Sverige har vi kanskje en overforeskriving, spekulerer Brikell. Hun har selv svensk statsborgerskap.

– Viktig at vi forstår pasientperspektivet

Om lag 20 prosent av dem som starter på ADHD-medisin, får ikke noe effekt av medisinen. Det kan ikke i seg selv forklare at så mange faller fra.

Forskerne vet heller ikke om det er bivirkninger som gjør at mange slutter på medisinen. Til å svare på dette kreves det mer forskning.

Videre vil Brikell innrette fokuset mot mindre grupper for å komme nærmere et svar.

– Det er viktig at vi forstår perspektivet til pasienten i dette. Hva er det som gjør at de ikke tar medisinen lenger? Kan det hjelpe å endre medisin eller doseringen? Hvis vi vet hvem de er og hvorfor det skjer, er det lettere å innrette tiltak som fungerer, sier Brikell.

Om studien

Studien er en del av et større EU Horizon 2020-prosjekt, hvor de ser på ulike aspekter ved ADHD-medisinering på tvers av land.

Referanser:

Isabell Brikell mfl.: ADHD medication discontinuation and persistence across the lifespan: a retrospective observational study using population-based databases. Lancet Psychiatry, 2023. Sammendrag. Doi: 10.1016/S2215-0366(23)00332-2. 

Isabell Brikell mfl.: Genetic, Clinical, and Sociodemographic Factors Associated With Stimulant Treatment Outcomes in ADHD. The American Journal of Psychiatry, 2021. Doi.org/10.1176/appi.ajp.2020.20121686

Stephen V. Faraone, Joseph Biederman og Eric Mick: The age-dependent decline of attention deficit hyperactivity disorder: a meta-analysis of follow-up studies. Psychological Medicine, Cambridge University Press, 2005. Sammendrag.

Adrienne Y.L. Chan mfl.: Attention-deficit/hyperactivity disorder medication consumption in 64 countries and regions from 2015 to 2019: a longitudinal study. eClinicalMedicine, 2023. DOI:https://doi.org/10.1016/j.eclinm.2022.101780

Samuele Cortese: Evidence-based prescribing of medications for ADHD: where are we in 2023? Expert Opinion on Pharmacotherapy. Expert Opinion on Pharmacotherapy, 2023. Doi.org/10.1080/14656566.2023.2169604

Powered by Labrador CMS