Ved starten av studieåret 2022 gransket forskere 32 universiteter og høyskoler i Norge. De ville finne ut hvordan disse informerer om tilrettelegging for studenter med funksjonsnedsettelser.

Resultatet ble en omfattende kartlegging: Hele 87 nettsider med totalt over 73.000 ord ble analysert. Forskerne fant store forskjeller. 

Noen institusjoner beskrev et bredt spekter av tiltak. To nevnte ikke tilrettelegging i det hele tatt. 

Forskerne Kari Eldby Rygg og Liv Ingrid Aske Håberg fra NLA Høgskolen står bak studien. Det er uklart for dem om dette skyldes ulik praksis eller bare dårlig digital formidling.

Pedagogiske tiltak mest synlige

Når informasjon om tilrettelegging først fantes, handlet det oftest om det pedagogiske: fleksibilitet i undervisningen, tilpassede eksamensformer og støtte underveis i studiet. 

Fysiske tiltak ble i langt mindre grad nevnt. Det kunne være i form av hvilerom eller ergonomiske leseplasser. 

Forskerne peker på at det dermed kan bli vanskelig for mange studenter å vite hvilke muligheter som finnes.

Hvem gjelder dette egentlig for?

Forskerne framhever som et viktig funn at begrepsbruken er uklar. 

Universitets- og høyskoleloven sier at studenter med funksjonsnedsettelser eller særskilte behov har rett til tilrettelegging. 

Likevel skriver mange institusjoner bare at det gjelder «funksjonsnedsettelser». Dette gjør de uten å forklare om dette også omfatter for eksempel dysleksi, ADHD eller utfordringer med psykisk helse.

Informasjon om tilrettelegging kan dermed skape forvirring, uttrykker forskerne. For hvem regnes egentlig som berettiget til hjelp? 

Mangelen på tydelig språk og konkrete eksempler gjør at mange studenter ikke kjenner seg igjen i informasjonen.

Studentene kjenner seg ikke igjen

Forskerne intervjuet 14 studenter med dysleksi, ADHD eller autisme. Ingen av dem oppfattet seg selv som personer med funksjonsnedsettelse. Flere brukte lang tid på å søke om hjelp – nettopp fordi informasjonen på nettsidene ikke traff. 

De visste rett og slett ikke at de hadde rett til tilrettelegging. Det var også uklart hvordan de skulle gå frem.

Rygg og Håberg tolker dette som at selv når informasjon er såkalt tilgjengelig, er den ikke nødvendigvis det i praksis. Språk, innhold og struktur må være tilpasset målgruppens behov for at informasjonen skal virke etter hensikten.

Hva nå?

Forskerne bak prosjektet ønsker ikke å rette pekefinger mot enkeltinstitusjoner. De ønsker å åpne øynene for hvordan god informasjon kan utgjøre en forskjell. 

Målet er å bidra til et mer inkluderende utdanningssystem. De vil at alle studenter – uavhengig av behov – vet hva de har rett på og hvordan de kan få det.

Referanser:

Kari Eldby Rygg, Liv Ingrid Aske Håberg: Tilrettelegging i høyere utdanning for studenter med funksjonsnedsettelser. Tidsskrift for velferdsforskning, 2025. Doi.org/10.18261/tfv.28.1.4

Kari E. Rygg, Liv I.A. Håberg og Beate Farstad: Tilrettelegging på eksamen for studenter med funksjonsnedsettelser. Nordisk tidsskrift for utdanning og praksis, 2024. Doi.org/10.23865/up.v18.6305

Artikkelen er produsert og finansiert av NLA Høgskolen

NLA Høgskolen er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse sakene fra NLA Høgskolen:

• 

  Elever i et krysspress: Må navigere mot et ukjent mål

• 

  Skal du bli mattelærer og strever med matematikken? Nå er det hjelp å få

• 

  Bør klima-aktivister slutte med skremselstaler?

• 

  Når flygel blir vitenskap

• 

  Vil trene opp studentenes etiske bevissthet

Les flere saker laget av NLA Høgskolen her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER