Verdens første DNA-vaksine for laks er nå godkjent for bruk i Canada. Men norske myndigheter er restriktive. Vaksinen vil til helgen bli presentert på en stor internasjonal konferanse i Oslo.
Ved tradisjonell vaksinering tilfører man mennesker eller dyr en dose av en død eller svekket mikroorganisme for å “lære opp” immunforsvaret til å bekjempe det samme smittestoffet dersom det skulle angripe i levende “vill” tilstand.
Immunforsvaret blir satt i beredskap, og dersom kroppen angripes av de fiendtlige mikroorgansimene senere, vil den kjenne dem igjen og gå til motangrep.
- Vaksiner må ha noen viktige egenskaper, blant annet stimulere effektiv beskyttelse og ikke ha uønskede bivirkninger. De må dessuten ha god holdbarhet og kunne gis på en hensiktsmessig måte. Ny teknologi åpner for muligheter til å produsere bedre vaksiner, sier seksjonsleder Tore Tollersrud ved Veterinærinstituttet.
"Tore Tollersrud, seksjonsleder ved Veterinærinstituttet"
Skreddersydde vaksiner
Tradisjonelle vaksinestammer er enten naturlig forkommende mutanter av mikroorganismer, eller varianter oppstått etter fysisk eller kjemisk påvirkning i laboratoriet.
En risiko ved dette er at mikroorganismen i vaksinen ikke er ødelagt eller svekket nok og dermed kan forårsake sykdom. Eller motsatt, at smittestoffet er så ødelagt eller svekket at det ikke gir noen immunreaksjon i det hele tatt.
Etter “genrevolusjonen” er det utviklet teknikker til å manipulere bakterier og virus slik at man kan lage vaksiner som treffer mer direkte i forhold til den sykdommen man vil bekjempe.
- Vi snakker her om vaksiner hvor man for eksempel bruker et ufarlig virus som bærer av fremmende gener. I dette viruset “limer” man så inn gener kopiert fra en sykdomsfremkallende mikroorganisme ved hjelp av genteknologi. Genene uttrykker så en bit av den farlige mikroorgansimen. Denne delen gir ikke sykdom, men stimulerer til beskyttende immunitet, sier Tollersrud.
En variant av dette er DNA-vaksine. Her bruker man ikke virus som bærer av smittestoffgener, men sprøyter arvestoffet direkte inn i organismen.
- Teknologien gjør det også mulig å skreddersy vaksiner for applikasjon på slimhinner i nesehule eller tarm.
- I nesen er temperaturen et par grader lavere enn i resten av kroppen. Her er det i dag praktisk mulig å skreddersy vaksiner som bare er aktive ved 35-36 grader, og på den måten lage en levende vaksine som bare kan overleve i øvre luftveier.
- Slik kan man få lokal slimhinneimmunitet og beskyttelse mot infeksjon i luftveiene, uten at vaksinestammen sprer seg til resten av kroppen, sier Tollersrud.
Rabies
Rabies er en sykdom hvor man har utviklet en åtevaksine basert på levende genmodifiserte organismer. Den inneholder ikke rabiesviruset, men et vacciniavirus som har fått et gen som koder for produksjon av et overflateprotein fra rabiesviruset (glycoprotein G).
- Når en rev spiser vaksinen vil det danne antistoffer mot glycoprotein G og bli beskyttet mot rabies, sier Tollersrud.
Til nå er flere titalls millioner doser av denne vaksinen spredt og gjort at rabies nesten er utryddet i Vest-Europa.
Selv om mange vil se på genmodifiserte vaksiner som en effektiv måte å bekjempe sykdom, har debatten på området høy temperatur, og myndighetene er restriktive.
- Kan arvestoffet for eksempel gå over i dyrenes avkom, og i verste fall - når det gjelder dyr som produserer mat - gå over i konsumentene og påvirke deres arveanlegg?
Annonse
- Det siste er i hvert fall usannsynlig, men bare det at slike spørsmål stilles, er problematisk, sier Tollersrud.
Godkjente DNA-vaksiner
Hva skjer når modifiserte gener brukes i en vaksine og injiseres og tas opp i et dyr? Blir dyret å regne som genmodifisert?
Dagens strenge norske genteknologilov kan tolkes som et ja på det spørsmålet, mens det i andre land vil være andre oppfatninger.
I Canada har legemiddelmyndighetene gitt godkjenning til bruk av en DNA-vaksine mot den alvorlige virussykdommen infeksiøs haematopoietisk nekrose hos laksefisk, og USA har nylig gitt godkjenning til en DNA-vaksine mot West Nile feber hos hest.
Problemstillingene rundt bruk av vaksiner basert på genteknologi og en rekke andre spørsmål i tilknytning til bruk av vaksiner, vil bli drøftet på konferansen av internasjonale eksperter på området.
