1. Hvor stor del av BNP bør Norge bruke på forskning, og når bør dette målet være nådd?

RV mener at det langsiktige målet må være fem prosent av BNP på forskning i et 20-årsperspektiv. RV ønsker at et skal innføre tre prosent av BNP innen 2020.

Men RV mener at Stortingets mål om at kun en tredjedel av dette skal finansieres av staten er et alt for defensivt mål. Vi mener at staten og det offentlige må inn med minst 50 prosent av finansieringen.

2. Hvordan bør norsk forskningsinnsats fordeles mellom næringslivet og det offentlige?

RV mener at det offentlige skal bære hovedfinansieringen av forskningen. RV mener at det er den enste muligheten vi har for å sikre den frie grunnforskningen.

Vi ønsker at større deler av forskningemidlene skal finansieres ved rammeoverføringer til forsknings- og utdanningsinstitusjonene.

I tillegg vil vi minke makten til Forskningsrådet, og sikre forskerne selv større innflytelse på forskningens utvikling og styring.

3. Er det norske utdanningssystemet godt nok, eller er det spesielle tiltak som bør settes i verk?

Det norske utdanningssystemet er ikke godt nok. I grunnskolen trenger en større ressurser og flere lærere for å høyne kvaliteten. En av de store utfordringene for de forskningsbaserte institusjonene vil bli å legge til rette for den store etter- og videreutdanningsreformen som lærerne må gjennom.

RV mener at kvalitetsreformen i høyere utdanning er feilslått. Den står for en markedstilpasset og strømlinjeformet utdanningsretning og kunnskapssyn, som ikke har noe med forskningsbasert undervisning å gjøre.

Studentene er omgjort fra søkende og tenkende individer til vekttallsprodusenter av reprodusert tankegods. RV vil forandre utdanningssystemet, vi vil reversere en del av den såkalte kvalitetsreformen og legge større vekt på forskningsbasert undervisning, tid som faktor i egen læringsprosess og muligheten til individuell fordypning.

4. De siste årene har vist en lav interesse for realfag, og spesielt blant jenter. Mener du dette krever tiltak, og i så fall hvilke?

På midten av 1990-tallet ble det innført en egen handlingsplan for jenter og realfag. Da resultatene begynte å virke, skrinla en hele reformen.

RV vil ha en ny handlingsplan for jenter i realfagene. Framfor alt må vi sikre en rekruttering. Det er flere tiltak som bør settes i gang, blant annet må kommunene sikres overføringer fra staten som sikrer at de har råd til å utføre forsøk i realfagene.

En må ha flere timer i realfag i skolen og en bør i større grad satse på offentlig finansierte vitensentre og andre populærvitenskapelige sentre der barn og ungdom kan utforske fantasien.

På universitet og høyskoler bør en vurdere øremerking av plasser og særskilte stipender til kvinner som velger realfag. I tillegg bør øremerking av stillinger og opprettelse av flere stipendiatstillinger og postdok-stillinger opprettes for å bedre rekrutteringen generelt.

5. Hvilke områder eller fagfelt i norsk forskning bør styrkes?

RV mener at det i hovedsak er den frie grunnforskningen vi bør styrke. RV ønsker i tillegg å benytte noe av oljefondet til et forsknings-, nærings- og industriutviklingsfond for å videreutvikle ny næring og industri.

For RV er det særlig viktig at vi øker forskningsinnsatsen innenfor energifeltet og de områdene hvor Norges naturlige forutsetninger tas i bruk, som fisk, vannkraft, bølger, sol og vind.

I tillegg ønsker RV at Norge har et særlig ansvar for forskning på nordområdene, vann, klimaforskning og forskning i samarbeid med land i den tredje verden for å hjelpe dem med en kompetanseheving.

6. Er formidlingen av forskning god nok? Eventuelt hvilke tiltak bør settes i verk?

Nei, formidlingen er ikke god nok. Forskningsformidlingen er ofte preget av interne fagdiskusjoner, og er for innadvendt både mot fagmiljøer og innenfor institusjonene.

RV mener at det må en holdningsendring til blant forskere og institusjoner, og at det kanskje bør vurderes “gulrot-ordninger” som vil tilrettelegge for økt fokus på forskningsformidling.

I de senere år har populærvitenskapelige program vært en stor suksess på NRK. Dette arbeidet bør videreføres, og politikerne burde kanskje i ennå større grad sende signaler om viktigheten av breddekringkastingen knyttet til forskningsformidling.

I større grad burde også det legges opp til besøk på institusjonene av elever og lærere.

7. Hvilke etiske retningslinjer bør være styrende for hva man kan forske på i Norge?

RV mener at en må ha klare etiske retningslinjer på hva en kan forske på i Norge og at disse retningslinjene i all hovedsak er gode.

Vi ønsker en liberalisering av bioteknologiloven når det kommer til forskning på stamceller og befruktede egg. I tillegg mener RV at det er viktig at det opparbeides gode rutiner for “varslere” og det gjøres kjent hvor en kan si i fra.

En bør vurdere om også denne varslingstjenesten for varslere/whistleblowers bør underlegges Økokrim.

8. Bør det gjøres lettere å være gründer/innovatør i Norge - og hva kan gjøres for å få dette til?

RV ønsker å bruke deler av oljefondet på et forsknings,- nærings- og industriutviklingsfond. Det bør være en offentlig oppgave å sørge for infrastruktur som legger til rette også for gründere og innovatører.

En kan for eksempel se for seg samarbeid med tunge offentlige forskningsinstitusjoner og andre offentlige instanser.

Det er også viktig at trygde- og skatteregler tar høyde for at folk som jobber i egen bedrift (små og mellomstore bedrifter) blir belønnet i et system hvor de pløyer eventuelt overskudd inn igjen i bedriften, men blir skattelagt hardere dersom de tar ut aksjeutbytte.

9. Trengs tiltak for å legge forholdene til rette for ansettelser av kvinner og minoriteter ved universiteter og forskningsinstitusjoner?

Ja. RV ønsker at en skal benytte seg både av øremerking og av radikal kjønnskvotering. I forhold til minoriteter mener RV at alle som er kvalifisert for stillingene som utlyses må innkalles til intervju.

Det er også viktig at alle stillinger reelt sett blir utlyst, og at for eksempel ansettelsesstopp ikke brukes mot nye søkergrupper, men bare ivaretar interessene til de som er inne i systemet.

10. Er antall norske universiteter - og kvaliteten på dem - riktig i dag? Hva bør eventuelt endres?

RV har ikke vedtatt hvor mange universiteter vi bør ha i Norge, men utgangspunktet må være at vi har institusjoner med tilstrekkelig bredde og tyngde innefor forskningsfeltet.

Det er ikke et viktig prinsipp for oss hva institusjonene heter, men at de har driftsrammer og faglig bredde som gjør det mulig å ha toppkompetente fagmiljø. Dette fordrer institusjoner med en viss størrelse og forutsigbar rammefinansiering.